Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w71 15.7. s. 334–336
  • Bibelens 51. bok — Kolossenserne

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Bibelens 51. bok — Kolossenserne
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1971
  • Underoverskrifter
  • INNHOLDET AV KOLOSSENSERNE
  • HVORFOR DEN ER NYTTIG
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1971
w71 15.7. s. 334–336

«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 51. bok — Kolossenserne

Skribent: Paulus

Sted skrevet: Roma

Fullført: ca. 60—61 e. Kr.

Omspenner: Ubestemt

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

1. Hvor lå byen Kolossæ?

TO MENN forlot Efesos og dro østover gjennom Lilleasia langs elven Meander (Menderes). Da de nådde sideelven Lykos i Frygia, dreide de av mot sørøst og fulgte elven opp gjennom en dal som var omgitt av fjell. Foran dem lå det vakre, fruktbare gressganger med store fårehjorder. (Produkter av ull var en stor inntektskilde i området.a) Da de dro videre opp gjennom dalen, hadde de til høyre for seg den rike byen Laodikea, som var romernes administrasjonssenter for området. Til venstre for seg, på den andre siden av elven, kunne de se Hierapolis, som var berømt for sine templer, sine medisinske bad og sine lystige former for underholdning. Det var en kristen menighet i begge disse byene og også i den lille byen Kolossæ, som lå om lag 16 kilometer lenger oppe i dalen.

2. a) Hvem var de to menn som Paulus sendte til Kolossæ? b) Hva vet en om menigheten i Kolossæ?

2 Kolossæ var disse menns bestemmelsessted. De var begge kristne. I det minste en av dem var godt kjent i dette området, ettersom han var fra Kolossæ. Hans navn var Onesimus, og han var en trell som vendte tilbake til sin herre, som var et medlem av menigheten der. Onesimus’ reisefelle var Tykikus, en fri mann, og begge var utsendinger fra apostelen Paulus og hadde med seg fra ham et brev som var stilt til de «troende brødre i Kristus i Kolossæ». Så vidt vi vet, besøkte Paulus aldri Kolossæ. Menigheten, som hovedsakelig besto av ikke-jøder, ble antagelig opprettet av Epafras, som hadde arbeidet blant dem, og som nå var sammen med Paulus i Roma. — Kol. 1: 2, 7; 4: 12.

3. Hva framgår av selve brevet med hensyn til hvem det er som har skrevet det, når det ble skrevet, og hvor det ble skrevet?

3 Det er apostelen Paulus som har skrevet dette brevet, noe han selv sier i både de innledende og de avsluttende ord. (Kol. 1: 1; 4: 18) Avslutningen hans viser også at han skrev det fra et fengsel. Dette må ha vært under hans første fengselsopphold i Roma, i årene 59—61, da han skrev en rekke oppmuntrende brev, og brevet til kolossenserne ble sendt sammen med brevet til Filemon. (Kol. 4: 7—9; Filem. 10, 23) Det ser ut til at det ble skrevet omtrent samtidig som brevet til efeserne, ettersom mange tanker og uttrykk er de samme i begge disse brevene.

4. Hva er det som viser at brevet er ekte?

4 Det er ingen grunn til å tvile på at brevet til kolossenserne er autentisk. Det at det finnes sammen med andre av Paulus’ brev i Chester Beatty Papyrus nr. 2 (opprinnelig en kodeks) fra det tredje århundre, viser at de første kristne godtok det som et av Paulus’ brev. Dets ekthet blir bekreftet av slike autoriteter fra den første kristne tid som bekrefter at de andre av Paulus’ brev er autentiske.

5. a) Hva var det som fikk Paulus til å skrive til kolossenserne? b) Hva understreker brevet?

5 Hva var det som fikk Paulus til å skrive et brev til kolossenserne? For det første skulle Onesimus tilbake til Kolossæ. Epafras hadde nylig sluttet seg til Paulus, og det han sa angående forholdene i Kolossæ, bidro uten tvil ytterligere til at brevet ble skrevet. (Kol. 1: 7, 8; 4: 12) Det var en bestemt fare som truet den kristne menighet der. Religionene på den tiden var i ferd med å gå i oppløsning, og nye religioner ble til stadighet dannet ved at deler av gamle religioner ble smeltet sammen. Det var hedenske filosofier angående askese, spiritisme og botsøvelser, og disse sammen med den jødiske skikk å avholde seg fra forskjellig slags mat og helligholde forskjellige dager kan ha påvirket noen i menigheten. Hva nå enn problemet måtte ha vært, lot det til å være tilstrekkelig grunn til at Epafras foretok den lange reisen til Roma for å besøke Paulus. At menigheten som et hele ikke var utsatt for øyeblikkelig fare, framgår imidlertid av Epafras’ oppmuntrende rapport angående deres kjærlighet og standhaftighet. Da Paulus mottok denne meldingen, kom han med et kraftig forsvar for nøyaktig kunnskap og ren tilbedelse ved å skrive dette brevet til menigheten i Kolossæ. Det understreket den gudgitte og opphøyde stilling Kristus har, og imøtegikk derved hedensk filosofi, tilbedelse av engler og jødiske overleveringer.

INNHOLDET AV KOLOSSENSERNE

6. a) Hva ber Paulus om for kolossenserne? b) Hva redegjør Paulus for med hensyn til Jesu stilling og tjeneste i forbindelse med menigheten?

6 Ha tro på Kristus, menighetens hode (1: 1—2: 7). Etter å ha kommet med de innledende hilsener fra Timoteus og seg selv takker Paulus Gud for kolossensernes tro på Kristus og for deres kjærlighet. De har fått kjennskap til Guds ufortjente godhet som følge av at Epafras har forkynt det gode budskap blant dem. Etter at Paulus har fått høre om dem, har han ikke holdt opp med å be om at de må bli fylt med «den nøyaktige kunnskap om hans vilje i all visdom og åndelig innsikt, så [de] kan vandre verdig for Jehova» og «holde fullstendig ut og være langmodige med glede». (1: 9—11, NW) Faderen har befridd dem og satt dem over i «sin elskede Sønns rike». Sønnen er et bilde av den usynlige Gud, og alle ting er blitt skapt ved ham og til ham. Han er menighetens hode og den førstefødte av de døde. Ved hans blod har Gud villet forlike alle ting med seg selv, ja, også kolossenserne som en gang var fremmede for ham, ’så sant de blir ved i troen’. — 1: 13, 23.

7. Hva er det Paulus forkynner, og i hvilken hensikt?

7 Paulus gleder seg over å utfylle Kristi lidelser til gagn for menigheten, hvis tjener han ble. Hensikten med at han ble det, var å fullføre Guds ord angående ’den hemmelighet, hvis rike herlighet Gud nå har villet kunngjøre for sine hellige’. ’Det er Kristus vi forkynner,’ sier Paulus, ’idet vi formaner og lærer med all visdom for å framstille hvert menneske fullkomment [fullstendig, NW] i Kristus.’ — 1: 27, 28.

8. Hvorfor strider Paulus for sine brødre?

8 Den strid Paulus har for kolossenserne, laodikeerne og andre, strider han for at de skal bli trøstet og knyttet sammen i kjærlighet og nå fram til en nøyaktig «kunnskap om Guds hemmelighet, det er Kristus, i hvem alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult til stede». Han ønsker ikke at noen skal dåre dem ved lokkende tale, men at de skal vandre med Kristus, så de blir «rotfestet og blir oppbygd i ham og faste i troen». — 2: 2, 3, 7.

9. Hvilken dyrkelse advarer Paulus mot, og hvorfor må ikke kolossenserne holde loven?

9 Vær døde hva kjødets gjerninger angår, men levende for Kristus (2: 8—4: 18). Paulus kommer nå med en advarsel: «Se til at det ikke må være noen som gjør eder til sitt rov ved verdslig visdom og tomt bedrag, etter menneskenes lære.» De var døde i sine overtredelser og sitt kjøds forhud, men Gud har gjort dem levende med Kristus ved å utslette skyldbrevet, loven, som var imot jødene. «La derfor ingen dømme eder,» sier Paulus, med hensyn til loven og dens forordninger, for disse ting er bare en skygge av virkeligheten, Kristus. Hvis de er avdød med Kristus fra verdens barnelærdom eller begynnelsesgrunner (NW), hvorfor underkaster de seg da slike bud som «Ta ikke! smak ikke! rør ikke!» og følger menneskenes befalinger og lærdommer? Hverken en selvvalgt dyrkelse, falsk ydmykhet eller mishandling av legemet er av noen verdi når det gjelder å bekjempe kjødets lyster. — 2: 8, 16, 21.

10. Hvordan kan en søke det som er der oppe, og ikle seg den nye personlighet?

10 Paulus gir derimot følgende råd: «Søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd! La eders hu stå til det som er der oppe, ikke til det som er på jorden!» Dette kan de gjøre ved å avkle seg det gamle menneske og iføre seg det nye menneske eller den nye personlighet, som på grunn av nøyaktig kunnskap ikke gjør forskjell på jøde og greker, ettersom «Kristus er alt og i alle». Det betyr at de «som Guds utvalgte» må ikle seg de ømme egenskaper barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og langmodighet. Apostelen sier: «Som Jehova villig har tilgitt dere, må også dere tilgi. Men ikle dere i tillegg til alt dette kjærligheten, for den er et fullkomment enhetens bånd.» (NW) Både i ord og i gjerning bør de ’gjøre alt i den Herre Jesu navn, idet de takker Gud Fader ved ham’. — 3: 1, 2, 11—14, 17.

11. a) Hvilke råd blir gitt angående forholdet i hjemmet og andre forhold? b) Hvilke hilsener blir overbrakt i avslutningen?

11 Hva forholdene i hjemmet angår, må hustruene underordne seg under sine menn og mennene elske sine hustruer. Barna må adlyde foreldrene, og fedrene må ikke oppegge sine barn. Tjenerne må være lydige mot sine herrer, idet de frykter Jehova, og herrene må handle rettferdig overfor sine tjenere. Alle bør være vedholdende i bønnen og omgås i visdom med dem som er utenfor. Tykikus og Onesimus vil fortelle dem personlig om de forskjellige ting angående Paulus og hans medarbeidere for Guds rike. De sender hilsener til Kolossæ, og Paulus hilser også brødrene i Laodikea og ber om at de må utveksle de brevene han sender. Paulus skriver en hilsen til slutt med sin egen hånd: «Kom mine lenker i hu! Nåden være med eder!» — 4: 18.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

12. Hvilke forfriskende sannheter inneholder Paulus’ brev, og hvordan var det til gagn for menigheten?

12 Vi kan forestille oss hvor fort nyheten om at det hadde kommet to brødre fra Roma, ble kjent blant brødrene i Kolossæ. Med stor forventning kom de sammen, muligens i Filemons hus, for å høre Paulus’ brev bli opplest. (Filem. 2) Hvilke forfriskende sannheter det inneholdt om Kristi stilling og behovet for nøyaktig kunnskap! Hvor tydelig menneskers filosofi og jødiske overleveringer ble avslørt og Kristi fred og ord opphøyd! Her var det føde for sinn og hjerte til alle i menigheten, både tilsynsmennene, ektemennene, hustruene, fedrene, barna, herrene og tjenerne. Ja, her var det god veiledning til Filemon og Onesimus, som nå igjen skulle være herre og tjener. For en god hjelp brevet er for tilsynsmennene i deres bestrebelser for å bevare hjorden i den rette lære og øke dens verdsettelse av det privilegium som består i å arbeide helhjertet som for Jehova! Og de oppbyggende råd brevet til kolossenserne gir med hensyn til å frigjøre seg fra verdens trellbindende tenkemåte og handlinger, er også aktuelle for menigheten i dag. — Kol. 1: 9—11, 17, 18; 2: 8; 3: 15, 16, 18—25; 4: 1.

13. Hvilken formaning kommer Paulus med angående tekkelige ord, bønn og kristent samvær?

13 De kristne tjenere får en utmerket veiledning i Kolossenserne 4: 6: «Eders tale være alltid tekkelig, krydret med salt, så I vet hvorledes I bør svare enhver.» Tekkelige ord med sannhet virker tiltalende på interesserte mennesker og vil bli til evig gagn for dem. Den bønn som en årvåken kristen ber fra et takknemlig hjerte, vil føre til store velsignelser fra Jehova: «Vær vedholdende i bønnen, så I våker i den med takksigelse.» Og hvilken glede og oppbyggelse følger det ikke med det kristne samvær! ’Lær og forman hverandre,’ sier Paulus, ’og syng i eders hjerter for Gud.’ (Kol. 4: 2; 3: 16) Du vil også finne mange andre perler i form av sunn, praktisk veiledning når du undersøker brevet til kolossenserne.

14. a) Hvilken virkelighet blir framhevet I Kolossenserne? b) Hvordan blir håpet om Riket understreket?

14 Angående det å holde seg til loven sier brevet: «Disse ting er en skygge av det som skulle komme, men legemet [virkeligheten, NW] hører Kristus til.» (Kol. 2: 17) Det er denne virkeligheten som hører Kristus til, som blir framhevet i Kolossenserne. Brevet omtaler ofte det herlige håp som er gjemt i himlene for dem som er i forening med Kristus. (Kol. 1: 5, 27; 3: 4) Disse kan være meget takknemlige overfor Faderen for at han allerede har fridd dem ut av mørkets makt og satt dem over «i sin elskede Sønns rike». De er derved blitt underlagt ham som er «et bilde av Gud den usynlige, den førstefødte framfor enhver skapning; for i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten det så er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter». Han er fullstendig kvalifisert til å herske i rettferdighet i Guds rike. Paulus kommer derfor med følgende formaning til de salvede kristne: «Er I da oppreist med Kristus, da søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd!» — Kol. 1: 12—16; 3: 1.

[Fotnote]

a The Westminster Bible Dictionary av J. D. Davis, 1944, side 114.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del