«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 52. bok — 1 Tessalonikerne

Skribent: Paulus

Sted skrevet: Korint

Fullført: ca. 50 e. Kr.

Omspenner: Ubestemt

Denne og den etterfølgende artikkel er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

1. a) Hva var grunnen til at 1 Tessalonikerne ble skrevet? b) Når var dette, og hvordan utmerker dette brevet seg?

DET var omkring år 50, mens apostelen Paulus var på sin annen misjonsreise, at han besøkte den makedoniske byen Tessalonika og opprettet en kristen menighet der. Mindre enn et år senere, mens Paulus var i Korint sammen med Silvanus (kalt Silas i Apostlenes gjerninger) og Timoteus, følte han seg tilskyndt til å skrive sitt første brev til tessalonikerne for å trøste dem og bygge dem opp i troen. Dette gjorde han i slutten av år 50 eller i begynnelsen av år 51. Dette brevet utmerker seg ved at det sannsynligvis er det første av Paulus’ skrifter som ble en del av den bibelske kanon, og muligens med unntagelse av Matteus’ evangelium er det den første bok i de kristne greske skrifter som ble skrevet.

2. Hvilke beviser har vi for at Paulus skrev dette brevet, og for at det er autentisk?

² Det foreligger utallige beviser for at brevet er autentisk og pålitelig. Paulus nevner selv at det er han som har skrevet det, og det er i harmoni med resten av det inspirerte Ord. (1 Tess. 1: 1; 2: 18) Brevet er nevnt ved navn i mange av de eldste fortegnelser over de inspirerte skrifter, innbefattet Muratoris fragment.a Det blir enten sitert fra boken eller henvist til den i skriftene til den første kristne tids skribenter, deriblant Irenaeus (ca. 170 e. Kr.), som nevner den ved navn. Chester Beatty Papyrus nr. 2, som skriver seg fra begynnelsen av det tredje århundre, inneholder i Tessalonikerne, og en annen papyrus fra det tredje århundre (P³⁰), som nå finnes i Gent i Belgia, inneholder fragmenter av både i og 2 Tessalonikerne.b

3, 4. Hva skjedde på grunn av de resultater Paulus oppnådde i tjenesten i Tessalonika?

³ Ved å kaste et blikk på den korte historien til menigheten i Tessalonika før dette brevet ble skrevet, vil vi bedre kunne forstå hvorfor Paulus viste så stor omsorg for brødrene i denne byen. Helt fra menigheten ble opprettet, ble den utsatt for stor forfølgelse og motstand. I Apostlenes gjerninger, kapittel 17, forteller Lukas om at Paulus og Silas kom til Tessalonika, «hvor jødene hadde en synagoge». På tre sabbatsdager forkynte han for dem ved å holde samtaler med dem ut fra skriftene, og det er ting som tyder på at han oppholdt seg der enda lenger, for han hadde tid til å begynne å utøve sitt håndverk og framfor alt til å opprette og organisere en menighet. — 1 Tess. 2: 9; 1: 6, 7.

⁴ Apostlenes gjerninger 17: 4—7 forteller på en levende måte om virkningen av apostelens forkynnelse i Tessalonika. Jødene, som var misunnelige på Paulus på grunn av de resultater han oppnådde i den kristne tjeneste, fikk med seg en pøbelflokk og satte byen i røre. De trengte fram imot Jasons hus og slepte Jason og noen av de andre brødrene fram for by-dommerne og ropte: «Disse som oppvigler hele verden, er også kommet hit, og Jason har tatt imot dem; og alle disse gjør stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge.» Jason og de andre måtte stille sikkerhet før de ble løslatt. Av hensyn til brødrene i menigheten og av hensyn til Paulus’ og Silas’ personlige sikkerhet ble Paulus og Silas samme natt sendt av sted til Berøa. Men det var nå blitt opprettet en menighet i Tessalonika.

5. Hvordan viste Paulus at han hadde omsorg for og var interessert i menigheten i Tessalonika?

⁵ Jødene forfulgte imidlertid Paulus til Berøa og truet med å stoppe hans forkynnelse der også. Paulus dro da videre til Aten i Hellas. Men han lengtet etter å få vite hvordan hans brødre i Tessalonika hadde det, og forsøkte to ganger å vende tilbake dit, men begge gangene ’hindret Satan ham’. (1 Tess. 2: 17, 18) Han var fylt av omsorg for den nye menigheten og var klar over at den var utsatt for mange vanskeligheter, og han sendte derfor Timoteus tilbake til Tessalonika for at han skulle trøste brødrene og gjøre dem mer faste i troen. Timoteus kom tilbake med en oppmuntrende rapport, og Paulus ble meget glad da han fikk høre om deres standhaftighet og ulastelighet under voldsom forfølgelse. De var nå blitt et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia. (1 Tess. 1: 6—8; 3: 1—7) Paulus var takknemlig mot Jehova på grunn av deres trofasthet og utholdenhet, men han var samtidig klar over at hvis de skulle kunne fortsette å gå framover mot modenhet, trengte de ytterligere hjelp og veiledning. Mens han var sammen med Timoteus og Silvanus i Korint, skrev han derfor det første brev til tessalonikerne.

INNHOLDET AV 1 TESSALONIKERNE

6. Hva roser Paulus tessalonikerne for?

⁶ Tessalonikerne var et eksempel for andre troende (1: 1—10). Paulus begynner sitt brev til tessalonikerne med å rose dem for deres virksomhet i troen, deres arbeid i kjærligheten og deres tålmod i håpet. Det gode budskap som var blitt forkynt blant dem, hadde ikke kommet til dem bare i ord, men ’i kraft og stor fullvisshet’. De hadde fulgt Paulus’ og de andre brødrenes eksempel. De hadde tatt imot ordet «med glede i den Hellige Ånd», og de var selv blitt et forbilde eller eksempel for alle de troende i Makedonia og Akaia og til og med enda lenger borte. De hadde vendt seg fullstendig fra avgudene «for å tjene den levende og sanne Gud og vente på hans Sønn fra himlene». — 1: 5, 6, 9, 10.

7. Hvilken innstilling hadde Paulus og de som var med ham, lagt for dagen mens de var blant tessalonikerne, og hva hadde de formant dem til?

⁷ Paulus’ kjærlige omsorg for tessalonikerne (2: 1—3: 13). Etter at Paulus og de som var med ham, var blitt mishandlet i Filippi, hadde de fått frimodighet til å forkynne for tessalonikerne. Dette hadde de ikke gjort for å tekkes mennesker, og de hadde heller ikke kommet med smigrende ord eller søkt ære av mennesker, men, som Paulus sier: «Vi var milde iblant eder: liksom en mor varmer sine barn ved sitt bryst, således ville vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære.» (2: 7, 8) De formante dem stadig, slik som en far formaner sine barn, og ba dem vandre verdig for Gud, som kalte dem til sitt rike og sin herlighet.

8. Hvordan var de blitt til heder for Paulus, og hva ber han om på deres vegne?

⁸ Paulus roser dem fordi de tok imot det gode budskap som det det er, nemlig «Guds ord». De er ikke de eneste som er blitt forfulgt av sine egne landsmenn, for de som først kom til troen i Judea, hadde lidt det samme av jødene. Paulus, som var interessert i deres ve og vel, hadde ved to anledninger villet besøke dem, men Satan hindret ham. For Paulus og hans medarbeidere var brødrene i Tessalonika en hederskrans, deres ’ære og glede’. (2: 13, 20) Ettersom Paulus hadde et sterkt ønske om å høre fra dem, sendte han Timoteus til Tessalonika for å styrke dem og formane dem om deres tro. Men nå hadde Timoteus kommet tilbake med godt budskap om deres tro og kjærlighet, og dette var til trøst og glede for apostelen. Paulus takker Gud og ber at han må gi dem rikdom, ja, overflod av kjærlighet til hverandre, og at de må være «ulastelige i hellighet» for Gud Faderen, når Herren Jesus kommer. — 3: 13.

9. Hva skriver Paulus til dem angående helligelse og det å elske hverandre?

⁹ Å tjene i helligelse og ære (4: 1—12). Paulus roser tessalonikerne fordi de vandrer slik at de kan tekkes Gud, og oppfordrer dem til å gjøre ytterligere framskritt i denne henseende. Enhver bør vite «å finne seg sin egen make, i helligelse og ære, ikke i lystens brynde». Ingen bør gjøre sin bror urett. Gud hadde ikke kalt dem «til urenhet, men til helliggjørelse. Den altså som ringeakter dette, han ringeakter ikke et menneske, men Gud». (4: 4, 5, 7, 8) Paulus roser dem fordi de viser hverandre kjærlighet, og oppfordrer dem til å gjøre dette i enda større utstrekning, til å sette sin ære i å leve stille, ta vare på sine egne ting og arbeide med sine hender, for de må omgås sømmelig med «dem som er utenfor». — 4: 12.

10. Hvilken innstilling bør brødrene ha med hensyn til dem som har sovnet inn i døden?

¹⁰ Oppstandelseshåpet (4: 13—18). Med hensyn til dem som sover i døden, må ikke brødrene sørge slik som de som ikke har håp. Så sant de tror at Jesus oppsto, skal Gud ved Jesus oppreise dem som har sovnet inn i døden. Når Herren kommer, skal han stige ned fra himmelen med et bydende rop, «og de døde i Kristus skal først oppstå». Deretter skal de som lever, «rykkes i skyer opp i luften for å møte Herren», og så skal de alltid være med Herren. — 4: 16, 17.

11. Hvorfor bør tessalonikerne våke, og hva bør de fortsette å gjøre?

¹¹ Å våke mens Jehovas dag nærmer seg (5: 1—28). «Herrens [Jehovas, NW] dag kommer som en tyv om natten.» Når menneskene sier: «Fred og ingen fare!», kommer det en brå undergang over dem. Paulus oppfordrer derfor tessalonikerne til å våke som «lysets barn og dagens barn», til å være edrue og være ikledd «troens og kjærlighetens brynje og med håpet om frelse som hjelm». (5: 2, 3, 5, 8) De bør nå fortsette å formane hverandre og bygge hverandre opp. Ja, de bør alle «i kjærlighet påskjønne dem særlig meget» som arbeider hardt og har ledelsen iblant dem. På den annen side må de påminne de uskikkelige, hjelpe de skrøpelige og være langmodige mot alle. Ja, Paulus skriver at de ’alltid må legge vin på det som godt er, mot hverandre og mot alle’. — 5: 13, 15, vers 13 fra NW.

12. I forbindelse med hva gir Paulus til slutt råd, og hvordan avslutter han sitt brev?

¹² Til slutt kommer Paulus med råd i forbindelse med en rekke betydningsfulle ting. Han skriver: ’Vær alltid glade. Be uavlatelig. Takk for alt. Slokk ikke åndens ild. Forakt ikke profetord. Forviss dere om alle ting; hold fast på det som er godt. Avhold dere fra enhver form for ondskap.’ (5: 16—22, NW) Han ber så at fredens Gud selv må hellige dem helt igjennom, og at deres ånd, sjel og legeme må bevares ulastelige ved Herren Jesu Kristi komme. Han slutter brevet med kjærlige hilsener og tar det løfte av dem at de lar brevet bli lest opp for alle brødrene.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

13. Med hensyn til hva hadde Paulus og hans medtjenere vært et enestående eksempel, og hvilken virkning vil det at tilsynsmannen legger kjærlighet for dagen, ha på menigheten?

¹³ I dette brevet viser Paulus hvilken kjærlig omsorg han har for brødrene. Han og hans medtjenere hadde satt et enestående eksempel ved å vise inderlig kjærlighet. De hadde ikke bare vært villige til å gi sine elskede brødre i Tessalonika Guds evangelium, men de hadde til og med vært villige til å gi sitt eget liv for dem. Måtte enhver tilsynsmann bestrebe seg på å knytte slike kjærlige bånd med sin menighet! En slik kjærlighet vil anspore alle til å vise hverandre kjærlighet, noe også Paulus viste da han sa: «Og eder gi Herren rikdom og overflod av kjærlighet til hverandre og til alle, liksom vi har den til eder.» Denne kjærlighet, som kommer til uttrykk overalt blant Guds folk, er meget oppbyggende. Den styrker hjertene, «så de blir ulastelige i hellighet for vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige». Den skiller de kristne ut fra en fordervet og umoralsk verden og får dem til å vandre i helligelse og ære, slik at de kan tekkes Gud. — 1 Tess. 3: 12, 13; 2: 8; 4: 1—8.

14. Hvordan er dette brevet et utmerket eksempel på det å gi råd på en taktfull og kjærlig måte?

¹⁴ Dette brevet er et utmerket eksempel på det å gi råd på en taktfull og kjærlig måte i den kristne menighet. Selv om brødrene i Tessalonika var nidkjære og trofaste, var det ting som de trengte å rette på. I hvert tilfelle roser imidlertid Paulus dem for deres gode egenskaper. Da han for eksempel advarer dem mot moralsk urenhet, roser han dem først fordi de vandrer slik at de kan tekkes Gud, og formaner dem så til å gjøre det «enn mer», til å vinne seg sin egen make, i helligelse og ære. Etter at han har rost dem på grunn av deres broderkjærlighet, formaner han dem til ’enn mer å gjøre framgang den’, til å ta vare på sine egne ting og til å omgås sømmelig med dem som er utenfor. På en taktfull måte oppfordrer Paulus sine brødre til å legge vin på «det som godt er, mot hverandre og mot alle». — 1 Tess. 4: 1—7, 9—12; 5: 15.

15. Hva er det som tyder på at Paulus frimodig forkynte om Riket da han var i Tessalonika, og hvilke gagnlige råd ga han i denne forbindelse?

¹⁵ Ved fire anledninger kommer Paulus inn på Jesu Kristi «komme» eller «nærvær» (NW) Tessalonikerne som nylig var blitt kristne, var tydeligvis meget interessert i dette emnet. Mens Paulus var i deres by, hadde han uten tvil forkynt frimodig om Jesu rike. Det er noe den anklagen som ble rettet mot ham og dem som var med ham, tyder på: «Disse gjør stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge.» (Ap. gj. 17: 7; 1 Tess. 2: 19; 3: 13; 4: 15; 5: 23) Brødrene i Tessalonika hadde satt sitt håp til Riket. De trodde på Gud, og de ventet på at «hans Sønn fra himlene, som han oppvekte fra de døde, Jesus,» skulle fri dem fra den kommende vrede. Alle som i vår tid setter sitt håp til Guds rike, trenger også å gi akt på de gagnlige råd som finnes i det første brev til tessalonikerne. De må også ha overflod av kjærlighet, styrke sitt hjerte og være ulastelige, slik at de kan fortsette ’å vandre verdig for Gud, som har kalt dem til sitt rike og sin herlighet’. — 1 Tess. 1: 8, 10; 3: 12, 13; 2: 12.

[Fotnoter]