Nyheter som gir grunn til ettertanke

Var det en flodbølge?

● Egyptologen dr. Hans Goedicke ved Johns Hopkins universitet har kommet med en ny teori om de begivenheter som ifølge den bibelske beretningen inntraff ved Rødehavet. Han hevder at jødenes utgang av Egypt fant sted i 1477 f. Kr., samtidig som det inntraff et vulkanutbrudd på Thira, en øy som ligger cirka 110 kilometer nord for Kreta. Han mener at dette frembrakte en flodbøge som druknet den egyptiske hæren som forfulgte israelittene.

Professorens teori avviker imidlertid betydelig fra Bibelen. En professor i vannbyggingsteknikk ved Columbia universitet i New York gjør oppmerksom på dette i et brev til redaktøren for New York Times. Han skriver: «Andre Mosebok (14: 21) sier at ’Herren sendte en sterk østavind som blåste hele natten, så vannet drev bort, og det tørre land kom fram’. Vannet trakk seg tilbake fordi det inntraff et såkalt vindnedslag, et velkjent fenomen på grunt vann. . . . Ettersom det er vinden som forårsaker at vannet trekker seg tilbake, vil vannet hurtig vende tilbake ’til sitt gamle leie’, som det sies i 2. Mosebok (14: 27), så snart vinden opphører. Bibelen er like tydelig på dette punkt som en moderne lærebok i vannbyggingsteknikk.» Uansett hvorvidt dette forklarer nøyaktig hva som skjedde, kan vi være sikker på at det ikke bare var et eller annet naturlig fenomen som inntraff ved denne anledningen, men at Gud virkelig grep inn. — 2. Mos. 15: 8—10, 19.

«I Guds navn»

● «Verden ser ut til å ha blitt gal, og sterk religiøs overbevisning — som burde binde menneskene sammen i kjærlighet — ser ofte ut til å være en del av galskapen og drapene,» sa USA’s tidligere president Jimmy Carter i en tale til en gruppe religiøse mennesker. Spaltisten Mike Royko i New York-avisen Post var også foruroliget over at religionen så ofte forårsaker bruk av vold, og skrev en artikkel under overskriften «Den vold som blir øvd i Guds navn». Han skrev den i form av et brev til Gud. Royko begynte med konflikten mellom protestantene og katolikkene i Nord-Irland og sa: «I sin store kjærlighet til deg skyter de hverandre, bomber hverandre, setter fyr på hverandre, dreper små barn, tilfeldig forbipasserende, politimenn, soldater og gamle damer, og noen begår nå selvmord ved å sulte seg i hjel.»

Etter å ha rettet oppmerksomheten mot andre konflikter mellom sterkt religiøse grupper i Midtøsten sier han til slutt at «noen har nettopp skutt paven. . . . Det er forresten en svært fredelig mann som går inn for ikkevold, selv om en vet at hans tilhengere har utgytt noen få millioner liter blod når de har mistet besinnelsen».

Den britiske kardinal Hume, som er erkebiskop av Westminster, er tilsynelatende enig med spaltistens synspunkter. Han sa nylig: «Når jeg betrakter verden omkring meg i dag og ser nasjon mot nasjon, klasse mot klasse, rase mot rase og kristen mot kristen og er vitne til den tiltagende kontrasten mellom det Kristus lærte oss å være, og den måten vi praktiserer det på, forstår jeg at den moderne verden må gå tilbake til grunnprinsippene.» Når kirkemedlemmer med et godt omdømme overtrer disse prinsippene, viser de at de ikke virkelig er Guds tjenere, men snarere lydige tjenere av hans fiende, Satan. — Joh. 13: 34, 35; 2. Kor. 11: 14, 15.

Sju tusen krenkelser

● Til en ny bibeloversettelse på engelsk New International Version er det blitt utgitt en bibelordbok, The NIV Complete Concordance. I forordet til denne nye bibelordboken sies det at i likhet med det som blir gjort i andre oversettelser, blir «Guds egennavn, ’Jahve’, [i NIV] oversatt med ’HERREN’», skrevet med bare store bokstaver, og at det hebraiske ordet for herre, «Adonaia», også blir oversatt med «Herre», men bare med stor forbokstav. De to ordene er ført opp hver for seg i ordboken.

Det er interessant å merke seg at ordet «Herre» («Adonai») står oppført mindre enn 1000 ganger, mens ordet «HERREN» («Jahve») står oppført over 6800 ganger. Hvis «Jahve», som det ganske riktig sies, er «Guds egennavn», er det å erstatte dette navnet med det upersonlige ordet «HERREN» nesten 7000 ganger i Guds egen bok i høy grad blasfemi, en «krenkelse av . . . Gud». (Webster’s New Collegiate Dictionary) Ville ikke du føle deg krenket hvis de fleste av dem som kaller seg dine venner, nektet å bruke navnet ditt og i stedet tiltalte deg bare som «mann», «kvinne», «gutt» eller «pike»? — Sal. 83: 16—18, NW.