«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 11. bok — 1 Kongebok

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

Skribent: Jeremias

Sted skrevet: Jerusalem og Israel

Fullført: ca. 580 f. Kr.

Omspenner: ca. 1040—917 f. Kr.

1. a) Hva var det som førte til at Israels herlige tilstand ble etterfulgt av en tilstand med ulykke og lidelse? b) Hvorfor kan det likevel sies at denne beretning er ’inspirert og nyttig’?

DAVID hadde ved sine erobringer utvidet Israels landområde, slik at det strakte seg fra elven Eufrat i nord til Egypts elv i sør — det område Gud hadde gitt løfte om. (2 Sam. 8: 3; 1 Kong. 4: 21) Den gamle kongen døde, og hans sønn Salomo begynte å herske i hans sted, og «Juda og Israel var så mange som sanden ved havet; de åt og drakk og var glade». (1 Kong. 4: 20) Salomo hersket med stor visdom, en visdom som langt overgikk den visdom som fortidens grekere er kjent for. Han bygde et praktfullt tempel for Jehova. Men til og med Salomo begynte å tilbe falske guder. Etter hans død ble riket delt i to, og en rekke onde konger i de rivaliserende rikene Israel og Juda handlet fordervelig og førte ulykke og lidelse over folket, akkurat som Samuel hadde forutsagt. (1 Sam. 8: 10—18) Av de første 14 kongene som hersket i Juda og i Israel etter Salomos død, og som blir omtalt i 1 Kongebok, var det bare to som gjorde det som var rett i Jehovas øyne. Kan en da si at en slik beretning er ’inspirert og nyttig’? Ja, det er den i høyeste grad, og det vil vi se når vi undersøker de formaninger, profetier og forbilder den inneholder, og dens tilknytning til det framherskende tema i «hele Skriften», nemlig Riket.

2. Hvordan gikk det til at beretningen i 1 og 2 Kongebok ble delt i to ruller, og hva er stoffet i dem hentet fra?

² «Kongebøkene» var opprinnelig én rull eller ett bind og ble kalt Seʼpher M^elach^.imʼ på hebraisk. De som utarbeidet den greske oversettelsen Septuaginta, kalte bindet Bas^.il^.eiʼon, «Om rikene», og de var de første som delte det i to ruller, noe de gjorde av praktiske grunner. De ble senere kalt 3 og 4 Kongebok, betegnelser som fremdeles blir brukt i den katolske bibel. Men nå blir de i allminnelighet kalt 1 og 2 Kongebok. De skiller seg ut fra 1 og 2 Samuels-bok ved at deres skribent oppgir at han har hentet stoffet fra tidligere beretninger. De er derfor ikke et øyenvitnes beretninger, skjønt de som nedskrev de beretninger som stoffet er hentet fra, uten tvil var øyenvitner. I de to bøkene henviser skribenten 15 ganger til «Judas kongers krønike», 18 ganger til «Israels kongers krønike» og også til «Salomos krønike». (1 Kong. 15: 7; 14: 19; 11: 41) Det er nok så at disse gamle beretningene fullstendig har gått tapt, men det som er samlet derfra, er blitt bevart i de nyttige, inspirerte beretningene i 1 og 2 Kongebok.

3. a) Hvem skrev tydeligvis disse bøkene? Begrunn svaret. b) Når ble nedskrivningen av Kongebøkene fullført, og hvilken tidsperiode omspenner 1 Kongebok?

³ Hvem skrev Kongebøkene? Den vekt som blir lagt på den gjerning som ble utført av profetene, særlig av Elias og Elisa, viser at de er blitt skrevet av en profet for Jehova. Likhetspunkter hva språk, oppbygning og uttrykksmåte angår, tyder på at de er blitt skrevet av den samme som skrev Jeremias’ bok. Mange hebraiske ord og uttrykk forekommer ikke i andre bibelske bøker enn i Kongebøkene og Jeremias’ bok. Men hvis det er slik at Jeremias skrev Kongebøkene, hvorfor er da ikke hans navn nevnt i dem? Det var ikke nødvendig, for hans gjerning var allerede blitt utførlig omtalt i den boken som bærer hans navn. Kongebøkene ble dessuten skrevet for å opphøye Jehova og tilbedelsen av ham, ikke for å øke Jeremias’ ry. Kongebøkene og Jeremias’ bok utfyller i virkeligheten for en stor del hverandre, for den ene tar med det som den andre utelater. Dessuten inneholder de også parallelle beretninger, for eksempel 2 Kongebok 24: 18—25: 30 og Jeremias 39: 1—10; 40: 7—41: 10; 52: 1—34. Den jødiske tradisjon bekrefter at Jeremias har skrevet 1 og 2 Kongebok. Han begynte uten tvil å samle stoffet til begge bøkene i Jerusalem, og den andre boken ble tydeligvis fullført i Egypt omkring 580 f. Kr., ettersom han i slutten av sin beretning omtaler begivenheter som fant sted i det året. (2 Kong. 25: 27) Første Kongebok begynner den historiske beretning der hvor 2 Samuels-bok slutter sin beretning, og fører oss fram til året 917 f. Kr., da Josafat døde. — 1 Kong. 22: 51.

4. Hvordan er beretningen blitt bekreftet av verdslige historiske beretninger og av arkeologiske funn?

⁴ Første Kongebok har med rette en plass i de hellige skrifters kanon og blir godkjent av alle autoriteter. De begivenheter som det berettes om i 1 Kongebok, blir dessuten bekreftet av de verdslige historiske beretninger om Egypt og Assyria.a Mange av uttalelsene i boken blir også støttet av arkeologiske funn. Utgravninger i Jeriko har vist at byen ble gjenoppbygd om lag 500 år etter at den ble ødelagt, og en profeti som Josva hadde kommet med, fikk da en bemerkelsesverdig oppfyllelse. (Jos. 6: 26; 1 Kong. 16: 33, 34)b I 1 Kongebok 7: 45, 46 kan vi lese om at Hiram lot støpe forskjellige ting av kobber til Salomos tempel «på Jordan-sletten . . . mellom Sukkot og Sartan». Arkeologer som foretok utgravninger på det stedet hvor fortidens Sukkot lå, har avdekket rester av slagg der og også store hauger av slagg i det moderne Ajlun, som ligger i det samme området nord for Jabbok-elven. Av sine undersøkelser trekker de den slutning at «på Salomos tid summet hele distriktet i Jordan-dalen av industriell virksomhet».c

5. Hvilke inspirerte uttalelser viser at boken er autentisk?

⁵ At 1 Kongebok er autentisk, blir også bekreftet av uttalelser av andre bibelskribenter og av profetienes oppfyllelse. Jesus omtalte begivenhetene i forbindelse med Elias og enken i Sarepta som historiske begivenheter. (Luk. 4: 24—26) Han viste at Elias var et forbilde på døperen Johannes: «Han er den Elias som skal komme.» (Matt. 11: 13, 14) Jesus siktet her til Malakias’ profeti, hvor det også ble talt om en framtidig dag: «Se, jeg sender eder Elias, profeten, før [Jehovas] dag kommer, den store og forferdelige.» — Mal. 4: 5.

INNHOLDET AV 1 KONGEBOK

6. Under hvilke forhold bestiger Salomo tronen, og hvordan blir kongedømmet grunnfestet?

⁶ Salomo blir konge (1: 1—2: 46). Beretningen i 1 Kongebok begynner med å fortelle om at David er gammel og høyt til års da slutten på hans 40 år lange regjeringstid nærmer seg. Hans sønn Adonja inngår sammen med hærføreren Joab og presten Abjatar en sammensvergelse for å overta kongemakten. Profeten Natan underretter David om dette, og han minner ham på en indirekte måte om at han allerede har utpekt Salomo til konge etter sin død. David lar derfor presten Sadok salve Salomo til konge allerede mens de sammensvorne feirer Adonjas tronbestigelse. David formaner nå Salomo til å være sterk og vise seg som en mann og til å vandre på Jehovas, sin Guds, veier. Så dør David og blir begravd i «Davids stad». (2: 10) Senere driver Salomo Abjatar bort og dreper urostifterne Adonja og Joab. Sime’i blir drept fordi han ikke viser respekt for den barmhjertige foranstaltning som er blitt truffet for at han skal kunne redde livet. Salomos kongedømme er nå trygget.

7. Hvilken bønn av Salomo besvarer Jehova og hva fører dette til for Israel?

⁷ Salomos vise styre (3: 1—4: 34). Salomo inngår svogerskap med Farao, Egypts konge, ved å gifte seg med hans datter. Han ber Jehova om å få et hørsomt hjerte for å kunne dømme Jehovas folk med forstand. Fordi han ikke ber om å få et langt liv eller rikdom, lover Jehova å gi ham både et vist og forstandig hjerte og rikdom og ære. Salomo legger på et tidlig tidspunkt visdom for dagen da to kvinner trer fram for ham og gjør krav på å være mor til samme barn. Salomo gir følgende befaling: «Hogg det levende barn i to stykker» og gi hver av dem sin halvdel. Hun som virkelig er moren til barnet, ber da om at dets liv må bli spart, og sier at den andre kvinnen kan få barnet. Salomo blir på den måten klar over hvem det er som er barnets virkelige mor, og hun får barnet. På grunn av Salomos gudgitte visdom befinner hele Israel seg i en lykkelig tilstand og bor trygt. Mennesker fra mange land kommer for å høre hans vise ord.

8. a) Hvordan bygger Salomo templet? Beskriv noen av dets trekk. b) Hvilket byggeprogram gjennomfører han foruten dette?

⁸ Salomos tempel (5: 1—10: 29). Salomo husker hva Jehova har sagt til hans far, David: «Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge huset for mitt navn.» (5: 5) Han gjør derfor forberedelser med tanke på dette. Hiram, kongen i Tyrus, som var en venn av David, yter hjelp ved å sende sedertrær og sypresstrær fra Libanon og ved å sørge for dyktige arbeidere. Disse og Salomos pliktarbeidere begynner å bygge på huset for Jehova i Salomos fjerde regjeringsår, i det 480. år etter at israelittene forlot Egypt. (6: 1) Ingen redskaper blir brukt på selve byggestedet, ettersom alle steinene blir tilhogd og tilpasset ved steinbruddet før de blir ført til tempelstedet for å bli satt sammen. Hele templets indre blir først kledd med sedertre på veggene og med sypresstre på gulvet og deretter forskjønnet ved at det blir dekket med gull. Det blir laget to kjeruber av oljetre, og hver av dem er om lag 4,5 meter høy og 4,5 meter fra vingespiss til vingespiss. Disse blir anbrakt i det innerste rommet. Andre kjeruber foruten palmer og blomster blir skåret ut på tempelveggene. Etter at det er blitt arbeidet på det praktfulle templet i over sju år, er det ferdig. Salomo fortsetter sitt byggeprogram ved å bygge et hus for seg selv, Libanon-skoghuset, søylehallen, tronhallen og et hus for Faraos datter. Han gjør også to store kobbersøyler til forhallen i Jehovas hus, det støpte hav i forgården, fotstykkene av kobber, kobberkarene og forskjellige ting av gull.

9. Hva gjør Jehova og hva ber Salomo om etter at arken er blitt ført inn i templet?

⁹ Nå er tiden inne til at prestene skal føre Jehovas pakts-ark inn i det innerste rommet, det Allerhelligste, under kjerubenes vinger. Da prestene kommer ut, ’fyller Jehovas herlighet Jehovas hus’, slik at prestene ikke lenger kan bli stående og gjøre tjeneste. (8: 11) Salomo velsigner Israels menighet og lover og priser Jehova. Liggende på sine knær og med sine hender bredt ut mot himmelen gir han under bønn uttrykk for at himlenes himler ikke kan romme Jehova, og da kan langt mindre dette jordiske hus han har bygd, gjøre det. Han ber om at Jehova må høre alle dem som frykter ham, når de ber vendt mot dette hus, ja, også den fremmede som kommer fra et fjernt land, «så alle jordens folk må lære å kjenne ditt navn og frykte deg liksom ditt folk Israel». — 8: 43.

10. Hvilket løfte og hvilken profetisk advarsel gir Jehova som svar på Salomos bønn?

¹⁰ I løpet av den 14 dager lange høytiden som følger, ofrer Salomo 22 000 stykker storfe og 120 000 stykker småfe. Jehova sier til Salomo at han har hørt hans bønn, og at han har helliget templet ved å la sitt «navn bo der til evig [ubestemt, NW] tid». Hvis nå Salomo vil vandre i oppriktighet for Jehovas åsyn, vil hans kongetrone bli trygget. Hvis derimot Salomo og hans barn etter ham slutter å tilbe Jehova og i stedet tjener andre guder, da, sier Jehova, «vil jeg utrydde Israel av det land jeg har gitt dem, og det hus jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt åsyn, og Israel skal bli til et ordspråk og til en spott blant alle folk». — 9: 3, 7, 8.

11. Hvor stor blir Salomos rikdom og visdom?

¹¹ Det har tatt Salomo 20 år å bygge ferdig de to husene, Jehovas hus og kongens hus. Han fortsetter nå med å bygge mange byer rundt om i hele sitt rike og også skip for å drive handel med fjerne land. Det er som følge av dette at dronningen av Saba får høre om den store visdom som Jehova har gitt Salomo, og kommer for å sette ham på prøve med gåter. Etter å ha hørt ham og sett den velstand og lykke som preger hans folk, utbryter hun: «De [har ikke] fortalt meg halvdelen.» (10: 7) Etter hvert som Jehova fortsetter å vise Israel sin kjærlighet, blir Salomo «større enn alle jordens konger i rikdom og visdom». — 10: 23.

12. a) I hvilken henseende svikter Salomo, og hvilke tegn til opprør begynner å vise seg? b) Hvilken profeti kommer Akia med?

¹² Salomos troløshet og død (11: 1—43). Stikk i strid med Jehovas befaling tar Salomo seg mange hustruer fra andre land — 700 hustruer og 300 medhustruer. (5 Mos. 17: 17) Hans hjerte blir vendt til andre guder slik at han begynner å tjene dem. Jehova sier til ham at riket skal bli revet fra ham, ikke på hans tid, men på hans sønns tid. Salomos sønner skal imidlertid få herske over én stamme i tillegg til Juda stamme. Gud oppreiser Salomo motstandere i de nærliggende landene, og Jeroboam av Efra’ims stamme reiser seg også mot kongen. Profeten Akia sier til Jeroboam at han skal bli konge over ti av Israels stemmer, og Jeroboam flykter til Egypt for å redde sitt liv. Salomo dør etter å ha regjert i 40 år, og hans sønn Rehabeam blir konge i 997 f. Kr.

13. Hvordan blir riket delt i to etter at Rehabeam har begynt å regjere, og hvordan forsøker Jeroboam å trygge sin kongemakt?

¹³ Riket blir delt (12: 1—14: 20). Jeroboam vender tilbake fra Egypt og kommer sammen med folket til Rehabeam og ber ham om å lette de byrder som Salomo har lagt på dem. Rehabeam hører på de unge menn i stedet for på det forstandige råd som de gamle menn i Israel gir ham, og gjør folkets byrder tyngre. Israel gjør opprør og velger Jeroboam til konge over de nordlige ti stammer. Rehabeam, som nå har bare Juda og Benjamins stamme igjen, samler en hær for å bekjempe opprørerne, men på Jehovas befaling vender han tilbake. Jeroboam bygger Sikem om til sin hovedstad, men han føler seg fremdeles ikke helt trygg. Han frykter for at folket vil vende tilbake til Jerusalem for å tilbe Jehova og således komme under Rehabeam igjen. For å forhindre dette stiller han opp to gullkalver, den ene i Betel og den andre i Dan, og velger ut prester som skal ta ledelsen i tilbedelsen, ikke av Levi stemme, men av folket i sin alminnelighet.

14. Hvilken profetisk advarsel blir rettet mot Jeroboams hus, og hvilke vanskeligheter blir det hjemsøkt av?

¹⁴ Mens Jeroboam ofrer på alteret i Betel, sender Jehova en profet for å varsle ham om at han vil oppreise i Davids ættelinje en konge som skal hete Josias, og som vil gå hardt til verks mot dette alter for falsk tilbedelse. Som et tegn revner straks alteret. Profeten selv blir senere drept av en løve fordi han ikke adlyder Jehovas påbud om å la være å spise eller drikke mens han utfører sitt oppdrag. Jeroboams hus begynner nå å bli hjemsøkt av vanskeligheter. Hans barn dør som følge av Jehovas dom, og Guds profet Akia forutsier at hans hus skal bli fullstendig utryddet på grunn av den store synd han har begått ved å stille opp falske guder i Israel. Etter å ha regjert i 22 år dør Jeroboam, og hans sønn Nadab blir konge i hans sted.

15. Hvilke begivenheter finner sted i regjeringstiden til de tre neste kongene i Juda?

¹⁵ I Juda: Rehabeam, Abiam og Asa (14: 21—15: 24). I mellomtiden gjør også Juda under Rehabeam det som er ondt i Jehovas øyne, ved å drive avgudsdyrkelse. Egypts konge trenger inn i landet og tar med seg mange av skattene i templet. Etter å ha regjert i 17 år dør Rehabeam, og hans sønn Abiam blir konge. Han synder også mot Jehova og dør etter å ha regjert i tre år. Hans sønn Asa begynner nå å regjere, og i motsetning til de andre tjener han Jehova med et udelt hjerte og fjerner de motbydelige avgudene i landet. Det er stadig krig mellom Israel og Juda. Asa får hjelp fra Syria, og Israel blir nødt til å trekke seg tilbake. Asa regjerer i 41 år og blir etterfulgt av sin sønn Josafat.

16. Hvilke uhyggelige begivenheter finner nå sted i Israel, og hvorfor?

¹⁶ I Israel: Nadab, Baesa, Ela, Simri, Tibni, Omri og Akab (15: 25—16: 34). For noen onde mennesker! Etter at Nadab har regjert i bare to år, blir han snikmyrdet av Baesa, som fortsetter med å utrydde hele Jeroboams hus. Han utøver også falsk tilbedelse og fører krig mot Juda. Jehova forutsier at han vil feie etter Baesas hus på samme måte som han har gjort med Jeroboams hus. Etter å ha regjert i 24 år blir Baesa etterfulgt av sin sønn Ela, som blir snikmyrdet to år senere av sin tjener Simri. Så snart Simri har kommet på tronen, slår han hele Baesas hus i hjel. Da folket får høre om dette, gjør de hærføreren Omri til konge og drar opp mot Tirsa, Simris hovedstad. Da Simri ser at alt har gått tapt, brenner han kongens hus over sitt hode og dør. Tibni forsøker nå å regjere som rivaliserende konge, men etter en tid overmanner Omris tilhengere ham og dreper ham.

17. a) Hva er Omris styre beryktet for? b) Hvorfor blir den sanne tilbedelse nesten fortrengt i Akabs regjeringstid?

¹⁷ Omri kjøper Samaria-fjellet og bygger der byen Samaria. Han vandrer på alle Jeroboams veier og vekker Jehovas vrede ved sin avgudsdyrkelse. Han er faktisk verre enn alle de andre før ham. Etter å ha regjert i 12 år dør han, og hans sønn Akab blir konge. Akab gifter seg med Jesabel, som er datter av kongen i Sidon, og oppreiser et alter for Ba’al i Samaria. Han gjør mer ondt enn alle dem som har vært før ham. Det er på denne tiden at Hiel fra Betel gjenoppbygger byen Jeriko, noe som koster ham hans førstefødte sønns og hans yngste sønns liv. Den sanne tilbedelse er nesten fullstendig fortrengt.

18. Hvilken profetisk gjerning begynner nå Elias å utføre i Israel, og hvordan understreker han hva som er den egentlige grunn til Israels vanskeligheter?

¹⁸ Elias’ gjerning i Israel (17: 1—22: 40). Plutselig står et sendebud fra Jehova frem på skueplassen. Det er tisbitten Elias. Hans første ord til kong Akab er i sannhet oppsiktsvekkende: «Så sant [Jehova], Israels Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Det skal i disse år ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord.» (17: 1) Like plutselig trekker Elias seg på Jehovas befaling tilbake til en dal østenfor Jordan. Det er tørke i Israel, men ravnene bringer mat til Elias. Da bekken i dalen er uttørret, sender Jehova sin profet til Sarepta i Sidon for at han skal ta opphold der. En enke tar vennlig imot ham, og Jehova sørger av den grunn på mirakuløst vis for at hennes lille forråd av brød og olje ikke blir oppbrukt, slik at hun og hennes sønn ikke dør under hungersnøden. Senere blir sønnen syk og dør, men som følge av Elias’ inntrengende bønn vekker Jehova barnet opp igjen. I det tredje året med tørke sender så Jehova Elias til Akab igjen. Akab beskylder Elias for å føre ødeleggelse over Israel, men Elias sier frimodig til Akab: «Du og din fars hus» er det som har gjort det ved å følge Ba’alene. — 18: 18.

19. Hva gjelder stridsspørsmålet, og hvordan blir det vist at Jehova er den høyeste?

¹⁹ Elias oppfordrer Akab til å samle alle Ba’als profeter på Karmel-fjellet. Det vil ikke lenger bli mulig å halte til to sider. Stridsspørsmålet er: Hvem er den sanne Gud, Jehova eller Ba’al? For hele folkets åsyn steller de 450 Ba’als-prestene til en okse, legger den på veden på alteret og ber om at ild må komme ned og fortære offeret. Fra morgen til middag påkaller de forgjeves Ba’al mens Elias spotter dem. De roper og flenger seg, men det kommer ikke noe svar! Så bygger profeten Elias et alter i Jehovas navn og legger veden til rette og steller til oksen som skal ofres. Tre ganger lar han folket gjennomvæte offeret og veden med vann, og så ber han til Jehova: «Svar meg, o Jehova, svar meg, for at dette folk må kjenne at du, Jehova, er den sanne Gud.» Som svar på denne bønnen faller det ild ned fra himmelen, og den fortærer offeret, veden, altersteinene, jorden omkring og vannet. Da alt folket ser dette, faller de straks ned på sitt ansikt og sier: «Jehova er den sanne Gud! Jehova er den sanne Gud!» (18: 37, 39, NW) Ba’als profeter må dø! Elias sørger selv for at de blir slått i hjel, og at ingen av dem unnslipper. Så lar Jehova det regne i Israel.

20. a) Hvordan åpenbarer Jehova seg for Elias på Horeb, og hvilken veiledning og trøst gir han ham? b) Hvilken synd og forbrytelse gjør Akab seg skyldig i?

²⁰ Da nyheten om at Ba’al er blitt ydmyket, når Jesabel, prøver hun å få Elias drept. Av frykt flykter han sammen med sin dreng til ørkenen, og Jehova leder ham til Horeb. Der åpenbarer Jehova seg for ham, ikke på en iøynefallende måte i en vind eller et jordskjelv eller en ild, men med «en rolig, lav stemme». (19: 11, 12, NW) Jehova sier til ham at han skal salve Hasael til konge over Syria, Jehu til konge over Israel og Elisa til profet i sitt sted. Han trøster Elias med å fortelle ham at det er 7000 i Israel som ikke bøyer kne for Ba’al. Elias begir seg straks av sted og salver Elisa ved å kaste sin kappe over ham. Akab vinner nå to seirer over syrerne, men blir irettesatt av Jehova fordi han inngår en pakt med deres konge i stedet for å drepe ham. Så berettes det om Nabot, som har en vingård som Akab begjærer. Jesabel får Nabot domfelt ved falske vitner, og han blir drept. Akab kan så overta vingården. For en utilgivelig forbrytelse!

21. a) Hva erklærer Elias angående Akab og hans hus og angående Jesabel? b) Hvilken profeti blir oppfylt i forbindelse med Akabs død?

²¹ Igjen trer Elias fram. Han sier til Akab at på det sted hvor Nabot døde, skal hundene også slikke hans blod, og at hans hus skal bli likså fullstendig utryddet som Jeroboams og Baesas hus. Hundene skal fortære Jesabel ved Jisre’els voll. «Det har aldri vært noen som Akab, han som solgte seg til å gjøre hva ondt var i [Jehovas] øyne, fordi hans hustru Jesabel egget ham.» (21: 25) Fordi Akab ydmyker seg da han får høre Elias’ ord, sier imidlertid Jehova at ulykken ikke vil komme i hans dager, men i hans sønns dager. Akab allierer seg nå med Josafat, Judas konge, i kampen mot Syria, og i strid med det råd som Jehovas profet Mika gir, drar de ut i striden. Akab dør av de sår han får under kamphandlingene. Da vognen hans blir skylt i dammen ved Samaria, slikker hundene hans blod, akkurat som Elias hadde profetert. Hans sønn Akasja blir konge i Israel i hans sted.

22. Hva er det som kjennetegner Josafats styre i Juda og Akasjas styre i Israel?

²² Josafat regjerer i Juda (22: 41—54). Josafat, som dro sammen med Akab ut i striden mot Syria, er i likhet med sin far, Asa, trofast mot Jehova. Offerhaugene blir imidlertid ikke helt nedlagt. Etter å ha regjert i 25 år dør han, og hans sønn Joram blir konge. I nord, i Israel, følger Akasja i sin fars fotspor ved å vekke Jehovas vrede ved sin Ba’als-dyrkelse.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

23. Hvilken forsikring og oppmuntring gir 1 Kongebok med hensyn til bønn?

²³ En vil ha stor nytte av den guddommelige veiledning som blir gitt i 1 Kongebok. Legg for det første merke til dette med bønn, som så ofte kommer i forgrunnen i denne boken. Da Salomo ble pålagt det veldige ansvar som var forbundet med å være konge i Israel, ba han som et barn i ydmykhet til Jehova. Han ba bare om å få forstand og et hørsomt hjerte, men i tillegg til stor visdom ga Jehova ham rikdom og ære. (3: 7—9, 12, 14) Vi som lever i dag, kan også være forvisset om at våre ydmyke bønner om å få visdom og veiledning i tjenesten for Jehova vil bli besvart. Måtte vi alltid be inderlig av hjertet og med dyp verdsettelse av all den godhet Jehova viser oss, slik Salomo gjorde da templet ble innvigd! (8: 22—53) Måtte våre bønner alltid være preget av fullstendig tillit til Jehova, slik Elias’ bønner var i prøvelsens tid, og da han sto overfor et djevledyrkende folk! Jehova sørger på en vidunderlig måte for dem som søker ham i bønn. — 17: 20—22; 18: 36—40.

24. Hvilke advarende eksempler omtaler 1 Kongebok, og hvorfor bør spesielt tilsynsmennene merke seg dem?

²⁴ De som ikke ydmyket seg for Jehova, utgjør imidlertid noen advarende eksempler. Blant dem var Adonja, som trodde at han kunne ignorere Jehovas teokratiske utnevnelse (1: 5; 2: 24, 25), Sime’i, som trodde at han kunne overtre de grenser som var satt for ham (2: 37, 41—46), den alderstegne Salomo, hvis ulydighet førte til at Jehova oppreiste ham ’motstandere’ (11: 9—14, 23—26), og Israels konger, hvis falske religion førte til ulykke for dem (13: 33, 34; 14: 7—11; 16: 1—4). Et dårlig eksempel var også den onde og griske Jesabel, makten bak Akabs trone, som på grunn av det dårlige eksempel hun satte, over tusen år senere ble omtalt i forbindelse med en advarsel som ble gitt til menigheten i Tyatira: «Men jeg har imot deg at du lar kvinnen Jesabel råde, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer.» (Åpb. 2: 20) Tilsynsmennene må holde menigheten ren og fri for enhver Jesabel-lignende innflytelse!

25. Hvilke profetier i 1 Kongebok er på en bemerkelsesverdig måte blitt oppfylt, og hvordan kan det være til hjelp for oss i dag å huske dette?

²⁵ Jehovas makt til å profetere blir tydelig vist i og med de mange forutsigelser i 1 Kongebok som har gått i oppfyllelse. Vi kan for eksempel nevne den bemerkelsesverdige forutsigelsen om at Josias skulle rive ned Jeroboams alter i Betel. Josias gjorde også det, over 300 år etter at det var blitt forutsagt! (1 Kong. 13: 1—3; 2 Kong. 23: 15) Mest bemerkelsesverdige er imidlertid de profetier som knytter seg til Jehovas hus, som ble bygd av Salomo. Jehova sa til Salomo at hvis Israel begynte å tjene falske guder, ville han ’utrydde Israel av landet og forkaste det hus han hadde helliget for sitt navn’. (1 Kong. 9: 7, 8) I 2 Krønikebok 36: 17—21 kan vi lese om hvor nøyaktig denne profetien ble oppfylt. Jesus viste også at det tempel som senere ble bygd av Herodes den store på det samme stedet, ville lide samme skjebne av samme grunn. (Luk. 21: 6) Hvor nøyaktig ble ikke også denne profetien oppfylt! Vi som lever nå i det 20. århundre, bør huske disse skjebnesvangre ødeleggelsene og hva som var årsaken til dem, og alltid vandre på den sanne Guds veier.

26. Hvilket oppløftende profetisk glimt gir denne boken oss av Jehovas tempel og rike?

²⁶ Dronningen av Saba kom fra sitt fjerne land og undret seg storlig over Salomos visdom, hans folks velstand og hans rikes herlighet, innbefattet det praktfulle huset for Jehova. Men endog Salomo bekjente overfor Jehova: «Himlene og himlenes himler rommer deg ikke; hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygd!» (1 Kong. 8: 27; 10: 4—9) Flere hundre år senere sa imidlertid Jesus: «Her er mer enn Salomo.» Kristus Jesus hadde kommet for å bygge et langt herligere tempel, nemlig et åndelig tempel. (Matt. 12: 42; 1 Pet. 2: 5) Det er på ham, som er større enn Salomo, Jehovas løfte vil bli oppfylt: «[Jeg vil] trygge din kongetrone i Israel til evig tid.» (1 Kong. 9: 5; Matt. 1: 1, 6, 7, 16; Luk. 1: 32) Første Kongebok gir oss et oppløftende, profetisk glimt av den herlighet som Jehovas åndelige tempel vil være omgitt av, og den velstand, glede og store lykke som alle de vil få del i som får leve under det vise styre som Jehova vil utøve ved sitt rike ved Kristus Jesus. Vi blir stadig mer klar over hvor stor betydning den sanne tilbedelse har, og får en stadig større verdsettelse av de foranstaltninger Jehova har truffet i forbindelse med opprettelsen av sitt rike ved Ætten.

[Fotnoter]