Gi stadig akt på din undervisning
«Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning. Hold ved med dette, for ved å gjøre det vil du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» — 1. TIMOTEUS 4: 16, NW.
1. Hvorfor er ikke dette en tid da vi kan begynne å ta det med ro i forkynnelsesarbeidet?
JEHOVA setter nå fart i arbeidet med å samle inn dem som blir omtalt som sauer. Dette er derfor ikke en tid da hans folk kan begynne å ta det med ro i den virksomheten som består i å forkynne om Riket og gjøre disipler. (Jesaja 60: 8, 22; Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Vi bør handle i samsvar med den ånd som preger Guds gjerning i vår tid. Etter hvert som enden nærmer seg, kommer vi til å oppsøke våre medmennesker stadig oftere. Ja, det har vært så stor økning i antall forkynnere og pionerer som deltar i forkynnelsen, at det syder av virksomhet på hele den verdensomfattende åkeren. Og den glederike innhøstningen vil også heretter foregå med økende styrke. — Jesaja 60: 11; jevnfør Salme 126: 5, 6.
2. a) Hvilken kraftkilde viser Jesaja 40: 28—31 at vi kan øse av for å få den nødvendige styrke til å fullføre forkynnelsesarbeidet? b) Hvorfor bør vi i særlig grad gi akt på kvaliteten av vår tjeneste i denne tiden?
2 Vi må ikke la oss overmanne av en følelse av ’tretthet’ fordi noen distrikter blir ofte gjennomarbeidet, men heller be til Jehova om å få den nødvendige styrke til å kunne fullføre arbeidet. (Jesaja 40: 28—31; 1. Johannes 5: 14) Millioner av mennesker som tilhører den ’store skare’ av «andre sauer», er allerede samlet inn. Men den fremgangsmåten vi tidligere har benyttet med godt resultat for å hjelpe mange mennesker, er kanskje ikke lenger så effektiv når det gjelder å hjelpe dem som nå befinner seg i våre distrikter. (Åpenbaringen 7: 9, 10; Johannes 10: 16) Derfor bør vi legge ekstra stor vekt på kvaliteten av vår tjeneste.
3. Hvordan kan vi tilføre vår forkynnelse ny begeistring?
3 Med fornyet besluttsomhet bør vi gå inn for å bli mer effektive i tjenesten. Det vil tilføre vår forkynnelse ny begeistring. Men hvordan kan vi klare det? Ved at vi ’stadig gir akt på oss selv og på vår undervisning’, og ikke bare utfører vår tjeneste rent rutinemessig. (1. Timoteus 4: 16, NW) Våre lepper må ikke bare komme med overfladiske «lovprisningsoffer». (Hebreerne 13: 15) Vi må være dyktige i vårt arbeid. (Ordspråkene 22: 29) Det betyr at vi må være dyktige til å gjennomarbeide våre distrikter. Nedenfor skal vi omtale noen sider ved vår tjeneste som vi bør «gi stadig akt på».
Hvordan vi kan skaffe oss «nye» distrikter
4. Hvordan kan vi skaffe oss «nye» distrikter innenfor vår menighets grenser?
4 La oss se praktisk på situasjonen. Mange steder finnes det ingen distrikter som er nye, eller som blir sjelden gjennomarbeidet. Hvorfor ikke skaffe «nye» distrikter innenfor det område som er tildelt vår menighet? Hvordan er det mulig? Når vi besøker folk ofte, kan vi ikke opptre som om vi aldri har vært der før, ved at vi bare sier det vi vanligvis har sagt ved dørene. Beboerne vil sannsynligvis kjenne oss igjen hvis vi stadig har vært i distriktet. Boken Resonner ut fra skriftene oppgir over 40 innledninger som vi kan bruke i tjenesten. Vi må sette oss godt inn i dem så vi kan bruke dem på en interessevekkende og tiltalende måte og knytte dem til lokale forhold og aktuelle begivenheter. Vi bør ikke føle det slik at vi trenger å be om unnskyldning for at vi kommer så ofte. Vi bør ha en positiv innstilling og gjøre vårt distrikt «nytt» ved å ha gode presentasjoner. Men kommer dette til å hjelpe hvis beboerne er avvisende?
5. a) Hvordan kan vi dra nytte av at vi husker en beboers tidligere reaksjon? b) Hvilken fremgangsmåte har vist seg å være virkningsfull i ditt distrikt? c) Hvorfor er det forstandig å høre godt etter og komme med oppriktig ros?
5 Det at vi husker en beboers tidligere reaksjon, kan føre til at vi kvier oss for å foreta et nytt besøk på samme sted. Men hvorfor ikke la det du husker, komme deg til nytte? Hvordan det? Kanskje ved at du omtaler det som skjedde sist, og bygger på det som da ble sagt. Du kan kanskje si: «God dag, Haugen!» Og hvis det passer slik, kan du jo tilføye: «Hvordan står det til?» Deretter kan du si: «Da jeg var her i forrige uke, sa du at ditt åndelige behov ble dekket i din egen kirke, og at du er engasjert i kirkens arbeid. Som du vet, er jeg også sterkt opptatt av religiøse spørsmål. Kunne jeg få spørre om ditt kirkesamfunn mener at vi har noe håp om å få overleve atombombens tidsalder?» Gi ham så tid til å svare. Gi uttrykk for bifall når du kan gjøre det i oppriktighet. Det at du hører på ham og kommer med noen rosende ord, kan føre til at han skifter holdning. Folk vil ofte gå med på at vi kommer tilbake hvis også de selv får komme til orde. Selvfølgelig må du tilpasse dine uttalelser til det beboeren sier.
6. a) Hvordan kan vi forberede beboerne, slik at de venter oss med jevne mellomrom? b) Hva kan vi si til dem? c) Hva gir gode resultater i den lokale menighets distrikt?
6 Ved det du sier, kan du forberede beboerne, slik at de venter at vi kommer regelmessig. Forsøk å si: «Hallo, fru Fredriksen! Hvordan står det til? Det spørsmålet vi drøfter på vår runde her i nabolaget i dag, er . . .» Eller du kan si: «God dag! Vi kommer på vårt ukentlige besøk. Det er hyggelig å være her igjen. Mange her omkring har likt å snakke om det nye emnet som vi bringer på bane denne gangen.» Og så fortsetter du. På denne måten vil også distriktet virke «nytt» for deg. Vi må kanskje ordlegge oss på forskjellig vis fra land til land, men dette skulle gi et begrep om hvordan vi kan gå fram. Hvorfor ikke gjøre det beste ut av situasjonen, til glede for deg selv?
7. a) Hva har noen forkynnere sagt til avskjed for å forberede beboeren på neste besøk? b) Hva har i denne forbindelse gitt gode resultater i den lokale menighets distrikt?
7 For å forberede beboeren på neste besøk har noen forkynnere med fordel benyttet en slik avslutning: «Vi gleder oss til å besøke deg igjen om ikke lenge.» Til folk som opprinnelig kanskje har vært litt motvillige til å snakke med deg, kan du for eksempel si: «Det var hyggelig å snakke med deg. Og det var virkelig noen gode poenger du nevnte. Vi har jo brukt noen minutter på denne samtalen, men vi har iallfall ikke snakket om dårlige nyheter, som det ellers kan være mer enn nok av. Det har vært en positiv samtale.» Du vil sikkert også komme fram til andre passende måter å snakke med beboerne på. Forsøk å hjelpe folk så de ikke stiller seg avvisende til våre regelmessige besøk, ved å uttrykke deg positivt og ha gode presentasjoner og en vennlig fremtreden.
Vi må avlegge vårt vitnesbyrd med grundighet
8, 9. Hvilke forslag kan være nyttige når det gjelder å lete grundig etter dem som er det verd?
8 Noe annet vi kan ha i tankene, og som kan hjelpe oss til å holde vår begeistring levende, er å være grundige når vi går ut for å finne ’dem som er det verd’. (Apostlenes gjerninger 8: 25; 20: 24) En bror kan for eksempel spørre etter mannen i huset hvis en kvinne eller et barn lukker opp døren i helgene eller om kveldene. Sannsynligvis er det husmoren vi har snakket oftest med. Det å henvende seg til familiens overhode kan derfor bety en ny kontaktmulighet. Vi bør så prøve å tilpasse vår forkynnelse til ham og for eksempel si: «Hva tror du må til for at familien din skal få en lykkelig framtid?» Eller: «Legg merke til hvordan Bibelen kan styrke enheten i familien.» Kom med rosende bemerkninger hvis han gir uttrykk for forstandige tanker.
9 Det går også an å finne et «nytt» distrikt ved å spørre etter andre familiemedlemmer som bor under samme tak — en bestemor, en nevø eller et søskenbarn som går på skole, eller en svigerinne som arbeider på ukedagene. Det kan også være nyttig å merke seg hvor mange postkasser eller navneskilt det er ved et bolighus. Det kan fortelle oss om det er innredet en leilighet i underetasjen eller på loftet, eller om det finnes hybler som leies ut. Forsøk å få kontakt med leieboerne — som kan være studenter, enslige som er ute i arbeidslivet, enker eller andre. Også på denne måten kan vi tøye det tilgjengelige distriktet.
10. Hvordan kan vi ellers tøye vårt distrikt, og hva har enkelte gjort for å få kontakt med folk som arbeider om natten?
10 Noe annet vi kan gjøre for å tøye et distrikt, er å la det hvile litt innimellom mens vi utfører andre former for tjeneste. Som en avveksling kan vi også gjennomarbeide distriktet med et direkte tilbud om gratis bibelstudium for familiene. Noen av dem som ikke er hjemme når vi kommer, kan vi finne der de arbeider. Det kan gi svært gode resultater å forkynne i forretningsstrøk. Noen kan vi også få kontakt med hvis vi utfører vår forkynnelse på gaten i en velvalgt og travel tid på dagen. Noen pionerer i Canada har oppnådd gode resultater når de har benyttet sene kveldstimer til å henvende seg til ekspeditører ved nattåpne bensinstasjoner og butikker, og til hotellportierer, som vanligvis ikke har det så travelt på denne tiden av døgnet, men som ofte setter pris på å få litt lesestoff. Spesielt søstre bør naturligvis unngå visse strøk sent på kvelden.
11. a) Hva gjør noen forkynnere når de ikke treffer folk hjemme ved første forsøk? b) Hvilke resultater kan det gi at vi anstrenger oss iherdig for å treffe alle som ikke var hjemme i første omgang?
11 Hva så med dem som ikke er hjemme når vi kommer? Også i denne forbindelse gjelder det å gå grundig til verks. Noen forkynnere tar for seg sine hus-til-hus-notater like etter at de har gått fra dør til dør i et distrikt, og går straks tilbake til de stedene hvor ingen lukket opp tidligere på dagen. Det hender da ofte at beboerne er kommet hjem i mellomtiden, og at folk med nattarbeid har stått opp. I mange strøk er 50 prosent eller enda flere av beboerne borte om dagen. Vi kan derfor faktisk tøye et slikt distrikt til det dobbelte ved å gå tilbake til forskjellige tider, helt til vi har truffet noen overalt. Pionerer og andre erfarne forkynnere sier at de ofte oppnår bedre resultater ved å anstrenge seg for å treffe folk som opprinnelig ikke var hjemme, enn de gjør når de gjennomarbeider distriktet for første gang. Hvis vi gir akt på denne siden ved vår tjeneste, vil vi sannsynligvis høste mange velsignelser. — Ordspråkene 10: 22, NW.
De som klager
12. Hvordan bør vi reagere når folk klager over at vi kommer for ofte? Hvorfor?
12 Hva kan vi si til folk som klager over at vi kommer for ofte til dem? Framfor alt må vi opptre forståelsesfullt. (Matteus 7: 12) I deres øyne er det ikke lenge siden sist vi var hos dem. Men vi bør huske på at folk også for mange år siden kunne si: ’Dere var her i forrige uke’, selv om vi visste med bestemthet at det var seks måneder eller enda lenger siden vi hadde vært hos dem. Dessuten er det slik at hyppige besøk kan føre til at interessen våkner. I Guadeloupe kom en mann løpende etter en forkynner og sa: «Jeg har lagt merke til dere i mange uker nå. Vanligvis hører jeg ikke på Jehovas vitner, men jeg vil gjerne vite hvorfor dere besøker folk så ofte.» Det resulterte i et nytt bibelstudium.
13, 14. Fortell hva noen av våre trosfeller sier når beboerne klager.
13 Noen brødre har på en vennlig måte nevnt datoen for sitt forrige besøk for dem som beklager seg, og deretter har de tilbudt de nyeste numrene av bladene og pekt på at de inneholder andre artikler enn forrige gang. Vi kan også si til slike beboere at de kanskje har fått mange aviser og tidsskrifter siden sist vi var på besøk, men at den slags lesestoff ikke alltid inneholder gode nyheter. Deretter kan vi forklare at vi kommer med et godt budskap, og at våre besøk ikke tar lang tid. Men hvis en beboer har det for travelt til å snakke med oss, kan vi kanskje si: «Hvis det er ubeleilig for deg akkurat nå, kan vi jo snakke nærmere sammen når vi kommer tilbake i neste uke.»
14 Hva kan vi ellers si? Det avhenger av beboerens holdning og av hva som er god folkeskikk der hvor vi bor. En søster i Japan forklarer grunnen til våre hyppige besøk på denne måten: ’Når en tyfon er i anmarsj, kommer fjernsynet med stadige meldinger om dens bevegelser, og opplysningene blir gjentatt gang på gang av hensyn til dem som kanskje har gått glipp av tidligere sendinger. Dette blir gjort fordi manges liv er i fare. Meldingene kommer tettere og tettere etter hvert som stormen nærmer seg. Nå når Harmageddons storm nærmer seg, må også advarselsbudskapet forkynnes så ofte som mulig for at manges liv skal bli spart.’ En slik forklaring må vi selvfølgelig legge fram på en vennlig og oppriktig måte i håp om å nå vår tilhørers hjerte.
Andres likegyldighet er en utfordring
15. a) Hva kan utgjøre en stadig større utfordring når vi gjennomarbeider våre distrikter ofte? b) Hvorfor er noen mennesker likegyldige?
15 Andre menneskers likegyldighet kan utgjøre en stadig større utfordring for oss etter hvert som vi oppsøker dem oftere og oftere. Men hvis vi setter oss inn i årsakene til at de er likegyldige, vil det kanskje gå opp for oss at det ennå kan være mulig å nå hjertet til noen av dem. Deres likegyldighet kan være et resultat av deres avmakt og håpløshet. De tenker kanskje at det ikke finnes noen vei ut av den situasjonen verden befinner seg i, og mener at de bare får prøve å gjøre det best mulige ut av livet sitt. Andre er skuffet fordi enkelte religiøse ledere går opp i politikk, lever et umoralsk liv eller unnlater å ta tydelig avstand fra seksuell umoral. De har mistet sine illusjoner og lever bare for dagen i dag.
16. Hvordan kan vi nå hjertet til en som er likegyldig?
16 Vi vet at de første kristne forkynnere måtte overvinne lignende vanskeligheter, for også på deres tid var det noen som sa: «La oss spise og drikke, for i morgen dør vi.» (1. Korinter 15: 32) Vi vet også at vi har nettopp det budskap som disse menneskene trenger å få høre. Men hvordan kan vi nå deres hjerte? Hvis vi står med bibelsk litteratur i hendene, kan det være et skritt i riktig retning at vi legger den ned i vesken igjen, på en slik måte at beboeren ser det. Dernest kan vi stille noen veloverveide spørsmål, for eksempel: «Tror du det finnes noen løsning på problemene i vår tid? Kan det tenkes at det finnes en vei ut av vanskelighetene, men at folk flest ennå ikke har funnet denne veien? Mener du at vi bør være positive og fortsette å lete etter løsningen?» Til andre kan vi si: «Du er sikkert enig i at det er bedre å leve hvis vi har et håp, enn hvis vi ikke øyner noen mulighet til bedre forhold. Hva håper du å få oppleve?» Vi kunne også spørre: «Hva mener du er den største hindringen for enhet og fred i verden?» Andre igjen kan vi spørre: «Tror du alle religioner er slik som du nettopp har sagt?» Mange ganger kan slike spørsmål få beboerne til å gi uttrykk for sine synspunkter. Når de svarer, er det viktig å høre godt etter. La dem få uttrykke sin hjertens mening. Mange av dem ’sukker og jamrer over alt det vederstyggelige som nå skjer’. — Esekiel 9: 4, EN.
17. Hvordan kan vi bruke vår litteratur til å hjelpe enkelte selv om de først sier at de ikke er interessert?
17 En annen måte å angripe likegyldigheten på kan være å merke seg en innvending som beboeren kommer med, og så gå tilbake med et blad eller en annen av Selskapet Vakttårnets publikasjoner som handler om det som vedkommende nevnte. I første omgang kan det også dreie seg om et ikke-religiøst emne, for eksempel krybbedød eller skogdøden. Fortell at du har tenkt på det som vedkommende var opptatt av, og at du i den forbindelse husket denne artikkelen. Pek på de viktigste punktene i artikkelen. En kvinne som nettopp hadde avslått å ta imot vår litteratur, ombestemte seg noen sekunder senere. Hvorfor? Fordi forkynneren spurte om hun visste at det hvert år ble foretatt 55 millioner aborter. Dette sjokkerte henne, og hun bad om å få det bladet som inneholdt denne opplysningen.
Arbeidet må fullføres
18, 19. a) Hva bør vi ellers ’gi akt på’ når vi utfører vår tjeneste? b) Hvilke fordommer har noen mot oss og vår tro, og hva kan vi svare dem?
18 Vi bør framfor alt være tålmodige med folk. Snakk sakte og med varme. Vis kjærlighet og godhet. (Galaterne 5: 22, 23) Før du går videre til neste dør, bør du tenke over det som nettopp har passert, og se om fremgangsmåten kan forbedres. Vær forståelsesfull, for mange mennesker har feilaktige oppfatninger av Jehovas vitner. Noen sier: ’Dere unngår politikk og unndrar dere borgerlige plikter’, ’dere nekter å gjøre militærtjeneste’ eller ’dere skaper splittelser i familiene’. Men en slik holdning hadde verden også til våre medtroende i det første århundre. Gjør beboeren oppmerksom på dette, kanskje ved hjelp av sitater som står under emnet «Nøytralitet» i Resonner ut fra skriftene.
19 Historikeren Will Durant skriver følgende om de første kristne: «De kristne betraktet sin religion som noe som var atskilt fra og hevet over det politiske samfunn; deres troskap tilhørte først og fremst Kristus, ikke keiseren . . . De kristnes løsrivelse fra jordiske anliggender ble av hedningene oppfattet som en flukt fra borgerplikten, en svekkelse av deres nasjonale holdning og vilje. Tertullianus rådet de kristne til å nekte å gjøre militærtjeneste; . . . De kristne ble oppfordret av sine ledere til å unngå ikke-kristne, til å holde seg borte fra deres idrettsleker og betrakte dem som barbariske, og til å holde seg borte fra deres skuespill og betrakte dem som uanstendige oppkok. . . . Kristendommen ble anklaget for å forårsake splittelser i hjemmene [ved at den bevirket at folk omvendte seg].» — Caesar and Christ, side 647.
20, 21. a) Hva bør årsaken være når folk ikke vil høre på det vi sier? b) Hvorfor må vi ikke ’gi opp’, men fortsette å forkynne om Riket?
20 Noen mennesker vil ikke høre, men det bør skyldes at de forkaster budskapet om Riket, ikke at vi unnlater å framlegge det på en god måte. (Lukas 10: 8—11; Apostlenes gjerninger 17: 32; Esekiel 3: 17—19) Vi bør gjøre vårt beste med Guds hjelp. Da vil Jehova sørge for at gjerningen blir fullført. — Jevnfør Filipperne 1: 6.
21 Fortsett tillitsfullt å ’ha rikelig å gjøre i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves’. (1. Korinter 15: 58, NW) «Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning. Hold ved med dette, for ved å gjøre det vil du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» (1. Timoteus 4: 16, NW) Framfor alt, «la oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp». — Galaterne 6: 9.
Husker du?
◻ Hvordan kan vi bevare en positiv innstilling når vi forkynner i distrikter som blir gjennomarbeidet ofte?
◻ Hvordan kan vi gå fram med enda større grundighet for å finne dem som er det verd?
◻ Hva kan vi si til dem som klager over at vi kommer for ofte?
◻ Hvordan kan vi håndtere den utfordringen som består i at folk er likegyldige?
◻ Hvordan kan vi forbedre kvaliteten av vår tjeneste?
[Ramme på side 20]
HVA VI MÅ PASSE PÅ NÅR DISTRIKTENE BLIR GJENNOMARBEIDET OFTE
«Gi stadig akt på»:
◻ Å ha en positiv holdning og positive presentasjoner
◻ Å lete med større grundighet etter dem som er det verd
◻ Å være tålmodig med dem som klager
◻ Å søke å overvinne problemene når du møter utfordringer i form av likegyldighet og misforståelser