Å være pioner — et utslag av kjærlighet
1 Det er kjærligheten til Jehova og vår neste som får oss til å gjøre mer i forkynnelsen. Etter hvert som denne kjærligheten vokser, blir vi ansporet til å planlegge å ha en enda større andel i tjenesten. Vår kjærlighet vokser etter hvert som vi øker vår ’nøyaktige kunnskap’ om Guds Ord. (Fil. 1: 9, 10) Jo mer vi lærer om Jehovas vilje, jo bedre forstår vi hvor kort tid det er igjen. Det gjør at vi får større omtanke for andre. Mange gir uttrykk for sin kjærlige omtanke ved å begynne i pionertjenesten.
2 Kan du foreta nødvendige justeringer for å bli hjelpepioner eller alminnelig pioner? Det er selvfølgelig ikke alle som kan være pionerer. Men hver og en av oss bør analysere sin situasjon under bønn.
3 Det er få kristne som finner at de har så mye fritid at de kan være pionerer; det blir derfor nødvendig å ’kjøpe seg den beleilige tid’ fra unødvendige ting som nå legger beslag på tiden vår. (Ef. 5: 15—17) Vår kjærlighet til Gud og til våre medmennesker bør få oss til å være villig til å ofre noen av våre personlige ønsker og bekvemmeligheter for å la vår kjærlighet komme mer fullstendig til uttrykk. (Mark. 12: 33) Mye av det vi skaffer oss, og som vi muligens synes det er helt normalt å ha, blir kanskje betraktet som luksus i andre deler av verden.
4 Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe barna sine til å tenke i disse baner og være opptatt av tjenesten for Gud? Foreldre bør hjelpe barna til å sette seg teokratiske mål helt fra barna er små. Når de nærmer seg slutten på skolegangen, tenker de da på verdslige mål eller på åndelige? Vi ønsker å hjelpe de unge blant oss til å se hvordan det er til varig gagn for dem at de begynner i pionertjenesten i ung alder. Da samler de seg skatter i himmelen. (Matt. 6: 19—21) Det behager Gud og vitner om at vi er lojale mot ham og har hengitt oss til ham. Og det redder andres liv.
5 Det er Guds vilje at «alle slags mennesker skal bli frelst». (1. Tim. 2: 4) Kan vi vise at det også er vår vilje? Det kan vi hvis vi er villig til å sette Rikets interesser på førsteplassen. Vi kan også gjøre det ved å ha tillit til at Jehova vil gi oss det vi trenger til livets opphold. (Matt. 6: 31—33) De økonomiske forholdene blir kanskje verre, men Jehovas løfte om å ta seg av oss forandrer seg aldri. — Sal. 37: 25.
6 Når vi anstrenger oss for å delta i felttjenesten i den grad vår situasjon tillater, er det et utslag av kjærlighet. For noen vil det bety å være alminnelig pioner. Hvorfor ikke gjøre det du kan for å begynne 1. september 1992?