operasjon med bruk av blod, og han bad meg inntrengende om å gi mitt samtykke. Min kone og jeg stolte likevel på Jehova, selv om det å adlyde hans lov skulle føre til at vi mister noen år i dette liv.

Plutselig ble min kones tilstand betydelig bedre. En dag satt hun i sengen og leste da jeg kom. I dagene som fulgte, begynte hun å forkynne for pasienter og sykepleiere. Jeg ble tilkalt til kirurgens kontor. «Herr Wharerau,» sa han, «du er virkelig en heldig mann. Vi tror at din kone er blitt frisk.» Blodtrykket hennes hadde helt uventet stabilisert seg. Min kone og jeg takket Jehova sammen og styrket vår beslutning om å gjøre vårt ytterste i tjenesten for ham.

Nå er jeg igjen blitt tildelt Cookøyene som distrikt og tjener nok en gang på Rarotonga. For et stort privilegium! Når min kone og jeg ser tilbake, er vi takknemlige for Jehovas omsorg i nærmere 50 år i tjenesten for ham. Vi har aldri manglet det som trengs til livets opphold. I åndelig henseende har velsignelsene vært for mange til å kunne regnes opp. En av de største er at så mange slektninger har tatt imot sannheten. Over 200 er nå døpte vitner for Jehova, deriblant 65 av mine direkte etterkommere. Et av barnebarna mine er medlem av Betel-familien i New Zealand, og en av mine døtre og hennes mann og to av sønnene deres utfører byggearbeid ved avdelingskontorer. — 3. Johannes 4.

Jeg ser framover og gleder meg over utsikten til å leve i et paradis på jorden hvor skjønnheten på hvert sted langt vil overgå selv den vakre, grønne dalen hvor jeg ble født. For et privilegium det vil være å ønske mor og far velkommen tilbake i oppstandelsen og lære dem om gjenløsningen, om Riket og om alt annet som vitner om Jehovas omsorg!

Jeg har erfart at Gud har omsorg for meg, og det har styrket min beslutning, som er den samme som den salmisten gav uttrykk for i Salme 104: 33: «Jeg vil synge for [Jehova] hele livet og prise min Gud så lenge jeg er til.» — Fortalt av Sarn Wharerau.

Spørsmål fra leserne

Feirer ikke Jehovas vitner fødselsdager fordi denne skikken hadde en religiøs betydning i gammel tid?

Fødselsdagsfeiring stammer fra overtro og falsk religion, men det er ikke den eneste eller viktigste grunnen til at Jehovas vitner tar avstand fra skikken.

Noen skikker som en gang har vært av religiøs natur, er ikke det lenger. For eksempel har gifteringen en gang hatt religiøs betydning, men på de fleste steder i dag har den ikke det lenger. Derfor følger mange sanne kristne stedets tradisjon ved å bruke ring som et synlig tegn på at de er gift. Det som vanligvis betyr noe i slike spørsmål, er hvorvidt en skikk nå er knyttet til falsk religion. — Se «Spørsmål fra leserne» i Vakttårnet for 15. februar 1976 og 15. oktober 1991.

Men det skal ikke legges skjul på at en rekke oppslagsverk avslører at fødselsdagsfeiring har sin opprinnelse i overtro og religiøsitet. Et av dem sier: «I oldtidens Egypt, Hellas, Roma og Persia feiret man fødselsdagene til guder, konger og adelsmenn.» Romerne feiret Artemis’ fødsel og Apollos dag. Videre fortelles det derimot at «selv om israelittene i gammel tid førte opptegnelser over alderen til de mannlige borgerne, finnes det ikke noe vitnesbyrd om at de feiret årsdagen for fødselen». — The Encyclopedia Americana, 1991-utgaven.

Andre oppslagsverk går mer i detalj når det gjelder opprinnelsen til fødselsdagsfeiringer: ’Fødselsdagsselskaper ble holdt i Europa mange år tilbake. Folk trodde på gode og onde ånder, som noen ganger ble kalt gode og onde feer. Alle var redd for at disse åndene skulle skade den som hadde fødselsdag, og derfor ble han omgitt av venner og slektninger. Deres lykkeønskninger og det at de i det hele tatt var til stede, ville beskytte ham mot de ukjente farene som fødselsdagen medførte. Enda større beskyttelse førte det til å gi gaver. Å spise sammen gav ytterligere vern og førte til velsignelser fra de gode åndene. Fødselsdagsselskapet skulle altså opprinnelig beskytte en person mot det onde og sikre at det gikk ham godt i året som kom.’ — Birthday Parties Around the World, 1967.

Boken forklarer også opprinnelsen til mange fødselsdagsskikker. For eksempel: «Grunnen [til at det brukes levende lys] skriver seg fra de gamle grekerne og romerne, som trodde at levende lys hadde magisk kraft. De framsa bønner og ønsker som skulle bli ført opp til gudene av flammen på lysene. Gudene ville da sende velsignelser og kanskje besvare bønnene.» Flere bakgrunnsopplysninger blir gitt på sidene 129 og 130 i boken Resonner ut fra skriftene, utgitt av Selskapet Vakttårnet.

Som nevnt er det imidlertid ikke bare et spørsmål om hvorvidt fødselsdagsfeiring har hatt eller fremdeles har noen religiøs tilknytning. Bibelen kommer nemlig inn på fødselsdager, og det er forstandig av modne kristne å være våkne for det som framgår av den.

Guds tjenere i gammel tid merket seg når et menneske ble født, slik at de kunne holde rede på alderen. Vi leser: «Da Noah var 500 år, fikk han sønnene Sem, Kam og Jafet.» «I det året da Noah fylte 600 år, . . . brøt alle kilder fra det store havdypet fram.» — 1. Mosebok 5: 32; 7: 11; 11: 10—26.

Blant Guds folk var barnefødsler svært gledelige begivenheter, noe også Jesus viste til. (Lukas 1: 57, 58; 2: 9—14; Johannes 16: 21) Jehovas folk feiret likevel ikke fødselsdatoen; de feiret andre årsdager, men ikke fødselsdager. (Johannes 10: 22, 23) Oppslagsverket Encyclopaedia Judaica sier: «Fødselsdagsfeiring er ukjent i tradisjonelle jødiske ritualer.» En bok om skikker og tradisjoner i Israel sier: «Fødselsdagsfeiringen er lånt fra andre nasjoners skikker, for verken i Bibelen eller i Talmud eller i skriftene til senere vismenn nevnes det at jødene hadde denne skikken. Den var i virkeligheten en gammel egyptisk skikk.» — Customs and Traditions of Israel.

Tilknytningen til egyptiske skikker kommer klart fram av en fødselsdagsfeiring Bibelen forteller om, men som de sanne tilbedere ikke deltok i. Det var fødselsdagen til den farao som hersket da Josef satt i et egyptisk fengsel. Noen av de hedningene som var der, gledet seg sikkert over festen, men ved denne anledningen ble ikke desto mindre faraos bakermester halshogd. — 1. Mosebok 40: 1—22, vers 19 fra NW.

Et lignende ufordelaktig lys blir kastet over den andre fødselsdagsfeiringen Bibelen forteller om — fødselsdagen til Herodes Antipas, sønn av Herodes den store. Bibelen framstiller slett ikke denne feiringen bare som en uskyldig fest. Den gav tvert imot anledning til at døperen Johannes ble halshogd. Da «kom hans disipler og fjernet liket og begravet ham, og de kom og fortalte det til Jesus», som ’drog bort derfra til et øde sted for å være for seg selv’. (Matteus 14: 6—13) Tror du at disse disiplene eller Jesus følte seg tiltrukket av fødselsdagsfeiringer?

Når vi kjenner opprinnelsen til fødselsdagsfeiringer — og enda viktigere — det ufordelaktige lyset Bibelen stiller slike feiringer, har Jehovas vitner god grunn til å ta avstand fra denne verdslige skikken. De trenger ikke å følge den, for de kan komme sammen og glede seg når som helst på året, noe de også gjør. Når de gir gaver, er det ikke av plikt eller under press av et selskap; de gir gaver spontant, når som helst, av gavmildhet og ekte hengivenhet. — Ordspråkene 17: 8, EN; Forkynneren 2: 24; Lukas 6: 38; Apostlenes gjerninger 9: 36, 39; 1. Korinter 16: 2, 3.