Det største menneske som noen gang har levd
KAN man omtale noe menneske som det største menneske som noen gang har levd? Hvordan bedømmer man et menneskes storhet? På grunn av dets enestående evner som en militær leder? Eller dets fysiske styrke? Eller kanskje på grunn av dets mentale overlegenhet?
Historikeren H. G. Wells sa at et menneskes storhet kan bedømmes ut fra ’det det etterlater seg som det kan bygges videre på, og om det fikk andre til å tenke i nye baner med en drivkraft som vedvarte etter at det gikk bort’. Selv om Wells ikke hevdet at han var en kristen, erkjente han: «I denne testen er Jesus størst.»
Aleksander den store, Karl den store (som fikk tilnavnet «den store» allerede mens han levde) og Napoleon Bonaparte var mektige herskere. Med sin imponerende og fryktinngytende fremtreden øvde de stor innflytelse på dem de befalte over. Likevel skal Napoleon ha sagt: «Jesus Kristus har øvd innflytelse på og befalt over sine undersåtter uten at han selv har vært synlig nærværende.»
Jesus har, ved den dynamiske måten han underviste på, og ved at han levde i samsvar med det han lærte, hatt stor innflytelse på menneskenes liv i nærmere 2000 år. Som en skribent så treffende bemerket: «Alle de hærer som har marsjert, alle de krigsflåter som har vært bygd opp, alle de nasjonalforsamlinger som har vært samlet, og alle de konger som har regjert, har ikke til sammen påvirket menneskenes liv på denne jord i så høy grad.»
En historisk person
Likevel er det noen som merkelig nok sier at Jesus aldri har levd — at han i virkeligheten er en figur som noen mennesker i det første århundre konstruerte. Den anerkjente historikeren Will Durant svarte slike skeptikere: «At noen ganske få og alminnelige menn i løpet av en enkelt generasjon skulle ha vært i stand til å konstruere en så sterk og betagende personlighet, en så opphøyd etikk og en så inspirerende visjon av menneskelig brorskap, ville ha vært et mirakel som var enda mer utrolig enn noen av dem som det berettes om i evangeliene.»
Spør deg selv: Kan en oppdiktet person ha øvd en så bemerkelsesverdig innflytelse på menneskenes historie? Oppslagsverket The Historians’ History of the World sa: «Selv fra et strengt verdslig synspunkt var de historiske resultater av [Jesu] virksomhet mer betydningsfulle enn gjerningene til noen annen person i historien. En ny tidsalder som er blitt anerkjent av de største sivilisasjoner i verden, fikk sin begynnelse med hans fødsel.»
Ja, tenk på det — selv vår tids kalendere tar utgangspunkt i det året da man mente Jesus ble født. «Årstall før dette året blir skrevet som f.Kr., eller før Kristus,» forklarer The World Book Encyclopedia. «Årstall etter det året blir skrevet som a.D., eller anno Domini (i det Herrens år).»
Kritikerne peker ikke desto mindre på at alt det vi i virkeligheten vet om Jesus, finnes i Bibelen. De hevder at det ikke finnes noen samtidige opptegnelser som nevner ham. Selv H. G. Wells skrev: «De gamle romerske historikerne ignorerte Jesus fullstendig; han satte ikke sitt preg på de historiske opptegnelsene på hans tid.» Men er det sant?
Selv om det ikke er mange tidlige verdslige historikere som nevner Jesus Kristus, finnes det noen. Cornelius Tacitus, en anerkjent romersk historieskriver i det første århundre, skrev: «Navnet [kristne] er avledet fra en Chrestus [Kristus], som prokuratoren Pontius Pilatus under herskeren Tiberius hadde latt henrette.» Sveton og Plinius den yngre, andre samtidige romerske skribenter, henviste også til Kristus. Og Flavius Josefus, en jødisk historieskriver i det første århundre, omtalte Jakob som «bror av Jesus, den såkalte Kristus».
The New Encyclopædia Britannica trekker derfor følgende konklusjon: «Disse beretningene, som er uavhengige av hverandre, viser at selv kristendommens motstandere i gammel tid ikke tvilte på at Jesus var en historisk person, noe som første gang og på et utilstrekkelig grunnlag ble dratt i tvil av flere forfattere i slutten av det 18., gjennom det 19. og i begynnelsen av det 20. århundre.»
Men i alt vesentlig ble alt vi kjenner til om Jesus, nedskrevet av hans etterfølgere i det første århundre. Deres beretninger er blitt bevart i evangeliene — bibelske bøker som er skrevet av Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Hva forteller de om hvem Jesus var?
Hvem var egentlig Jesus?
Jesu tilhengere i det første århundre grunnet på dette spørsmålet. Da de så Jesus på mirakuløs måte stille en stormfylt sjø ved å true den, undret de: «Hvem er han?» Ved en senere anledning spurte Jesus apostlene: «Hvem sier dere at jeg er?» — Markus 4: 41; Matteus 16: 15.
Hva ville du svare hvis du fikk dette spørsmålet? Var Jesus Gud? Mange i vår tid sier at han var det. Men hans tilhengere trodde aldri at han var Gud. Apostelen Peter svarte følgende på Jesu spørsmål: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» — Matteus 16: 16.
Jesus hevdet aldri at han var Gud, men han bekreftet at han var den lovte Messias eller Kristus. Han sa også at han var «Guds Sønn», ikke Gud. (Johannes 4: 25, 26; 10: 36) Men Bibelen sier ikke at Jesus var et hvilket som helst menneske. Han var en svært spesiell person, ettersom Gud hadde skapt ham før alt annet. (Kolosserne 1: 15, NW) I mange milliarder år, ja, før det materielle univers ble skapt, eksisterte Jesus som en åndeperson i himmelen og gledet seg over å ha et nært fellesskap med sin Far, Jehova Gud, Skaperen av alle ting. — Ordspråkene 8: 22, 27—31.
Så, for omkring 2000 år siden, overførte Gud sin Sønns liv til en kvinnes morsliv, og Jesus, Guds Sønn, ble et menneske, født på normal måte av en kvinne. (Galaterne 4: 4) Da Jesus befant seg i Marias morsliv, og da han vokste opp, var han avhengig av dem som Gud hadde utvalgt til å bli hans jordiske foreldre. Omsider ble Jesus voksen, og da kunne han huske alt i forbindelse med sitt tidligere fellesskap med Gud i himmelen. — Johannes 8: 23; 17: 5.
Hva gjorde Jesus til det største menneske som noen gang har levd?
Jesus er det største menneske som noen gang har levd, fordi han på en nøyaktig måte etterlignet sin himmelske Far. Jesus var en trofast Sønn, og han etterlignet sin Far så nøyaktig at han kunne si til sine etterfølgere: «Den som har sett meg, har sett Faderen.» (Johannes 14: 9, 10) I hver eneste situasjon han kom opp i her på jorden, gjorde han akkurat det hans Far, den allmektige Gud, ville ha gjort. «Jeg [gjør ikke] noe av meg selv,» forklarte Jesus, «men taler slik Faderen har lært meg.» (Johannes 8: 28) Når vi gransker det liv Jesus Kristus levde, vil vi derfor i virkeligheten kunne danne oss et klart bilde av Gud.
Det var grunnen til at apostelen Johannes, selv om han erkjente at ’ingen noen gang har sett Gud’, kunne skrive at «Gud er kjærlighet». (Johannes 1: 18; 1. Johannes 4: 8) Han kunne gjøre det fordi han hadde kjennskap til Guds kjærlighet gjennom det han så hos Jesus, som gjenspeilte sin Far på en fullkommen måte. Jesus var medfølende, vennlig, ydmyk og tilnærmelig. De svake og undertrykte følte seg vel sammen med ham, noe for øvrig alle mennesker — menn, kvinner, barn, rike, fattige, mektige, ja, til og med de som hadde begått alvorlige synder — gjorde. Det var bare dem som var onde i hjertet, som ikke likte ham.
Jesus sa ikke bare til sine etterfølgere at de skulle elske hverandre, men han viste dem også hvordan de skulle gjøre det. «Som jeg har elsket dere,» sa han, «skal dere elske hverandre.» (Johannes 13: 34) Det å kjenne «Kristi kjærlighet . . . overgår kunnskapen,» skrev en av hans apostler. (Efeserne 3: 19, NW) Ja, den kjærlighet Kristus viste, overgår teoretisk kunnskap og «tvinger» andre til å reagere positivt på den. (2. Korinter 5: 14) Det er spesielt det uovertrufne eksempel Jesus foregikk med når det gjaldt å vise kjærlighet, som gjør ham til det største menneske som noen gang har levd. Den kjærlighet han viste, har grepet millioner av mennesker opp gjennom århundrene og har hatt en god innflytelse på dem.
Likevel er det kanskje noen som protesterer og sier: ’Se på alle de forbrytelser som er blitt begått i Kristi navn — korstogene, inkvisisjonen og de krigene hvor millioner av såkalte kristne dreper hverandre på begge sider av fronten.’ Sannheten er at slike mennesker gir et galt inntrykk av hva det vil si å være en etterfølger av Jesus. Hans lære og måten han levde på, fordømmer deres handlinger. Til og med en hindu, Mohandas Gandhi, sa: ’Jeg elsker Kristus, men jeg forakter de kristne, for de lever ikke slik som Kristus levde.’
Dra nytte av å lære om ham
Det er ikke noe som er viktigere å studere i dag enn Jesu liv og tjeneste. ’Se ufravendt på . . . Jesus,’ lyder oppfordringen fra apostelen Paulus. «Ja, gi nøye akt på ham.» Og Gud selv befalte angående sin Sønn: «Hør ham!» Det er det boken Det største menneske som noen gang har levd vil hjelpe deg til å gjøre. — Hebreerne 12: 2, 3, NW; Matteus 17: 5.
Vi har forsøkt å gi en beskrivelse av alt som skjedde i Jesu jordiske liv, og som det er skrevet om i de fire evangeliene — innbefattet de talene han holdt, de lignelsene han fortalte, og de miraklene han utførte. I den grad det er mulig, er begivenhetene beskrevet i den rekkefølge de fant sted i. I slutten av hvert kapittel er det en liste over skriftsteder i Bibelen som kapitlet er basert på. Vi vil oppfordre deg til å lese disse skriftstedene og til å gjennomgå repetisjonsspørsmålene i boken.
En representant for Chicago universitet sa for ikke så lenge siden: «Det er blitt skrevet flere bøker om Jesus i løpet av de siste 20 årene enn i de foregående 2000.» Det er likevel helt nødvendig at hver enkelt tenker over beretningene i evangeliene, for som The Encyclopædia Britannica sa: «Mange av dagens studenter er blitt så opptatt av motstridende teorier om Jesus og evangeliene at de har unnlatt å studere den opprinnelige teksten på egen hånd.»
Vi tror at du, etter at du har foretatt en fordomsfri vurdering av evangelieberetningene, vil være enig i at den største begivenheten i menneskenes historie fant sted i den romerske keiser Augustus regjeringstid, da Jesus fra Nasaret stod fram på jorden og gav sitt liv for oss.