en vannflom som førte til at alle som befant seg utenfor arken, druknet. Han vil i langt større målestokk ha vitner her på jorden når han opphøyer seg selv som universets Overherre på en måte som aldri vil bli gjentatt. (2. Peter 3: 6, 7, 13, 14) Disse vitnene vil være de som ser hen til ham når det gjelder fred og sikkerhet midt i denne dødsdømte verden. Du vil være lykkelig over å kunne bli regnet blant disse vitnene, som vil bli begunstiget på en mirakuløs måte. Det vil ha blitt vist at den fred og sikkerhet du erfarer, kommer fra Jehova Gud og ikke fra noe forbund eller noen sammensvergelse med politiske makter i denne djevlestyrte tingenes ordning.

20. Hva vil Jehova vise seg som, og hva er vi fast bestemt på å gjøre?

²⁰ Jehova Gud vil vise seg som den som med rette skal tilbes og tjenes som det høyeste guddommelige Vesen — gudenes Gud, den eneste som salmistens inspirerte ord ble rettet til: «Fra evighet til evighet er du, Gud.» (Salme 90: 2) La oss med stadig større verdsettelse fortsette å stole på Jehova Gud og stå i et nært forhold til ham gjennom den større Kyros, Jesus Kristus.

Spørsmål fra leserne

◼ Hva er Guds «livets bok», og hvordan kan navnet mitt bli skrevet i den og bli stående der?

Forskjellige skriftsteder i Bibelen antyder at Jehova Gud har en «bok» eller «bokrull» hvor navnene til trofaste mennesker som har mulighet til å oppnå evig liv, enten i himmelen eller på jorden, står oppført.

Fra himmelen legger den sanne Gud merke til mennesker som viser tro, og som gjør seg fortjent til å få hans godkjennelse og til å bli husket av ham. Om noen jøder på Malakis tid kan vi lese: «De som frykter [Jehova], talte da sammen, og [Jehova] lyttet og hørte hva de sa. Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter [Jehova] og ærer hans navn.» — Malaki 3: 16.

Helt fra Abels tid har Gud tydeligvis lagt merke til, som om han skriver opp i en bok, dem i denne verden av mennesker som kan ha håp om å bli reddet, som bør bli husket på hva det å få evig liv angår. (Matteus 23: 35; Lukas 11: 50, 51) Salvede kristne har også sitt «navn skrevet i livets bok» eller minneboken med tanke på å oppnå evig liv; de vil få himmelsk liv. (Filipperne 3: 14, 20; 4: 3) Åpenbaringen 17: 8 (NW) sier derimot om dem som ’med beundring undrer seg’ over «villdyret»: «Deres navn er ikke fra verdens grunnleggelse av blitt skrevet i livets bokrull.»

En person som er blitt lagt merke til med tanke på å bli husket og godkjent (som har sitt navn skrevet opp i «livets bok»), er ikke garantert evig liv, som om det var forutbestemt og uforanderlig. Moses spurte Jehova angående israelittene: «’Å, om du ville tilgi dem deres synd! Kan du ikke, så stryk meg ut av boken som du skriver i!’ Da svarte [Jehova]: ’Den som synder mot meg, stryker jeg ut av min bok.’» (2. Mosebok 32: 32, 33) Ja, selv om en hadde Guds godkjennelse og var ført opp i hans «bok», kunne en bli ulydig eller gi avkall på sin tro. Hvis det skjedde, ville Gud «stryke hans navn ut av livets bok». — Åpenbaringen 3: 5.

Hvis vårt navn nå er skrevet i Guds «livets bok» eller «minnebok», må vi fortsette å vise tro. Da vil vårt navn bli stående der. De ’urettferdige som skal stå opp’ i den kommende oppstandelse, vil på lignende måte ha mulighet til å vise tro og dermed fylle de krav som blir stilt til dem som skal få sitt navn oppskrevet i boken. (Apostlenes gjerninger 24: 15) Navnene til enkeltpersoner som er blitt oppskrevet, kan bli stående der for bestandig. Det gjelder de salvede når de er «tro til døden». (Åpenbaringen 2: 10; 3: 5) Navnene til dem som har et jordisk håp, vil bli stående i «livets bok» for bestandig såfremt de er trofaste i dag, i løpet av Kristi tusenårige styre og når de deretter blir satt på den avgjørende prøve.