«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens sjuende bok — Dommerne

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

Skribent: Samuel

Sted skrevet: Israel

Fullført: ca. 1100 f. Kr.

Omspenner: ca. 1433—1190 f. Kr.

1. I hvilke henseender var dommernes tid bemerkelsesverdig?

DETTE er en beretning som omfatter et meget handlingsmettet kapittel i Israels historie, en tid da folket gang på gang blir forledet til å utøve demonreligion, og da Jehova i sin barmhjertighet utfrir det ved hjelp av sine utnevnte dommere. De kraftige gjerninger som ble utført av Otniel, Ehud, Samgar og de dommerne som fulgte etter dem, er trosstyrkende. Som han som skrev Brevet til hebreerne, sa: «Tiden ville bli meg for kort om jeg skulle fortelle om Gideon og Barak og Samson og Jefta, . . . som ved tro seiret over kongeriker, håndhevet rettferdighet, . . . fikk styrke igjen etter sykdom, ble veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike.» (Heb. 11: 32—34) For å ta med alle de 12 trofaste dommere i denne perioden kan vi også nevne Tola, Ja’ir, Ibsan, Elon og Abdon. (Josva og Samuel var også dommere, skjønt Samuel vanligvis blir omtalt som profet.) Jehova utkjempet slagene for dommerne, og de ble drevet av hans ånd når de utførte sine tapre gjerninger. De ga alltid Gud æren.

2. På hvilken måte er bokens hebraiske navn passende?

² I Septuaginta er boken kalt Kritai, og i den hebraiske bibel er den kalt Sho·ph^etimʹ. Begge disse ordene betyr «dommere». Sho·ph^etimʹ er avledet av verbet sha^.phatʼ, som betyr å «dømme, hevde, straffe, regjere», og som på en god måte beskriver det embete som ble utøvd av disse menn som på teokratisk vis var blitt utnevnt av «Gud, alles Dommer». (Heb. 12: 23, NW) De var menn som ved spesielle anledninger ble oppreist av Jehova for å utfri hans folk av trelldom under fremmede makter.

3. Når ble Dommernes bok skrevet?

³ Når ble Dommernes bok skrevet? To uttrykk i boken hjelper oss til å finne svaret på dette spørsmålet. Det første er dette: «Og jebusittene ble boende . . . i Jerusalem og har bodd der til denne dag.» (Dom. 1: 21) Ettersom kong David drev jebusittene ut av Jerusalem i sitt åttende regjeringsår, eller i 1070 f. Kr., må Dommernes bok ha blitt skrevet før den tiden. (2 Sam. 5: 4—7) Det andre uttrykket forekommer fire ganger: «I de dager var det ingen konge i Israel.» (Dom. 17: 6; 18: 1; 19: 1; 21: 25) Beretningen ble følgelig skrevet på en tid da det var en «konge i Israel», det vil si etter at den første kongen, Saul, ble innsatt i 1117 f. Kr. Boken må derfor ha blitt skrevet mellom 1117 og 1070 f. Kr.

4. Hvem var skribenten?

⁴ Hvem var skribenten? Han var uten tvil en trofast tjener for Jehova. Samuel er den som alene skiller seg ut som den fremste forkjemper for tilbedelsen av Jehova i denne overgangstiden fra dommernes tid til den tid da Israel ble styrt av konger, og han er også den første i en rekke av trofaste profeter. Det er derfor logisk å trekke den slutning at Samuel må være den som nedskrev den historiske beretning om dommerne.

5. Hvordan kan en regne ut hvilken tidsperiode Dommernes bok omspenner?

⁵ Hvor lang tidsperiode omspenner Dommernes bok? Det kan en regne ut på grunnlag av 1 Kongebok 6: 1, som viser at Salomo begynte å bygge Jehovas hus i sitt fjerde regjeringsår, som også var «det fire hundre og åttiende år etter Israels barns utgang av Egypts land». (Ettersom «fire hundre og åttiende» er et ordenstall, hadde det gått 479 hele år.) De tidsperioder som en vet er innbefattet i de 479 år, er de 40 år israelittene var under Moses’ lederskap i ørkenen (5 Mos. 8: 2), de 40 år Saul regjerte (Ap. gj. 13: 21), de 40 år David regjerte (2 Sam. 5: 4, 5), og de første tre hele årene Salomo regjerte. Dette blir til sammen 123 år, og når en trekker disse årene fra de 479 årene som 1 Kongebok 6: 1 omtaler, finner en at det var en tidsperiode på 356 år mellom Moses og Saul.a De begivenheter som det virkelig blir berettet om i Dommernes bok, og som strekker seg fra Josvas død til Samuels tid, omfatter om lag 240 år av denne 356 år lange tidsperioden.

6. Hva er det som viser at boken er autentisk?

⁶ At Dommernes bok er autentisk, er hevet over enhver tvil. Jødene har alltid anerkjent den som en del av den bibelske kanon. Både kristne og før-kristne bibelskribenter har benyttet seg av dens beretning. Se for eksempel Salme 83: 10—19, Esaias 9: 4; 10: 26 og Hebreerne 11: 32—34. Den er preget av oppriktighet og skjuler derfor ikke Israels feil og frafall, og den viser også hvor uendelig stor Jehovas miskunnhet er. Det er Jehova og ikke noen menneskelig dommer som tilskrives æren som Befrier i Israel.

7, 8. a) Hvordan blir beretningen i Dommernes bok støttet av arkeologiske funn? b) Hvorfor betalte Jehova med rette at Ba’als-dyrkerne skulle utryddes?

⁷ Arkeologiske funn beviser også at Dommernes bok er autentisk. Hetittene, som er nevnt i Dommernes bok 1: 26 og 3: 5, var for eksempel et «uoppdaget» folk helt fram til vårt århundre, da det ble kastet lys over den en gang så vidt utbredte hetittiske sivilisasjon.b Arkeologiske funn har også vist hvordan det kunne være mulig for Samson å få Dagons tempel til å falle sammen. Utgravninger i det gamle Gasa brakte for dagen restene av et slikt tempel, deriblant to steinfundamenter som var anbrakt like ved hverandre i midten, og som de to hovedsøylene i templet hvilte på. På disse søylene hvilte hovedbjelkene, som bar hele huset. Søylene var således anbrakt slik at Samson kunne tvinge dem ut av deres stilling og oppnå sin hensikt.

⁸ Mest oppsiktsvekkende er imidlertid de arkeologiske funn som kaster lys over hvordan kana’anittenes Ba’als-dyrkelse artet seg. Ut over det som er nevnt i Bibelen, var det ikke stort en visste om Ba’als-dyrkelsen før den gamle kana’anittiske byen Ugarit ble utgravd i 1929.c Da kom det for dagen at Ba’als-dyrkelsen var preget av materialisme, ytterliggående nasjonalisme og kjønnsdyrkelse. Enhver kana’anittisk by hadde sin helligdom for Ba’al på en av «offerhaugene», med et avgudsbilde, et alter og et fallossymbol for guden. Avskyelige menneskeofringer ble utført i disse helligdommene. Da israelittene ble besmittet av Ba’als-dyrkelsen, ofret også de sine sønner og døtre. (Jer. 32: 35) En hellig pel representerte Ba’als mor, Asjera. Fruktbarhets gudinnen Astarte, Ba’als hustru, ble tilbedt ved skammelige ritualer i form av seksualorgier, og både menn og kvinner ble holdt som «helligede» tempelprostituerte. Det er ikke noe å undre seg over at Jehova hadde befalt at Ba’als-dyrkelsen og dens dyriske tilhengere skulle utryddes: «Du skal ikke spare dem. Og du skal ikke dyrke deres guder.» — 5 Mos. 7: 16

INNHOLDET AV DOMMERNES BOK

9. I hvilke deler kan boken inndeles?

⁹ Boken kan inndeles i tre deler. De to første kapitlene beskriver forholdene i Israel på den tiden. Kapitlene 3 til 16 beskriver de utfrielser som fant sted ved 12 dommere. Kapitlene 17 til 21 beretter om indre stridigheter i Israel.

10. Hvilke bakgrunnsopplysninger blir gitt i de to første kapitlene?

¹⁰ Forholdene i Israel på dommernes tid (1: 1—2: 23). Israels stammer blir omtalt etter hvert som de slår seg ned i sine tildelte områder. I stedet for å drive ut kana’anittene fullstendig gjør de mange av dem arbeidspliktige og lar dem få bo iblant seg. Jehovas engel erklærer derfor: «De skal bli til brodder i eders sider, og deres guder skal bli til en snare for eder.» (2: 3) Etter at det har vokst opp en ny slekt, som ikke kjenner Jehova og hans gjerninger, vender de seg derfor snart bort fra ham for å tjene Ba’al og andre guder. Fordi Jehovas hånd er imot dem, så det går dem ille, kommer de i ’stor trengsel’. På grunn av at de er gjenstridige og ikke er lydige mot sine dommere, driver Jehova ikke bort for dem noen av de folk som han lot bli tilbake for å prøve Israel. Disse bakgrunnsopplysninger er en hjelp til å forstå de etterfølgende begivenheter. — 2: 15.

11. Ved hvilken makt dømmer Otniel, og med hvilket resultat?

¹¹ Dommeren Otniel (3: 1—11). Israels barn er i stor nød på grunn av den trelldom de har kommet i, og begynner derfor å rope til Jehova om hjelp. Han oppreiser først Otniel som dommer. Er det ved menneskelig makt og visdom at Otniel dømmer? Nei, for vi leser: «[Jehovas] Ånd kom over ham» for at han skulle underlegge seg sine fiender. «Og landet hadde ro i førti år.»

12. Hvordan benytter Jehova Ehud for å frelse Israel?

¹² Dommeren Ehud (3: 12—30). Etter at Israels barn har vært underlagt Moabs konge Eglon i 18 år, hører Jehova igjen deres rop om hjelp, og han oppreiser dommeren Ehud. Den keivhendte Ehud oppnår å få en hemmelig audiens hos kongen, og han griper da sitt hjemmelagede sverd som han har bundet om seg under sin kappe, og støter det langt inn i den fete Eglons buk. Israel stiller seg raskt på Ehuds side i kampen mot Moab, og landet nyter igjen godt av en gudgitt ro, som varer i 80 år.

13. Hva er det som viser at Samgars seier er ved Guds makt?

¹³ Dommeren Samgar (3: 31). Samgar frelser Israel ved å slå 600 filistere. At seieren skyldes Jehovas makt, blir vist ved det våpen han benytter, nemlig en oksedrivers stav.

14. Hvilke dramatiske begivenheter når sitt høydepunkt i og med Baraks og Deboras seierssang?

¹⁴ Dommeren Barak (4: 1—5: 31). Israel blir deretter underlagt den kana’anittiske konge Jabin og hans hærfører Sisera, som har 900 jernvogner. Israel begynner igjen å rope til Jehova, og han oppreiser dommeren Barak, som har en god støtte i profetinnen Debora. For at Barak og hans hær ikke skal få noen grunn til å skryte, gjør Debora kjent at slaget vil bli utkjempet under Jehovas ledelse, og hun profeterer: «I en kvinnes hånd skal [Jehova] selge Sisera.» (4: 9) Barak stevner Naftalis og Sebulons menn sammen på Tabor-fjellet. Hans hær på 10000 mann drar så ned fra fjellet for å stride. En sterk tro bidrar til at de vinner seier. ’Jehova slår Sisera og alle vognene og hele hæren med redsel’ idet han lar en flom komme plutselig over dem ved Kison-bekken. «Det ble ikke en eneste tilbake.» (4: 15, 16) Jael, kenitten Hebers hustru, hvis telt Sisera flykter til, gjør seieren fullstendig ved å slå en teltplugg gjennom Siseras hode så den går ned i jorden. «Så ydmyket Gud . . . Jabin.» (4: 23) Debora og Barak istemmer en sang hvori de priser Jehova for hans uovervinnelige makt, for han fikk til og med stjernene til å kjempe fra sine baner mot Sisera. Det er i sannhet en tid til å ’love Jehova’! Deretter følger 40 år med fred.

15, 16. Hvilket tegn får Gideon på at Jehova støtter ham, og hvordan blir dette ytterligere understreket i og med den endelige seier over midianittene?

¹⁵ Dommeren Gideon (6: 1—9: 57). Israels barn gjør igjen det som er ondt, og landet blir overgitt til de angripende midianitter. Gjennom sin engel utnevner Jehova Gideon til dommer, og Jehova selv gir ham følgende forsikring: «Jeg vil være med deg.» (6: 16) Gideons første modige handling består i å rive ned Ba’als-alteret i sin hjemby. Fiendens forente styrker drar nå over Jordan til Jisre’el, og ’Jehovas ånd kommer over Gideon’ idet han samler Israel til å dra ut i striden. (6: 34) Ved å foreta en prøve som består i å utsette noe ull for dugg på treskeplassen, får han et dobbelt tegn på at Gud er med ham.

¹⁶ Jehova sier til Gideon at hans hær på 32 000 mann er for stor, noe som vil kunne føre til at Israel begynner å rose seg av seieren. De fryktsomme blir først sendt hjem, og det blir bare 10 000 tilbake. (Dom. 7: 3; 5 Mos. 20: 8) Ved en drikkeprøve blir så alle unntatt en liten gruppe på 300 aktpågivende og våkne menn sendt bort. Gideon utspeider midianittenes leir om natten og blir styrket over å få høre en mann som tyder en drøm, si at «dette er ikke noe annet enn . . . Gideons . . . sverd; Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd». (Dom. 7: 14) Gideon tilber Gud og deler så sine menn i tre flokker og lar dem innta stillinger rundt midianittenes leir. Nattens ro blir plutselig avbrutt da Gideons 300 menn støter i sine basuner og roper: «Sverd for [Jehova] og for Gideon!» (7: 20) Det blir fullstendig kaos i fiendens leir. Midianittene kjemper mot hverandre og flykter. Israel forfølger dem og dreper både dem og deres fyrster. Israelittene ber nå Gideon om å herske over dem, men han vil ikke det. Han sier: «[Jehova] skal herske over eder.» (8: 23) Av krigsbyttet lager han imidlertid en livkjortel, som senere kommer til å bli utilbørlig æret og derfor blir en snare for Gideon og hans hus. Landet har ro i 40 år under Gideons dommerstyre.

17. Hva skjer med maktraneren Abimelek?

¹⁷ Etter Gideons død tar Abimelek, en av de sønner Gideon har fått med en medhustru, makten og dreper sine 70 halvbrødre. Jotam, Gideons yngste sønn, er den eneste som unnslipper, og han forkynner ved hjelp av «lignelsen om trærne» dommen over Abimelek fra sitt tilfluktssted på Gerisim-fjellet. I denne lignelsen blir Abimeleks «kongedømme» sammenlignet med en ringe tornebusks kongedømme. Abimelek kommer snart opp i vanskeligheter på grunn av indre stridigheter i Sikem og blir ydmyket ved å bli drept av en kvinne som kaster en kvernstein ned fra tårnet i Tebes og treffer ham og knuser hans hjerneskalle. — Dom. 9: 53; 2 Sam. 11: 21.

18. Hva har beretningen å si om dommerne Tola og Ja’ir?

¹⁸ Dommerne Tola og Ja’ir (10: 1—5). Dette er de to neste dommerne som ved Jehovas kraft utfrir Israel, og de dømmer folket i henholdsvis 23 og 22 år.

19. a) Hvilken befrielse sørger Jetta for? b) Hvilket løfte til Jehova holder han i trofasthet? Hvordan?

¹⁹ Dommeren Jefta (10: 6—12: 7). Fordi Israel igjen vender seg til avgudsdyrkelse, opptennes Jehovas vrede mot dem. De blir nå undertrykt av ammonittene og filistrene. Jefta blir hentet fra det sted hvor han er i landflyktighet, for at han skal lede Israel i kampen. Men hvem er den virkelige dommer i denne striden? Jeftas egne ord gir oss svaret: «[Jehova], han som er dommer, han skal dømme i dag mellom Israels barn og Ammons barn.» (11: 27) Idet Jehovas ånd nå kommer over ham, gir han det løfte at hvis han kommer tilbake fra Ammon med seier, skal han vie til Jehova den første som kommer ut av hans hus for å møte ham. Jefta seirer over ammonittene i et stort slag. Da han vender tilbake til sitt hjem i Mispa, er det hans egen datter som i stor glede over Jehovas seier først kommer løpende imot ham. Jefta holder sitt løfte, noe som ikke betyr at han gir seg av med hedensk menneskeofring, som Ba’als-dyrkelsen fører med seg, men at han vier sin eneste datter til uavbrutt tjeneste i Jehovas hus til Hans pris.

20. Hvilke begivenheter inntreffer forut for prøven med ordet «sjibbolet»?

²⁰ Efra’ims menn kommer nå med innvendinger fordi de ikke ble bedt om å kjempe mot Ammon, og de truer Jefta, som er nødt til å drive dem tilbake. I alt blir 42 000 efra’imitter drept, hvorav mange ved vadestedene over Jordan, hvor det viser seg at de ikke klarer å uttale feltropet «sjibbolet» riktig. Jefta fortsetter å dømme Israel i seks år.

21. Hvilke tre dommere blir deretter nevnt?

²¹ Dommerne Ibsan, Elon og Abdon (12: 8—15). Disse dommerne dømmer i henholdsvis sju, ti og åtte år. Det blir ellers sagt svært lite om dem.

22, 23. a) Hvilke kraftige gjerninger utfører Samson, og ved hvilken makt? b) Hvordan blir han til slutt overvunnet av filistrene? c) Hvilke begivenheter når sitt høydepunkt i og med Samsons største bedrift, og hvem kommer ham i hu på dette tidspunkt?

²² Dommeren Samson (13: 1—16: 31). Israel blir enda en gang underlagt filistrene. Denne gangen er det Samson Jehova oppreiser som dommer. Hans foreldre vier ham til å være en nasireer fra fødselen av, og det innebærer at det ikke noen gang må komme rakekniv på hans hode. Jehova velsigner ham under hans oppvekst, og ’Jehovas ånd begynner å drive ham’. (13: 25) Hemmeligheten med hans styrke ligger ikke i hans muskler, men i den kraft som Jehova gir. Det er som følge av at ’Jehovas ånd kommer over ham’, at han får makt til å drepe en løve med sine bare hender og til senere å gjengjelde et forræderi fra filistrenes side ved å slå i hjel 30 av deres menn. (14: 6, 19) Ettersom filistrene fortsetter å handle forrædersk i forbindelse med Samsons ekteskap med en filisterkvinne, tar han 300 rever, vender hale mot hale og setter fakler mellom halene og sender dem av sted for å brenne opp filistrenes åkrer, kornbånd og oljehager. Deretter sørger han for at det blir et stort mannefall blant filistrene ved at han slår dem «både på bein og på lår». (15: 8) Filistrene overtaler hans israelittiske brødre, Judas menn, til å binde Samson og overlevere ham til dem, men igjen ’kommer Jehovas ånd over ham’, og båndene faller smuldrende av hans hender. Samson slår i hjel 1000 filistere — «én hop, ja to»! (15: 14—16) Hva er hans ødeleggelsesvåpen? Jo, et kjevebein av et asen! Jehova styrker sin utmattede tjener ved at han på mirakuløst vis lar en vannkilde springe fram ved slagmarken.

²³ Samson overnatter deretter i en skjøges hus i Gasa, hvor filistrene i stillhet omringer ham. Men igjen viser det seg at Jehovas ånd er med ham. Ved midnattstid står han opp og rykker opp byporten og dens portstolper og bærer dem like opp på toppen av et fjell som ligger midt imot Hebron, om lag 48 kilometer lenger borte. Etter dette fatter han kjærlighet til den forræderske Dalila. Hun er et villig redskap for filistrene, og hun maser på ham så lenge at han til slutt røper at kilden til hans store styrke er det at han er vigd til Jehova som en nasireer, noe hans lange hår er et symbol på. Mens han sover, sørger hun for at noen klipper håret av ham. Etter at han har våknet, drar han ut for å stride, men denne gang er det forgjeves, for ’[Jehova] har veket fra ham’. (16: 20) Filistrene griper ham, stikker hans øyne ut og setter ham til å male korn i deres fangehus. Så kommer den tid da filistrene skal ha en stor fest til ære for sin gud, Dagon, og de henter Samson for at han skal leke for dem. Uten å tillegge det at hans hår har vokst seg kraftig og fyldig igjen, noen betydning lar de ham stille seg mellom de to veldige stolpene til Dagons tempel. Da roper Samson til Jehova: «Herre, [Jehova]! Kom meg i hu og styrk meg bare denne ene gang.» Og Jehova kommer ham i hu. Samson griper om søylene og ’bøyer seg framover av all makt’ — den makt Jehova har gitt ham — og ’da faller huset sammen . . . , og dem som han dreper i sin død, er flere enn dem han har drept i sitt liv’. — 16: 28—30.

24. Hvilke begivenheter blir det berettet om i kapitlene 17 til 21, og når finner de sted?

²⁴ Vi kommer nå til kapitlene 17 til 21, som beskriver noen av de indre stridigheter i Israel i denne tiden. Disse begivenheter finner sted ganske tidlig i dommernes tid, noe som framgår av at Jonatan og Pinehas, Moses’ og Arons sønnesønner, blir omtalt som personer som fremdeles er i live.

25. Hvordan innfører noen danitter en ny religion?

²⁵ Mika og danittene (17: 1—18: 31). Mika, en mann av Efra’ims stamme, oppretter sin egen, uavhengige religiøse ordning og bygger et avguderisk «gudshus», fullstendig utrustet, med et utskåret bilde og en levittisk prest. Noen menn av Dans stamme kommer forbi på sin vei for å søke seg en arvelodd nord i landet. De plyndrer Mika for hans religiøse eiendeler, tar hans prest og drar langt mot nord for å ødelegge byen La’is og dens sorgløse innbyggere. På dens sted bygger de sin egen by, Dan, og setter opp Mikas utskårne bilde. De utøver den religion som de har valgt seg, hele den tid Jehovas hus for sann tilbedelse fortsetter å være i Silo.

26. Hvordan når de indre stridigheter i Israel sitt høydepunkt i det som skjer i Gibea?

²⁶ Benjamins synd i Gibea (19: 1—21: 25). Den neste begivenhet som det berettes om, ligger til grunn for de ord Hoseas senere kommer med: «Fra Gibeas dager av har du syndet, Israel!» (Hos. 10: 9) En levitt fra Efra’im som er på vei hjem sammen med sin medhustru, overnatter hos en gammel mann i Gibea, som hører Benjamin til. Ugudelige menn i byen omringer huset og forlanger å få ha omgang med levitten. De går imidlertid med på å få hans medhustru i stedet, og de farer ille med henne hele natten. Om morgenen blir hun funnet død på dørterskelen. Levitten tar hennes lik med seg hjem, skjærer det opp i 12 stykker og sender disse omkring i hele Israel. De 12 stammene blir således stilt på prøve med hensyn til om de vil straffe Gibea og derved fjerne denne umoralske tilstand fra Israel. Benjamin overser denne skjendige forbrytelse. De andre stammene samler seg for Jehova i Mispa, hvor de etter loddkasting bestemmer seg for å dra opp mot Benjamin i Gibea. Etter to blodige nederlag vinner Israel seier ved å foreta et bakholdsangrep og utrydder så å si Benjamins stamme. Det er bare 600 mann som klarer å flykte til Rimmons klippe. Senere beklager Israel seg over at det er blitt hogd bort en hel stamme. Det blir truffet tiltak for å skaffe hustruer til de overlevende benjaminitter blant kvinnene i Jabes i Gilead og i Silo. Dette avslutter en beretning om stridigheter og intriger i Israel. Som det blir gjentatt i de avsluttende ord i Dommernes bok: «I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hva rett var i hans øyne.» — Dom. 21: 25.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

27. Hvilke kraftige advarsler i Dommernes bok er også betimelige i vår tid?

²⁷ Dommernes bok er ikke på noen måte bare en beretning om stridigheter og blodsutgytelse, men den er en bok som opphøyer Jehova som sitt folks store Befrier. Den viser hvordan hans uforlignelige barmhjertighet og langmodighet kommer til uttrykk overfor folket for hans navn når de vender seg til ham med et angrende hjerte. Dommernes bok er meget nyttig på grunn av at den forsvarer tilbedelsen av Jehova og advarer mot den dårskap å gi seg av med demonreligion, å dyrke fremmede guder, og å begå umoralske handlinger. Jehovas alvorlige fordømmelse av Ba’als-dyrkelsen burde få oss til å holde oss borte fra lignende ting i vår tid, nemlig materialisme, nasjonalisme og umoralske handlinger. — Dom. 2: 11—18.

28. Hvordan kan vi i dag ha nytte av det gode eksempel som ble satt av dommerne?

²⁸ En undersøkelse av den fryktløshet og det mot dommerne la for dagen på grunn av sin tro, burde frambringe en lignende tro i vårt hjerte. Det er derfor ikke noe å undre seg over at de blir omtalt på en slik anerkjennende måte i Hebreerne 11: 32—34. De kjempet for å opphøye Jehovas navn, men ikke i egen styrke. De visste at det var Jehova som var kilden til deres styrke, og det var noe de i ydmykhet erkjente. Vi kan likeledes i dag ta «Åndens sverd», Guds Ord, i forvissning om at han også vil styrke oss, slik han styrket Barak, Gideon, Jefta, Samson og de andre dommerne. Ja, vi kan i åndelig henseende være like sterke som Samson var i fysisk henseende, og således overvinne mange hindringer, hvis vi ber til Jehova og vender oss til ham for å få av hans ånd. — Ef. 6: 17, 18; Dom. 16: 28.

29. Hvordan peker Dommernes bok fram til helligelsen av Jehovas navn gjennom Rikets Ætt?

²⁹ Profeten Esaias henviser på to steder til Dommernes bok for å vise hvordan Jehova skal bryte i stykker det åk som hans fiender legger på hans folk, akkurat som han gjorde det på Midians dag. (Es. 9: 4; 10: 26) Dette minner oss også om Deboras og Baraks sang, som slutter med denne inderlige bønn: «Måtte alle dine fiender omkomme således, [Jehova], og de som elsker ham, være som solen når den går fram i sin kraft!» (Dom. 5: 31) Og hvem er de som elsker ham? Ved å benytte et lignende uttrykk i Matteus 13: 43 viser Jesus Kristus at det er Rikets arvinger: «Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike.» Dommernes bok peker således fram til den tid da den rettferdige Dommer og Rikets Ætt, Jesus, skal utøve sin makt. Gjennom ham vil Jehova ære og hellige sitt navn i samsvar med salmistens bønn angående Guds fiender: «Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison! . . . la dem kjenne at du alene har navnet [Jehova], den Høyeste over all jorden!» — Sl. 83: 10, 19; Dom. 5: 20, 21.

[Fotnoter]