Spørsmål fra leserne

● Er det galt av en kristen å bruke smertestillende midler i betraktning av at Jesus nektet å drikke vin som var tilsatt et smertestillende middel?

Ikke nødvendigvis; Jesus gjorde tydeligvis dette av en spesiell grunn.

Like før Jesus ble naglet til pelen, avslo han det som Matteus omtaler som «vin . . . blandet med galle», og som Markus beskriver som «vin med myrra». (Matt. 27: 34; Mark. 15: 23) En kommentator kommer med følgende bemerkning: «Myrra ga den sure vinen en bedre bouquet og hadde i likhet med den bitre gallen en narkotisk og sløvende virkning. Begge disse stoffene kan ha vært tilsatt i den drikken som Jesus smakte på og avslo.»

Jesus var den gang i ferd med å nå klimaks i sitt ulastelige livsløp. (Rom. 5: 18, 19) Det er derfor forståelig at han ikke ønsket å være sløvet eller bedøvet. Han hadde i en bønn til sin Far erklært seg villig til å underkaste seg det som skulle komme. Han hadde derfor behov for og burde ha alle sine sanser i behold på dette tidspunkt. (Matt. 26: 39; Joh. 10: 17, 18) Kristus Jesus skulle være fullt ut klar over hva han gjorde, for å bevare sin ulastelighet og for å forbli trofast inntil enden.

Men hva om en kristen tar imot et smertestillende middel når han lider smerte eller gjennomgår en operasjon? Bibelen taler om at det vil være passende å gi sterk drikk til en som er i ferd med å dø, for å hjelpe ham til å glemme sin sorg eller kanskje sine smerter. (Ordspr. 31: 6) Selv om Bibelen fordømmer det å drikke alkohol (et narkotikum) slik at en blir full, betyr ikke det at en ikke kan ta imot et narkotikum for å stille smerter. Når et slikt middel foreskrives medisinsk, kan det tjene en god hensikt. Den som er berørt av dette, bør imidlertid ta i betraktning muligheten for å bli avhengig av det smertestillende midlet.

● Jeg er klar over at det bibelsk sett er galt å framkalle abort, ettersom det er å ta liv med overlegg, og jeg har forstått at dette synspunktet støttes av 2 Mosebok 21: 22, 23. Men for en tid siden leste jeg en bibeloversettelse hvor disse versene inneholdt en annen tanke. Hva står det egentlig i de to versene, og hva betyr det?

New World Translation gjengir 2 Mosebok 21: 22, 23 slik: «Og hvis menn slåss med hverandre og de virkelig støter til en gravid kvinne og hennes barn kommer ut, men det ikke skjer noen dødsulykke, skal det uten unntagelse kreves skadeserstatning av ham i samsvar med det kvinnens eier pålegger ham, og han må gi den gjennom dommerne. Men hvis det skjer en dødsulykke, da må du gi sjel for sjel.»

Andre oversettelser gjengir imidlertid disse versene på en slik måte at noen kan få den oppfatning at det ikke er så alvorlig å framkalle abort. Revised Standard Version sier for eksempel: «Når menn slåss med hverandre og støter til en kvinne som er med barn, slik at hun aborterer, og det ellers ingen skade skjer, skal den som støtte til henne, idømmes en bot. . . . Hvis det skjer noen skade, da skal du gi liv for liv.»a Av dette kan en få det inntrykk at det bare skulle tas spesielt hensyn til kvinnen og ikke til fostret. Noen kunne på grunnlag av denne oversettelsen trekke den slutning at hvis uhellet framkalte en abort, men ikke tilføyde kvinnen noen skade, skulle den skyldige bare betale en bot. Å framkalle abort skulle med andre ord ikke være så alvorlig.

Det er mulig at oversettelser som gir dette inntrykket, kan være påvirket av den jødiske historieskriver Flavius Josephus’ frie gjengivelse av disse versene. Josephus, som levde i det første århundre, skrev: «Den som sparker til en kvinne som er med barn, slik at kvinnen aborterer, skal betale en pengebot, som dommerne skal fastsette, ettersom han har forminsket mengden [av nasjonen] ved å ødelegge det som var i hennes morsliv; og la også den som sparket henne, gi kvinnens mann penger; men hvis hun dør av støtet, skal han bli henrettet, for loven påbyr rettferdig at liv skal gis for liv.» Professor William Whiston, som har oversatt Josephus’ verker til engelsk, bemerker at denne oppfatningen av 2 Mosebok 21: 22, 23 gjenspeiler «fariseernes fortolkning på Josephus’ tid». — Antiquities of the Jews, bok IV, kapittel VIII, avsnitt 33 og fotnoten.

De oversettere som laget den greske oversettelsen Septuaginta, hadde imidlertid et annet syn på saken. Ifølge deres oversettelse sier 2 Mosebok 21: 22, 23 at «hvis to menn slåss og slår til en kvinne med barn og hennes barn fødes ufullbårent [eller: hun aborterer], skal han tvinges til å betale en bot». De mente altså at hvis det som ble født, ennå ikke hadde fått menneskelige trekk, ville en pengebot være tilstrekkelig. Men hvis fostret eller barnet var «fullbårent», skulle den mann som forårsaket aborten, betale liv for liv. — Etter Sir L. L. Brentons og Charles Thomsons engelske oversettelser av den greske oversettelsen Septuaginta.

Når det finnes så mange forskjellige oppfatninger, vil det naturligvis være best å gå tilbake til den hebraiske grunnteksten for å se hva den egentlig sier.

Annen Mosebok 21: 22, 23 hører med til den del av Moseloven som tar for seg skadeserstatninger. Som det framgår av det etterfølgende vers, var det grunnleggende prinsipp «øye for øye, tann for tann». Men hva skulle gjøres hvis en gravid kvinne ble tilføyd skade?

En slik hendelse kunne få flere forskjellige følger. La oss først betrakte kvinnen. Hun kunne komme til skade; hun kunne til og med få varig men, dog uten å miste livet. Eller ulykken kunne få dødelig utgang for henne. Deretter var det barnet (eller barna) i hennes morsliv. Hvis hun hadde kommet langt i svangerskapet, kunne slaget eller sjokket sette fødselen i gang, slik at hun nedkom for tidlig med et levende barn. Det kunne også skje at ulykken forårsaket at hun aborterte, slik at det liv som var under utvikling i henne, ble utslettet. Det er tydelig at loven om erstatning til en gravid kvinne måtte dekke flere forskjellige muligheter.

Hva sa egentlig loven? Vi gjengir her den hebraiske teksten med den ordrette engelske oversettelsen fra dr. G. R. Berrys interlineare hebraisk-engelske bibel (leses fra høyre mot venstre):

וְכִי־יִנָּצוּ אֲנָשִׁים וְנָגְפוּ אִשָּׁה

²woman a strike they and ,men contend when And

הָרָה 22 וְיָצְאוּ יְלָדֶיהָ וְלאֹ

not and ,child her forth goes and ,¹pregnant

יִהְיֶה אָסוֹן עָנוֹשׁ יֵעָנֵשׁ

,fined be shall he surely ;injury is

כַּאֲשֶׁר יָשִׁית עָלָיו בַּעַל

of husband the him upon put may as

הָאִשָּׁה וְנָתַן בִּפְלִלִים ‏׃

.judges the with give shall he and ,woman the

23 וְאִם־אָסוֹן יִהְיֶה וְנָתַתָּה נֶפֶשׁ

soul give shalt thou (and) ,is injury if And

תַּחַת נָפֶשׁ ‏׃

,soul for

Det hebraiske ordet som her er gjengitt med «injury» (skade; ulykke, vanlig norsk oversettelse; abort, Authorized Version), er asón. Ifølge William L. Holladays ordbok betyr asón «ulykke med dødelig utgang». Dette bekreftes av den måten ordet asón brukes på de tre andre stedene det forekommer i Bibelen. (1 Mos. 42: 4, 38; 44: 29, NW) Gjengivelsen «dødsulykke» i New World Translation hjelper således leseren til å få en nøyaktigere forståelse av hva Moseloven sier her.

Men så oppstår spørsmålet: Hvem gjelder uttrykket «dødsulykke»? Gjelder det bare barnet eller bare moren eller dem begge? Noen oversettelser kommer med en fortolkning. The Jerusalem Bible sier for eksempel: «Hvis menn kommer i slagsmål og støter til en kvinne som er gravid, og hun aborterer, men hun ikke dør av det, skal den ansvarlige betale den erstatning som kreves av ham, . . . Men skulle hun dø, skal du gi liv for liv.» (2 Mos. 21: 22, 23, uthevet av oss) Denne oversettelsen viser tydelig at det er tale om en dødsulykke, men ordet «hun», som er føyd til som en fortolkning, gir det inntrykk at hvis kvinnen bare aborterte og ikke selv mistet livet, kunne saken avgjøres med en bot. Men er det egentlig dette den hebraiske teksten sier?

Den ovennevnte interlineare oversettelsen viser at den hebraiske teksten ikke begrenser uttrykket «dødsulykke» (injury) til bare å gjelde moren. Den anerkjente bibelkommentar som er utarbeidet av C. F. Keil og F. Delitzsch, sier at en bot bare var tilstrekkelig når «hverken kvinnen eller det barn som ble født, ble utsatt for en skade [dødsulykke]». Kommentaren viser at hvis loven skulle oppfattes slik at enhver skade kunne avgjøres med en bot — så sant kvinnen var i live — ville lah, «henne», ha vært føyd til den hebraiske teksten. Verset ville da ha lydt slik: ’Når menn slåss og de støter til en gravid kvinne, og hennes barn kommer ut, og det ikke tilføyes henne noen skade [dødsulykke], skal det betales en bot.’ Og de trekker denne slutning: «At lah er blitt utelatt, gjør det tydeligvis også umulig å la ordene gjelde en skade som bare tilføyes kvinnen.»

Mannen kunne derfor bare ilegges en bot når slaget forårsaket at barnet ble født for tidlig uten at det fikk dødelige følger for moren eller for barnet. Hvis slaget kostet enten moren eller hennes ufødte barn livet, krevde loven «sjel for sjel» eller «liv for liv».

Dette harmonerer med andre skriftsteder i Bibelen som viser at Jehova Gud ikke betrakter et levende menneskefoster bare som et stykke vev i morens liv. (Sl. 139: 13—16) Jehova sa for eksempel til profeten Jeremias: «Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg.» (Jer. 1: 5) Kravet om at det skulle gis «sjel for sjel» når en mann forårsaket en kvinnes død eller var skyld i at hun aborterte, er dessuten i overensstemmelse med Bibelens lære om respekt for livet og dens fordømmelse av drap. — 1 Mos. 9: 6; 4 Mos. 35: 30, 31; Åpb. 21: 8.

Annen Mosebok 21: 22, 23 gjør det derfor ikke til en mindre alvorlig handling å framkalle abort. Disse versene viser tvert imot at enhver som voldte en kvinnes eller hennes ufødte barns død, ifølge Moseloven skulle lide den alvorlige straff som besto i at det skulle gis «sjel for sjel».

[Fotnote]