Sang nr. 135
Jehova, vår bolig
1. Jehova, du har vært en bolig
for oss, ditt folk, fra slekt til slekt.
Du er en evig Gud og Konge.
Din storhet inngir dyp respekt.
Til evig tid er du den samme.
Din visdom er blitt åpenbar.
Og mennesket, som går til støvet,
i kjærlighet du gjenløst har.
2. For deg er tusen år å akte
som dagen når den farer bort.
Men vi er lik det gress som vokser,
som blomstrer, og som visner fort.
Vårt liv er sytti år, ja, åtti
når styrken vår er meget stor.
Dets herlighet er strev og møye.
Vi går tilbake til vår jord.
3. Lær oss å telle våre dager,
så vi i hjertet visdom får,
bestandig deg takknemlig priser
og alltid fast for rettferd står.
Og måtte du nå vise miskunn
mot oss som bærer navnet ditt,
og fremme våre henders gjerning,
den gjerning som du har oss gitt.