Hvordan kan vi gjengjelde Jehova?

JEHOVA GUD foregår med det beste eksempel når det gjelder å gi. Han gav hele menneskeheten «liv og ånde og alle ting». (Apostlenes gjerninger 17: 25) Gud lar sin sol gå opp over både onde og gode. (Matteus 5: 45) Jehova gir oss virkelig ’regn og grøde i rett tid, han har gitt oss føde og fylt hjertene med glede’. (Apostlenes gjerninger 14: 15—17) Ja, «all god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far». — Jakob 1: 17.

I tillegg til materielle gaver sender Gud ut åndelig lys og sannhet. (Salme 43: 3) Jehovas lojale tjenere blir rikt velsignet med den åndelige mat som han tilveiebringer til rett tid gjennom ’den tro og kloke tjener’. (Matteus 24: 45—47) Vi kan nyte godt av Guds åndelige foranstaltninger fordi han har gjort det mulig for syndige og døende mennesker å bli forlikt med ham. Hvordan? Ved at hans Sønn, Jesus Kristus, døde og gav sitt liv som løsepenge for mange. (Matteus 20: 28; Romerne 5: 8—12) For en gave fra den kjærlige Gud, Jehova! — Johannes 3: 16.

Er det mulig å gjengjelde Jehova?

Mange hundre år før løsepengen ble tilveiebrakt, verdsatte salmisten Guds barmhjertighet, frelse og hjelp så høyt at han sa: «Hvordan kan jeg gjengjelde [Jehova] for alle hans velgjerninger mot meg? Jeg løfter frelsens beger og påkaller [Jehovas] navn. Jeg vil innfri mine løfter til [Jehova] i nærvær av hele hans folk.» — Salme 116: 12—14.

Hvis vi har innviet oss helhjertet til Jehova, påkaller vi hans navn i tro, og vi innfrir våre løfter til ham. Som Jehovas vitner kan vi prise Gud ved å tale vel om ham til enhver tid og forkynne budskapet om hans rike. (Salme 145: 1, 2, 10—13; Matteus 24: 14) Men vi kan ikke berike Jehova, som eier alle ting, eller gjengjelde ham for alt det gode han har gjort mot oss. — 1. Krønikebok 29: 14—17.

Det å gi gaver til fremme av Rikets interesser er ikke en måte å gjengjelde Jehovas godhet eller å berike ham på. Det gir oss imidlertid en mulighet til å vise vår kjærlighet til ham. En som gir bidrag, vil oppnå lykke og Jehovas velsignelse dersom han gir av gavmildhet for å fremme sann tilbedelse og ikke gjør det ut fra et selvisk motiv eller for å tiltrekke seg oppmerksomhet og få ros. (Matteus 6: 1—4; Apostlenes gjerninger 20: 35) En person kan være sikker på at han vil være i stand til å gi og oppnå lykke som følge av det, hvis han regelmessig legger til side noen av sine materielle midler og bruker dem til å støtte sann tilbedelse og hjelpe slike som er verdige til det. (1. Korinter 16: 1, 2) Bør man gjøre dette ved å gi tiende?

Bør du gi tiende?

Jehova sa gjennom sin profet Malaki: «Bring hele tienden til forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv meg på denne måten . . . Da skal jeg åpne himmelens luker og øse ut over dere velsignelse i rikt mål.» — Malaki 3: 10.

En tiende er en tiendedel av noe. Det er ti prosent som blir gitt eller betalt som en avgift. Tiende har spesielt med religiøse formål å gjøre. Det tilsvarer det å gi en tiendedel av inntekten sin til fremme av tilbedelsen.

Patriarken Abraham (Abram) gav konge-presten Melkisedek i Salem en tiendedel av byttet etter seieren over Kedor-Laomer og hans allierte. (1. Mosebok 14: 18—20; Hebreerne 7: 4—10) Senere lovte Jakob å gi Gud en tiendedel av det han eide. (1. Mosebok 28: 20—22) I begge tilfellene var det å gi en tiendedel en frivillig sak, for de første hebreerne hadde ingen lover som forpliktet dem til å gi tiende.

Tiende under loven

Som Jehovas folk fikk israelittene lover som påla dem å gi tiende. Lovene handlet tydeligvis om to tiendedeler av den årlige inntekten, selv om noen forskere mener at det bare var snakk om én årlig tiende. Det ble ikke gitt tiende i sabbatsåret, siden folk ikke kunne regne med å ha noen inntekt da. (3. Mosebok 25: 1—12) Tienden kom i tillegg til førstegrøden som ble ofret til Gud. — 2. Mosebok 23: 19.

En tiendedel av markens grøde, av frukten på trærne og øyensynlig av økningen i buskapen ble tatt med til helligdommen og gitt til levittene, som ikke hadde noen jordeiendom i landet. De gav på sin side tiende av det de fikk, til det aronittiske presteskapet. Tydeligvis ble kornet tresket og frukten fra vintreet og oliventreet gjort om til vin og olje før tienden ble gitt. Hvis en israelitt ville gi penger i stedet for varer, kunne han gjøre det dersom han la til en femtedel. — 3. Mosebok 27: 30—33; 4. Mosebok 18: 21—30.

Det ser også ut til at en annen tiende ble lagt til side. Vanligvis ble den brukt av en familie når folket kom sammen til høytidene. Men hva hvis det var så langt til Jerusalem at det ikke var praktisk å ta med seg denne tienden? Da ble kornet, den nye vinen og oljen og de nye dyrene solgt, slik at man i stedet fikk penger, som var lettere å ta med seg. (5. Mosebok 12: 4—18; 14: 22—27) Ved slutten av det tredje og det sjette året i en sjuårsperiode som ble avsluttet med et sabbatsår, ble tienden lagt til side til levittene, innflytterne, enkene og de farløse. — 5. Mosebok 14: 28, 29; 26: 12.

Under loven ble man ikke straffet for å unnlate å gi tiende. Jehova lot heller folket føle seg sterkt moralsk forpliktet til å betale tiende. Fra tid til annen måtte de erklære framfor Jehova at de hadde gitt full tiende. (5. Mosebok 26: 13—15) Alt som urettmessig ble holdt tilbake, ble betraktet som noe som var stjålet fra Gud. — Malaki 3: 7—9.

Tiendeordningen var ingen byrde. Når israelittene gav tiende, ble de faktisk mer velstående. Tienden fremmet den sanne tilbedelse uten å legge utilbørlig stor vekt på hvordan man skulle få de nødvendige materielle midler til den. Derfor virket tiendeordningen til beste for alle i Israel. Men må de kristne gi tiende?

Må de kristne gi tiende?

En gang var det vanlig i kristenheten å gi tiende. The Encyclopedia Americana sier: «Det . . . ble stadig mer alminnelig i det sjette århundre. På kirkemøtet i Tours i 567 e.Kr. og på det andre kirkemøtet i Macon i 585 e.Kr. ble det påbudt å gi tiende. . . . Misbruk ble vanlig, spesielt siden retten til å kreve inn tienden ofte ble gitt eller solgt til lekfolk. På pave Gregor VIIs tid ble denne praksisen forbudt. Mange lekfolk gav da tienderettighetene sine til klostre og domkapitler. Reformasjonen avskaffet ikke tienden, og den ble fortsatt opprettholdt innen den katolske kirke og i protestantiske land.» Tiendeordningen ble fjernet eller gradvis erstattet i forskjellige land, og nå er det få religionssamfunn som praktiserer den.

Er det da slik at de kristne må gi tiende? Alexander Cruden sier i sin bibelkonkordans: «Verken vår Frelser eller hans apostler har påbudt noe i retning av tiende.» De kristne er altså ikke pålagt å gi tiende. Gud selv gjorde slutt på Moseloven, deriblant tiendeordningen, ved å nagle den til Jesu torturpæl. (Romerne 6: 14; Kolosserne 2: 13, 14, NW) Det blir derfor ikke krevd av de kristne at de skal gi et bestemt beløp for å dekke menighetens utgifter; de gir i stedet frivillige bidrag.

Gi Jehova ære med det du eier

Hvis en kristen frivillig velger å gi en tiendedel av inntekten sin til fremme av sann tilbedelse, kan det selvsagt ikke reises noen bibelsk innvending mot det. En 15 år gammel gutt i Papua Ny-Guinea sendte inn et bidrag og skrev: «Da jeg var liten, pleide far å si til meg: ’Når du begynner å jobbe, må du gi førstegrøden til Jehova.’ Jeg husker ordene i Ordspråkene 3: 1, 9, som sier at vi må gi førstegrøden til Jehova for å ære ham. Jeg lovte å gjøre det, og nå må jeg holde løftet. Jeg er så glad for å kunne sende disse pengene som et bidrag til Rikets arbeid.» Bibelen oppfordrer ikke de kristne til å avlegge et slikt løfte. Men gavmildhet er en fin måte å vise stor interesse for å fremme sann tilbedelse på.

En kristen velger kanskje ikke å sette noen bestemt grense for hvor store bidrag han vil gi for å støtte tilbedelsen av Jehova Gud. La oss illustrere dette: To eldre søstre som var til stede ved et av Jehovas vitners stevner, snakket om hvor store bidrag de kunne gi til Rikets arbeid. Den ene søsteren, som er 87 år gammel, spurte hvor mye den maten hun spiste på stevnet, kostet, slik at hun kunne gi dette beløpet som et bidrag. Den andre søsteren, som er 90 år gammel, sa: ’Gi det du synes den er verd — og litt til.’ For en fin holdning denne eldre søsteren viste!

Siden Jehovas folk har innviet alt det de har, til ham, gir de med glede pengebidrag og andre gaver for å støtte den sanne tilbedelse. (Jevnfør 2. Korinter 8: 12.) Ja, den kristne måten å gi på tilveiebringer muligheter til å vise dyp verdsettelse av tilbedelsen av Jehova. Slike bidrag er ikke begrenset til en tiende eller en tiendedel, og det kan forekomme at noen under visse omstendigheter føler seg tilskyndt til å gi mer for å fremme Rikets interesser. — Matteus 6: 33.

Apostelen Paulus sa: «Enhver skal gi som han har bestemt seg til, ikke med ulyst eller av tvang, for Gud elsker en glad giver.» (2. Korinter 9: 7) Hvis du støtter den sanne tilbedelse gavmildt og med glede, vil det gå deg godt, for et vist ordspråk sier: «Gi [Jehova] ære med det du eier, med førstegrøden av hele din avling. Da skal din matbod rikelig fylles, dine pressekummer flyte over av most.» — Ordspråkene 3: 9, 10.

Vi kan ikke berike den Høyeste. Alt gull og sølv, villdyrene på de tusen fjell og enorme verdier tilhører ham. (Salme 50: 10—12) Vi kan aldri gjengjelde Gud for alle hans velgjerninger mot oss. Men vi kan vise vår dype verdsettelse av ham og av det privilegium å kunne yte hellig tjeneste til hans pris. Og vi kan være sikre på at de som gir rikelig for å fremme den rene tilbedelse og ære den kjærlige og gavmilde Gud, Jehova, vil få store velsignelser. — 2. Korinter 9: 11.

[Ramme på side 29]

HVORDAN NOEN STØTTER RIKETS ARBEID ØKONOMISK

◻ BIDRAG TIL DET VERDENSOMFATTENDE ARBEIDET: Mange legger til side penger eller budsjetterer med et fast beløp, som de legger i bidragsbøssen i Rikets sal.

◻ GAVER: Pengegaver kan sendes direkte til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Fast eiendom, smykker eller andre verdisaker kan også gis som gave. Et kort brev som gjør det klart at det dreier seg om en gave, bør følge med slike bidrag.

◻ FORSIKRINGER: Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap kan også oppnevnes som begunstiget til en forsikringspolise og bør i så fall bli informert om dette.

◻ AKSJER OG OBLIGASJONER: Aksjer og obligasjoner kan også gis til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap som en gave.

◻ TESTAMENTER: Eiendommer og penger kan også testamenteres til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap. Testamentet bør oppbevares trygt, og kopi bør sendes til Selskapet. Selskapet tilbyr seg også å oppbevare testamentet.

Ytterligere opplysninger eller veiledning kan fås ved henvendelse til Selskapet Vakttårnet.

De gjør hva de kan

Selv om ingen kan gjengjelde Jehova for alt det gode han har gjort mot dem, er det mange som gjør hva de kan for å støtte det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet som Jehovas vitner utfører. (Matteus 24: 14; jevnfør Markus 14: 3—9.) I denne forbindelse er det interessant å lese dette brevet fra en familie i Minnesota i USA:

«Kjære brødre!

Vi sender et bidrag på — dollar. Vi ber om at det må bli brukt til å finansiere det verdensomfattende arbeidet, eller at det går til Rikets sal-fond eller til å dekke et hvilket som helst annet behov organisasjonen måtte ha. . . .

Vi er sikre på at disse pengene vil bli brukt i samsvar med Jehovas vilje. Vi vil gjerne benytte denne anledningen til å oppmuntre dere til å fortsette det gode arbeidet, og vi vil spesielt takke dere for videofilmen om Selskapet Vakttårnets verdensomfattende virksomhet. Det var denne filmen som gjorde oss klar over hvor omfattende arbeidet er, og den viste oss at det er behov for våre frivillige bidrag. Tidligere lot vi menigheten, kretsen og området ta seg av det å sende bidrag til dere. Men nå takker vi Jehova for at han har vært tålmodig med oss i vår kortsynthet, og for at han i sin kjærlighet har vist oss behovet for at vi personlig hjelper til med å finansiere dette livreddende arbeidet i tillegg til at vi også gir andre former for bidrag. Vi har besluttet oss for at vår familie skal sende minst — dollar hver måned . . . direkte til New York.

Takk igjen for den fine tjenesten dere utfører for oss, og for deres trofasthet overfor Jehova.»