Utlån av penger til medkristne

PEDRO og Carlos var gode venner.a De var begge kristne, og familiene deres var ofte sammen i hyggelig lag. Da Carlos trengte penger i forbindelse med forretningen sin, nølte derfor ikke Pedro med å tilby seg å låne ham penger. «Siden vi var gode venner,» forklarte Pedro, «hadde jeg ingen betenkeligheter med det.»

Bare to måneder senere gikk imidlertid Carlos’ forretning over styr, og tilbakebetalingen stanset. Pedro oppdaget til sin overraskelse at Carlos hadde brukt mange av de pengene han hadde lånt, til å betale tilbake privat gjeld og til å finansiere en råflott livsstil. Da det var gått et helt år med samtaler og brevskrivning, var saken ennå ikke blitt løst på en måte som var tilfredsstillende for Pedro. I sin skuffelse gikk han til myndighetene og fikk Carlos — sin venn og kristne bror — fengslet.b Var det en rett måte å gripe saken an på? La oss se.

Uoverensstemmelser og misforståelser på grunn av pengelån er en vanlig årsak til ødelagte vennskap rundt omkring i verden. Noen ganger kan det til og med bli årsak til uoverensstemmelser blant kristne. I mange land er det vanskelig å få banklån. I slike land er det derfor vanlig at man går til venner og slektninger for å få lån når man trenger penger til å finansiere noe. Pedros og Carlos’ triste erfaringer illustrerer imidlertid at man kan få alvorlige problemer hvis ikke både långiver og låntager omhyggelig følger Bibelens prinsipper. Men hva er så den rette måten å reagere på når en kristen ber en medkristen om å få låne penger av ham?

Beregn omkostningene før du stifter gjeld

Bibelen fraråder å stifte gjeld. «Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre,» formaner apostelen Paulus. (Romerne 13: 8) Så før du stifter gjeld, bør du beregne omkostningene. (Jevnfør Lukas 14: 28.) Har du virkelig behov for å låne penger? Er det et ledd i dine bestrebelser for å forsørge din familie? (1. Timoteus 5: 8) Eller er det begjærlighet som ligger bak — for eksempel et ønske om å leve mer luksuriøst? — 1. Timoteus 6: 9, 10.

En annen viktig faktor er hvorvidt det å stifte gjeld vil føre til at du må utføre mer verdslig arbeid og kanskje forsømme møtene og felttjenesten. Har du forresten råd til å sette andres penger på spill? Hva om forretningen eller foretagendet mislykkes? Husk at det er ’den ugudelige som låner og ikke betaler tilbake’. — Salme 37: 21.

«Tal sant» til långivere

Etter at du har vurdert slike faktorer, mener du kanskje fremdeles at det er nødvendig å oppta et forretningslån. Hvis du ikke kan få lån hos en verdslig långiver, er det ikke nødvendigvis galt å vende seg til en medkristen, for det er vanlig å kontakte venner når man har behov for det, slik Jesus bemerket i Lukas 11: 5. Uansett må man legge stor vekt på å ’tale sant’. (Efeserne 4: 25) Legg på en redelig måte fram alle relevante faktorer — også risikofaktorer, til og med dem som kan virke mindre vesentlige. Og bli ikke fornærmet om den mulige långiveren stiller mange detaljerte spørsmål for å forsikre seg om at han har dannet seg et nøyaktig bilde av situasjonen.c

Ville man tale sant hvis man oppgav hva man skulle bruke lånet til, og så brukte midlene til noe helt annet? Neppe. En latinamerikansk bankmann sier: «Banken ville slutte å gi deg kreditt, og hvis du ikke betalte tilbake gjelden umiddelbart, ville de sørge for å få rettens tillatelse til å beslaglegge dine eiendeler.» Hvis pengene ble lånt under den forutsetning at de skulle brukes til å øke lønnsomheten i en forretning, og de så blir benyttet til noe annet, vil långiveren ikke lenger kunne være sikker på at lånet vil bli tilbakebetalt. Du frykter nok ikke rettslige tiltak når du låner av en medkristen, men ikke desto mindre ’må den som låner, trelle for den som gir lån’, og du er forpliktet til å være ærlig overfor ham. — Ordspråkene 22: 7.

Anvend den gylne regel i forretningslivet

Jesus sa: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7: 12) Hvor viktig er det ikke at denne regelen står sentralt når vi gjør forretninger med våre medtroende! Hvordan ville du for eksempel reagere hvis en bror ikke ville gi deg lån? Ville du føle at han sviktet vennskapet? Eller ville du respektere hans rett til å avslå ditt ønske og innse at han sikkert selv kan trenge de midler han har, eller at han kanskje mener risikoen er større enn hva du tror? Kanskje han oppriktig tviler på din evne til å bruke pengene på en effektiv måte. I så fall kan hans avvisning meget vel være både nyttig og kjærlig. — Ordspråkene 27: 6.

Hvis en venn er villig til å låne deg penger, bør dere skriftlig spesifisere slike faktorer som lånets størrelse, hva pengene vil bli brukt til, hvilke aktiva som er sikkerhet for lånet, og hvordan og når det vil bli tilbakebetalt. I noen tilfelle er det til og med klokt å få en advokat til å sette opp eller se over kontrakten, og å få den oppbevart hos myndighetene. Så snart en kontrakt er blitt underskrevet, må alltid «et ja være ja og et nei være nei». (Matteus 5: 37) Misbruk ikke dine venners godvilje ved å la være å ta dine forpliktelser overfor dem like alvorlig som du ville ha tatt dine forpliktelser overfor en bank.

Forsiktige långivere

Hva om du blir bedt om å gi et lån? Mye vil avhenge av omstendighetene. For eksempel kan en kristen bror bli ruinert på grunn av forhold som han ikke er herre over. Hvis du har midler til å hjelpe ham, vil kristen kjærlighet tilskynde deg til å ’gi ham det kroppen trenger’. — Jakob 2: 15, 16.

Hvor ukjærlig ville det ikke være å dra fordel av en brors ulykke ved å kreve renter i et slikt tilfelle! Jesus formante: «Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen.» — Lukas 6: 35; jevnfør 3. Mosebok 25: 35—38.

Men hva om du simpelthen blir spurt om å finansiere et forretningsforetagende eller om å stille sikkerhet for et lån? Vanligvis er det best å se på dette som en økonomisk investering. Bibelen maner til forsiktighet og sier: «Vær ikke blant dem som gir håndslag og borger for folk som har gjeld.» — Ordspråkene 22: 26.

Ettersom det forholder seg slik, må du først avgjøre om du egentlig har råd til en slik investering. Vil den ruinere deg hvis forretningen ikke lykkes, eller hvis låntageren ikke betaler tilbake i tide? Hvis du har råd til å låne bort penger, og det er meningen at de skal gi fortjeneste, har du også rett til å få renter av lånet. (Jevnfør Lukas 19: 22, 23.) Ordspråkene 14: 15 advarer: «En troskyldig mann tror alt som blir sagt, den kloke gir akt på sine skritt.» Noen ellers drevne forretningsmenn har handlet uforsiktig når de har gjort forretninger med medkristne. Utsikten til høyt renteutbytte har fristet noen til dumdristige investeringer, og som følge av det har de mistet både pengene sine og vennskapet med medkristne.

Interessant nok tar bankfolk ofte tre faktorer i betraktning når de skal vurdere hvor risikabelt et lån kan være: (1) hva slags menneske det er som ber om lån, (2) hans evne til å betale tilbake, og (3) forholdene i den bransjen han driver i. Ville det ikke være et uttrykk for «praktisk visdom» å vurdere saken på samme måte når du overveier hvorvidt du skal låne bort dine hardt opptjente penger til noen? — Ordspråkene 3: 21, NW.

Hvilket rykte har for eksempel den broren som ber om å få låne penger? Er han kjent for å være troverdig og pålitelig eller dumdristig og ustabil? (Jevnfør 1. Timoteus 3: 7.) Hvis han ønsker å utvide sin forretning, har han da drevet forretningen med suksess hittil? (Lukas 16: 10) Hvis ikke kan du kanskje hjelpe ham bedre ved å gi ham praktiske råd om økonomi enn å låne ham penger som han kanskje taper.

En annen faktor er brorens evne til å betale tilbake. Hvordan er inntekten hans? Hvor stor gjeld har han? Det er bare rett og rimelig at han er åpenhjertig og likefram overfor deg. Ikke desto mindre må kristen kjærlighet stå i forgrunnen. Du ønsker kanskje å ha en garanti for lånet i brorens salgbare verdier. Moseloven fordømte det å ta grunnlaget for en manns levebrød eller en manns viktigste eiendeler som pant for å skaffe seg sikkerhet for lån. (5. Mosebok 24: 6, 10—12) I tråd med dette sier en søramerikansk bror som er forretningsmann, at han ikke vil låne bort et beløp som er større enn halvparten av brorens salgbare verdier. «Og jeg betrakter verken huset hans eller det verktøyet han bruker i sitt håndverk, som salgbare verdier,» forklarer han. «Jeg vil selvsagt ikke kaste min bror på gaten og ta huset hans for å få pengene mine tilbake.»

Endelig bør du ta i betraktning hvilke forhold som rår i næringslivet der hvor du bor. Vi lever i «de siste dager», da menneskene er «glade i penger, . . . svikefulle». (2. Timoteus 3: 1—4) Din venn og bror er ganske sikkert ærlig, men hans medarbeidere, ansatte og kunder er kanskje ikke ærlige. Som kristen kan han ikke ty til bestikkelser og løgn — knep som hans konkurrenter kan benytte til sin fordel. Dessuten må man ta i betraktning hvordan «tid og uforutsett hendelse» kan ramme. (Forkynneren 9: 11, NW) Prisene på handelsvarer kan plutselig falle. Ukontrollert inflasjon kan ødelegge en forretning eller slette verdien av det lånet du gir. Tyveri, ulykker, vandalisme og skader er ubehagelige realiteter også i forretningslivet. Du bør ta alle disse forhold i betraktning når du treffer din avgjørelse.

Svikt i tilbakebetalingen

Noen ganger er en kristen simpelthen ikke i stand til å tilbakebetale det lånet han har tatt opp, trass i alle forholdsregler. Den gylne regel bør få ham til regelmessig å ta kontakt med sin kreditor. Kanskje han i en periode bare kan tilbakebetale små beløp av gangen. Men som kristen bør han ikke la en symbolsk tilbakebetaling bli noe påskudd til å la være å bringe virkelige offer for å oppfylle sine forpliktelser. (Salme 15: 4) En kreditor som er en kristen, er også forpliktet til å vise kjærlighet. Hvis han mener at han er blitt sveket, bør han anvende veiledningen i Matteus 18: 15—17.

Det vil sjelden være tilrådelig å blande inn de verdslige myndigheter. Apostelen Paulus sier: «Når en av dere har en sak mot en bror, hvordan kan han våge å legge den fram for hedninger og ikke for de hellige? . . . Finnes det da ikke en eneste blant dere som har visdom og kan ordne opp i saker mellom brødre? Nei, bror fører sak mot bror, og det for vantro dommere. Allerede det at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor ikke heller lide et tap?» — 1. Korinter 6: 1—7.

Det kan tenkes situasjoner — for eksempel når ikke-troende medarbeidere eller verdslige leverandører er innblandet, eller når det dreier seg om forsikringssaker — som krever at man lar en verdslig domstol eller et offentlig kontor avgjøre saken. Men i de fleste tilfelle vil en kristen heller lide et økonomisk tap enn å føre den skam over menigheten som en rettssak mot en bror på grunn av et ubetalt lån vil innebære.

I de fleste tilfelle kan slike opprivende følger unngås. Hvordan? Ved at man er klar over farene før man låner bort penger eller opptar lån. Vis varsomhet og legg klokskap for dagen. Men det viktigste er å ’la alt det dere gjør’, også forretninger, ’bli gjort i kjærlighet’. — 1. Korinter 16: 14.

[Fotnoter]