«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»
Bibelens 53. bok — 2 Tessalonikerne
Skribent: Paulus
Sted skrevet: Korint
Fullført: ca. 51 e. Kr.
Omspenner: Ubestemt
1. Hvordan kan vi vite når og hvor det annet brev til tessalonikerne ble skrevet, og hva var det som fikk Paulus til å skrive dette brevet?
APOSTELEN Paulus skrev det annet brev til tessalonikerne like etter at han hadde skrevet det første. At det forholder seg slik, og at det annet brev også ble skrevet i Korint, framgår av at Silvanus og Timoteus igjen er med på å sende hilsener til menigheten i Tessalonika. Både Paulus, Silvanus og Timoteus var reisende tjenere i den første kristne menighet, og det er ikke noe som tyder på at alle tre var sammen igjen etter at de hadde vært sammen i Korint. (2 Tess. 1: 1; Ap. gj. 18: 5, 18) Innholdet i brevet og den måten Paulus skriver på, viser at han følte seg tilskyndt til straks å tilrettevise menigheten på grunn av at den hadde fått en urett oppfatning.
2. Hvilke beviser har vi for at dette brevet er autentisk?
2 Det finnes like mange beviser for at dette brevet er autentisk, som det finnes beviser for at 1 Tessalonikerne er det. Annen Tessalonikerne blir også sitert av Irenaeus og andre skribenter i den første kristne tid, deriblant Justinus martyr (ca. 140 e. Kr.), som sannsynligvis har det som står i 2 Tessalonikerne 2: 3, i tankene når han skriver om «syndens menneske». Brevet er oppført i de samme gamle fortegnelser som 1 Tessalonikerne. Selv om det nå ikke finnes i Chester Beatty Papyrus nr. 2, er det nesten sikkert at det var nedtegnet på de to første av de sju blad som mangler etter 1 Tessalonikerne.
3, 4. a) Hvilket problem hadde oppstått i menigheten i Tessalonika? b) Når og hvor ble brevet skrevet, og hva var Paulus’ hensikt med det?
3 Hva var hensikten med dette brevet? Av den veiledning Paulus gir tessalonikerne, forstår vi at noen i menigheten hevdet at Herrens komme var nær forestående, og at de forkynte sine spekulasjoner for andre og på den måten skapte ikke lite røre i menigheten. Det ser ut til at noen til og med brukte dette som en unnskyldning for ikke å arbeide og sørge for seg selv. (2 Tess. 3: 11) I sitt første brev hadde Paulus kommet inn på Herrens komme, og det hadde uten tvil ført til at når de som var opptatt med spekulasjoner i forbindelse med dette spørsmålet, hørte brevet bli lest opp, hadde de straks tatt det som sto der, til inntekt for sine teorier og på den måten fordreid Paulus’ ord og lagt en annen betydning i dem enn Paulus hadde gjort.
4 Det ser ut til at Paulus hadde fått vite om dette, muligens av den som leverte hans første brev til menigheten, og at han derfor var ivrig etter å korrigere tenkemåten til brødrene, som han hadde så stor kjærlighet til. I år 51 sendte derfor Paulus og hans to medarbeidere et brev fra Korint til menigheten i Tessalonika. Foruten at Paulus gjør brødrene oppmerksom på deres feilaktige syn på Kristi komme, oppmuntrer han dem og formaner dem inderlig til å holde fast ved sannheten.
INNHOLDET AV 2 TESSALONIKERNE
5. Hva takker Paulus og hans medarbeidere Gud for, hvilken forsikring gir de brødrene i Tessalonika, og hva ber de om?
5 Herren Jesu åpenbarelse (1: 1—12). Paulus og hans medarbeidere takker Gud fordi tessalonikernes tro vokser rikelig, og fordi kjærligheten blant dem tiltar. Deres tålmodighet og tro under forfølgelser er et varsel om Guds rettferdige dom, om at de skal finnes verdige til Riket. Gud vil gi dem som lar trengsel komme over menigheten, trengsel til vederlag, men dem som blir utsatt for trengsel, vil han gi ro. Dette vil finne sted «når vår Herre Jesus åpenbares fra himmelen med sin makts engler, . . . når han kommer på hin dag for å vise seg herlig i [sammen med, NW] sine hellige». (1: 7, 10) Paulus og hans medarbeidere ber alltid for tessalonikerne at Gud må akte dem verdige for sitt kall, og at Herren Jesu navn må bli herliggjort i dem og de i ham.
6. Hva må komme før Jehovas dag kommer, og hvordan vil det komme?
6 Frafallet må komme før Jesu komme (2: 1—12). Brødrene må ikke la seg skremme ved noe budskap om at Jehovas dag står for døren. «Først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn.» De vet nå «hva som holder igjen», men lovløshetens hemmelighet er alt virksom. Når det som holder igjen, ryddes av veien, «da skal den lovløse åpenbares, han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved åpenbarelsen av sitt komme». Den lovløses komme skjer etter Satans kraftige virksomhet og med Satans forførelse, og Gud lar en kraftig villfarelse komme, slik at de som ikke har tatt imot kjærligheten til sannheten, må tro løgnen. — 2: 3, 6, 8.
7. Hvordan kan de stå støtt og bli bevart fra den onde?
7 Stå støtt i troen (2: 13—3: 18). Paulus fortsetter: «Vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, I som er elsket av Herren, fordi Gud fra først av tok eder ut til frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten.» Det var for at de skulle oppnå frelse, at evangeliet var blitt forkynt for dem. Brødrene må derfor stå støtt og holde fast ved de lærdommer som de har lært, slik at Jesus Kristus og Faderen, som elsket dem og ga dem evig trøst og håp, må styrke dem «i all god gjerning og tale». (2: 13, 17) Paulus oppfordrer dem så til å be om «at Herrens ord må ha framgang og bli forherliget». (3: 1) Herren, som er trofast, skal styrke dem og bevare dem fra den onde (NW). Det er dessuten Paulus’ bønn at Herren må styre deres hjerte til å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet.
8. Hvilken alvorlig formaning blir gitt dem, og hvordan hadde Paulus og de som hadde vært sammen med ham, satt et eksempel for dem?
8 Deretter kommer Paulus med følgende alvorlige formaning: «Men vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn at I skal dra eder tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig og ikke etter den lærdom som de fikk av oss.» (3: 6) Apostelen minner dem om det eksempel han og de misjonærer som hadde vært sammen med ham, hadde satt, hvordan de hadde arbeidet natt og dag, for at de ikke skulle være noen av dem til byrde. Derfor hadde de også kunnet si: «Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.» Men nå hører de at noen i menigheten vandrer utilbørlig og ikke arbeider, men gir seg av med ting som ikke kommer dem ved. Disse bør arbeide og ete sitt eget brød. — 2 Tess. 3: 10; 1 Tess. 4: 11.
9. Hva sier Paulus angående det å gjøre det som er rett, og å få dem som ikke er lydige mot Paulus’ ord, til å gå i seg selv, og hvordan avslutter han sitt brev?
9 Brødrene må ikke bli trette av å gjøre det som er rett. Men hvis noen ikke lyder Paulus’ ord i brevet, skal menigheten ikke ha noen omgang med ham, for at han må gå i seg selv. Samtidig skal brødrene formane ham som en bror. Paulus ber så at fredens Herre må gi dem «fred alltid, i alle måter», og avslutter brevet med en hilsen som han har skrevet med sin egen hånd. — 2 Tess. 3: 16.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
10. Hva er noen av de grunnleggende læresetninger og prinsipper som blir behandlet i 2 Tessalonikerne?
10 Dette korte inspirerte brevet til tessalonikerne kommer inn på en rekke ting i forbindelse med den kristne sannhet som alle er nyttige å dvele ved. Tenk over følgende grunnleggende læresetninger og prinsipper som vi blir gjort oppmerksom på: Jehova er frelsens Gud, og han helliggjør ved ånden og ved tro på sannheten (2: 13); de kristne må holde ut under trengsel hvis de skal bli aktet verdige til Guds rike (1: 4, 5); kristne mennesker skal samles hos Herren Jesus ved hans komme (2: 1); Jehovas rettferdige dom vil komme over dem som ikke er lydige mot evangeliet (1: 5—8); de som er kalt, vil bli herliggjort i forening med Kristus Jesus i samsvar med Guds ufortjente godhet (1: 12, NW); de blir kalt ved forkynnelsen av evangeliet (2: 14); tro er et krav (1: 3, 4, 10, 11; 2: 13; 3: 2); det er riktig å arbeide for å forsørge seg selv i tjenesten; den som ikke gjør det, blir lat og begynner å gi seg av med ting som ikke kommer ham ved (3: 8—12); kjærligheten til Gud er forbundet med tålmodighet (3: 5). Hvilken skatt av oppbyggende opplysninger kan en ikke finne i bare ett slikt inspirert brev!
11. Hvilke viktige opplysninger og hvilken forsikring blir gitt i forbindelse med Riket?
11 I dette brevet viser Paulus hvilken kjærlig omsorg han har for sine brødre i Tessalonika, og hvor interessert han er i at enheten blant dem skal bevares, og i at menigheten skal ha framgang. Han korrigerer deres syn med hensyn til tiden for Herrens gjenkomst og viser at «syndens menneske» først må åpenbares, og at det vil sette seg i ’Guds tempel og gi seg ut for å være Gud’. De som «finnes verdige til Guds rike», kan imidlertid være fullstendig forvisset om at Herren Jesus i sin tid vil åpenbares fra himmelen med luende ild og ta hevn «når han kommer på hin dag for å vise seg herlig i [sammen med, NW] sine hellige og underfull i alle de troende». — 2: 3, 4; 1: 5, 10.