«Vi setter pris på de eldre»

«HOS gråhårete er visdom, og langt liv gir forstand,» uttalte Job. (Job 12: 12, EN) Salomo sa noe lignende: «Grå hår er en fager krone når de finnes på rettferdighetens vei.» (Ordspråkene 16: 31, NW) Disse ordene skriver seg fra en tid da de eldre ble vist stor aktelse og respekt. Og Bibelen viser gjentatte ganger hvordan de yngre på den tiden hadde utbytte av å omgås de eldre.

Et eksempel er Rut. I flere år hadde hun anledning til å studere sin svigermors, No’omis, eksempel og grunde over det. Forbindelsen dem imellom førte tydeligvis til at Rut fikk et ønske om å tilbe Jehova. Så da Rut fikk en anledning til å skille lag med No’omi og vende tilbake til sitt land, hvor folk dyrket avguder, sa hun lojalt: «Dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.» (Rut 1: 16, 17) Ja, som en følge av sitt vennskap med No’omi ble Rut «en bra [prektig, MMM] kvinne». — Rut 3: 11.

En annen som hadde utbytte av å være sammen med en som var eldre, var Timoteus. I mange år reiste han sammen med apostelen Paulus. Og til og med da Paulus satt i fengsel, fikk Timoteus brev fra Paulus, hvor han ble oppmuntret til å ’tenne på ny den nådegave’ som var i ham. (2. Timoteus 1: 6—8) Timoteus hadde lært så mye av Paulus at da Paulus skrev til filipperne, sa han: «Jeg har ingen som ham [Timoteus], ingen som så oppriktig kan ha omsorg for dere.» — Filipperne 2: 20.

I våre dager er imidlertid respekten for de gamle nesten blitt borte i noen land. Men er det tilfellet blant de kristne? På ingen måte. De sanne kristne i dag forstår fortsatt at de eldre har mye å gi på grunn av sin tro, hengivenhet og livserfaring. En søster skriver for eksempel: «Når jeg føler meg presset av denne ordningen, pleier jeg å se på de eldre i menigheten. Deres standhaftighet gir meg mot.» En ung bror på 34 sier om de trofaste eldre: «De har hjulpet meg på alle livets områder. Jeg måtte for eksempel lære hvordan jeg skulle oppnå likevekt. En 72 år gammel bror sa til meg: ’Sørg for at du først gjør det Jehova ønsker at du skal gjøre. Det er en stadig kamp. Men likevekten kommer når du søker Riket først.’»

I et annet tilfelle var det en 87 år gammel bror som ble alvorlig syk. En eldste gikk på besøk til ham sammen med en uvirksom bror. Den uvirksomme broren sa gråtende: «Du har vært en god venn. Jeg kommer til å savne deg.» Den gamle mannen svarte: «Jeg kommer til å savne deg også.» Fortsatt gråtende sa den uvirksomme broren: «Jeg ser deg i den nye ordning — hvis den kommer.» Enda vår eldre bror var svak, klarte han å sette seg opp, og han svarte fast: «Den kommer.» Den uvirksomme unnlot å reagere på denne oppmuntringen, men den gamle mannens tro gikk til hjertet på den eldste som var vitne til dette. «Hans tro var til stor hjelp for meg,» forteller han.

Eldre brødre og søstre kan ofte øse av sin erfaring i kristen livsførsel og gi sunne og praktiske råd. «Ta småbarna deres på fanget og kos med dem,» anbefaler en som begynner å komme langt opp i årene, «for de blir snart eldre. Se til dem først. De er deres dyrebare disipler.» En annen sier: «Når du blir utsatt for press fra denne ordningen, eller når Satan prøver deg, så gi aldri opp sannheten. Fortsett å praktisere sannheten, for det vil føre til lykke for deg.» Et eldre ektepar som har tjent trofast i det samme området i New Zealand i 43 år, kommer med dette praktiske rådet: «Hvis du kan, er det bedre å bli boende på ett sted enn stadig å flytte omkring. Sannheten gjør større inntrykk i lokalmiljøet, og det bidrar til at du lever opp til sannheten og dermed blir sterkere.»

Mange av våre tilårskomne brødre og søstre kan riktignok ikke delta så aktivt i hus-til-hus-arbeidet som de yngre. Noen må holde sengen. Andre har smerter og plager. En eldre søster sa: «Jeg har ikke noe imot å bli gammel. Det er det alderen fører med seg, som jeg ikke liker.» Men hun klarer likevel å legge kristen nidkjærhet for dagen.

Tar du deg tid til å lære dine eldre brødre og søstre å kjenne? Går du inn for å etterligne de egenskaper de legger for dagen, egenskaper som er blitt lutret som gull gjennom tid og erfaring? Våre eldre kristne brødre og søstre er virkelig en verdifull ressurs hvis vi bare tar oss tid til å iaktta dem og snakke med dem. En ung kristen sa: «De trofaste eldre har vært gode eksempler for meg når det gjelder troskap mot sannheten, ekte kjærlighet, en levende tro, medfølelse og nidkjærhet i Guds tjeneste. For meg har de den samme skjønnhet som trær som står i full blomst. De er som en varm peisild en kald kveld.» Ja, vi har virkelig grunn til å sette pris på de eldre blant oss.

Jehovas øye «våket over de eldste»

DE ELDSTE i dag må ofte treffe avgjørelser som kan synes å ligge utenfor rekkevidden av deres kunnskap og erfaring. Tenk imidlertid på en situasjon som noen jødiske eldste på Esras tid stod overfor.

Etter at den jødiske rest hadde vendt tilbake fra Babylon, gikk de inn i en uvirksom periode som varte i 16 år. Profetene Haggai og Sakarja klarte å riste jødene ut av apatien, og arbeidet med å gjenoppbygge Jehovas tempel ble gjenopptatt. Men snart ble dette arbeidet truet av persiske embetsmenn. «Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette templet?» spurte motstanderne. — Esra 5: 1—3.

Svaret på dette spørsmålet ville ha stor betydning. Hvis de eldste lot seg skremme, ville gjenoppbyggingen av templet plutselig gå i stå. Hvis de eldste egget opp disse embetsmennene, kunne arbeidet bli forbudt øyeblikkelig. De eldste (uten tvil under ledelse av stattholderen Serubabel og øverstepresten Josva) formet derfor et taktfullt, men virkningsfullt svar. De minnet embetsmennene om Kyros’ dekret, som lenge hadde vært glemt, og som hadde gitt jødene kongelig tillatelse til å fortsette dette arbeidet. Disse embetsmennene visste at det var persisk politikk aldri å endre en lov som var blitt fastsatt, så de valgte klokelig å unngå å sette seg opp mot et kongelig dekret. Arbeidet kunne derfor fortsette til kong Dareios senere gav sitt offisielle klarsignal. — Esra 5: 11—17; 6: 6—12.

Skyldtes dette forbløffende resultatet menneskelig visdom? Nei, Esras beretning sier at «Guds øye våket over de eldste blant jødene». (Esra 5: 5) Det er tydelig at Jehova ledet både deres svar og den gunstige reaksjonen fra perserkongen. I dag kan kristne eldste på lignende måte se hen til Jehova for å få hans veiledning og ledelse når de må treffe vanskelige avgjørelser eller ha med motstandere å gjøre. Jehova kommer med denne forsikringen i Salme 32: 8: «Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal gå. Jeg lar mitt øye hvile på deg og gir deg råd.»