Hvorfor den kristne tilbedelse er så mye bedre

Viktige punkter fra Brevet til hebreerne

DA Jehova Gud sendte sin Sønn, Jesus Kristus, til jorden, innførte han nye og bedre trekk ved tilbedelsen. De var bedre fordi Jesus, kristendommens grunnlegger, står over englene og profeten Moses. Kristi presteskap er langt bedre enn levittenes presteskap i det gamle Israel. Og Jesu offer overgår langt de dyreofrene som ble frembåret under Moseloven.

Alt dette blir klargjort i Brevet til hebreerne. Det ble tydeligvis skrevet av apostelen Paulus i Roma omkring år 61 og sendt til hebraiske troende i Judea. Fra de tidligste tider hevdet kristne i Hellas og Asia at det var Paulus som hadde skrevet brevet, og dette støttes både av skribentens inngående kjennskap til de hebraiske skrifter og av hans logiske måte å utvikle temaene på, noe som er typisk for apostelen. Han kan ha utelatt navnet sitt på grunn av jødenes fordommer mot ham og fordi han var kjent som «hedningenes apostel». (Romerne 11: 13) La oss nå se litt nærmere på de trekk ved kristendommen som gjør den til en bedre måte å tilbe Jehova på, slik det fremgår av Paulus’ brev til hebreerne.

Kristus står over englene og Moses

Først blir Guds Sønns opphøyde stilling beskrevet. (He 1: 1 til 3: 6) Englene ’bøyer seg ærbødig for ham’ (NW), og hans kongedømme hviler på Gud. Vi bør derfor gi særlig akt på det som er blitt talt til oss gjennom Sønnen. Vi bør også huske at selv om mennesket Jesus stod lavere enn englene, ble han opphøyd over dem, og han fikk herredømme over den kommende verden.

Jesus Kristus står også over Moses. Hvordan det? Jo, Moses var bare en tjener i Guds israelittiske hus. Men Jehova satte Jesus over hele dette huset, det vil si Guds folks menighet.

De kristne kommer inn til Guds hvile

Apostelen peker så på at det er mulig å komme inn til Guds hvile. (3: 7 til 4: 13) De israelittene som ble utfridd av fangenskapet i Egypt, kom ikke inn til den, for de var ulydige og manglet tro. Men vi kan komme inn til denne hvilen hvis vi viser tro på Gud og lydig følger Kristus. Da vil vi ikke holde en ukentlig sabbat, men hver dag ha del i den langt bedre velsignelse det er å kunne hvile fra alle slags selviske gjerninger.

Det å få komme inn til Guds hvile er et av løftene i hans ord, som er «skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd». Det gjør det ved å trenge igjennom og avsløre motiver og holdninger og skille mellom kjødelig begjær og mental tilbøyelighet. (Jevnfør Romerne 7: 25.) Hvis vår «sjel», vårt liv, har en gudlignende «ånd» eller tilbøyelighet, kan vi komme inn til Guds hvile.

Et bedre presteskap og en bedre pakt

Paulus viser så hvordan Kristi presteskap og den nye pakt er bedre. (4: 14 til 10: 31) Den syndfrie Jesus Kristus har medfølelse med syndige mennesker, fordi han i likhet med oss er blitt prøvd i alt. Gud har også utnevnt ham til «prest til evig tid på Melkisedeks vis». I motsetning til de levittiske øversteprestene er Jesus udødelig, og han trenger derfor ingen etterfølger i sin frelsergjerning. Han behøver ikke å frembære dyreoffer, for han har ofret sitt eget, langt bedre, syndfrie legeme og har trådt inn i himmelen med verdien av sitt blod.

Den nye pakt, som trådte i kraft på grunnlag av Jesu blod, er langt bedre enn lovpakten. De som er tatt inn i den nye pakt, har Guds lover i sitt hjerte og får sine synder tilgitt. (Jeremia 31: 31—34) Takknemlighet for dette får dem til å kunngjøre sitt håp offentlig og komme sammen med sine medtroende. De som derimot synder med vitende og vilje, har ikke lenger noe offer for synder.

Tro er livsviktig!

Hvis vi skal kunne høste gagn av den nye, bedre pakt, må vi ha tro. (10: 32 til 12: 29) Vi må også ha utholdenhet hvis vi skal oppnå det Jehova har lovt. Noe som oppmuntrer oss til å holde ut, er den ’store sky’ av førkristne vitner vi har omkring oss. Men vi bør særlig tenke på den feilfrie handlemåte Jesus fulgte under sine lidelser. De lidelser Gud tillater at vi blir utsatt for, kan på en måte betraktes som tukt som kan gi fred og rettferd som frukt. Påliteligheten av Jehovas løfter bør gi oss et enda sterkere ønske om å yte ham «hellig tjeneste med gudsfrykt og ærefrykt» (NW).

Paulus avslutter med formaninger. (13: 1—25) Tro bør få oss til å vise broderkjærlighet, være gjestfrie, huske på dem av våre medtroende som lider, holde ekteskapet i ære og være ’tilfreds med det vi har’. Vi bør etterligne troen til dem som tar ledelsen i menigheten, og adlyde dem. Vi må også sky frafall, bære Kristi vanære, «stadig bære fram for Gud vårt lovprisningsoffer» og fortsette å gjøre godt. En slik oppførsel hører også med til de trekk ved den sanne kristendom som gjør den til en langt bedre måte å tilbe Gud på.

[Ramme/bilde på side 24]

Forskjellige former for dåp: De forskjellige trekkene ved tilbedelsen i israelittenes tabernakel hadde «bare med mat og drikke og forskjellige former for dåp å gjøre». (Hebreerne 9: 9, 10, NW) Disse formene for dåp var rituelle renselser som Moseloven foreskrev. Kar som var blitt urene, ble vasket, og som en del av den seremonielle renselsen måtte en også vaske klærne og bade. (3. Mosebok 11: 32; 14: 8, 9; 15: 5) Prestene badet, og alt som ble brukt i forbindelse med brennofrene, ble vasket i vann. (2. Mosebok 29: 4; 30: 17—21; 3. Mosebok 1: 13; 2. Krønikebok 4: 6) Men de «forskjellige former for dåp» omfattet ikke den rituelle «dåp av begre og kanner og kobberkar» som noen av jødene praktiserte på den tiden da Messias kom. Hebreerne 9: 10 (NW) sikter heller ikke til den vanndåp Johannes døperen døpte med, eller til dåp av dem som symboliserer sin innvielse til Gud som kristne. — Matteus 28: 19, 20; Markus 7: 4, NW; Lukas 3: 3.