dyrker avguder, er en spotter, en drukkenbolt eller en ransmann. Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med. . . . Få da den onde bort fra dere!»

Bibelen

Definisjon: Jehova Guds skrevne Ord til menneskeheten. Gud brukte omkring 40 menneskelige sekretærer over en periode på 1600 år til å skrive den ned, men han ledet selv aktivt nedskrivningen ved sin ånd. Bibelen er altså inspirert av Gud. En stor del av innholdet består av erklæringer som Jehova selv har gitt, og detaljer vedrørende Jesu Kristi, Guds Sønns, lære og gjerning. Her kan vi lese om de krav Gud stiller til sine tjenere, og om hva han skal gjøre for å fullføre sin storslagne hensikt med jorden. For å øke vår verdsettelse av dette bevarte Jehova også beretninger i Bibelen som viser hva som skjer når enkeltpersoner og nasjoner hører på Gud og handler i samsvar med hans hensikt, og hva utfallet blir når de går sine egne veier. Ved hjelp av denne pålitelige historiske beretningen gjør Jehova oss kjent med hvordan han har handlet med menneskeheten, og derved gjør han oss også kjent med sin opphøyde personlighet.

Grunner til å undersøke Bibelen

Bibelen sier selv at den er fra Gud, menneskenes Skaper

2. Tim. 3: 16, 17, NV: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.»

Åp. 1: 1: «Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje.»

2. Sam. 23: 1, 2: «Så sier David, Isais sønn, . . . Gjennom meg taler [Jehovas] Ånd, hans ord er på min tunge.»

Jes. 22: 15, EN: «Så sier Herren, [Jehova], hærskarenes Gud.»

Vi skulle forvente at Guds budskap til hele menneskeheten ville være tilgjengelig over hele jorden. Bibelen, eller deler av den, er blitt oversatt til omkring 1800 språk. Milliarder av bibler er blitt distribuert. The World Book Encyclopedia sier: «Bibelen er historiens mest leste bok. Den er sannsynligvis også den boken som har hatt størst innflytelse. Bibelen er blitt distribuert i flere eksemplarer enn noen annen bok. Den er også blitt oversatt flere ganger og til flere språk enn noen annen bok.» — (1984) bd. 2, s. 219.

Bibelens profetier forklarer hva verdensforholdene betyr

Mange av verdens ledere erkjenner at menneskeheten befinner seg på randen av en katastrofe. Bibelen forutsa disse forholdene for lenge siden. Den forklarer hva de betyr, og hvordan det vil gå. (2. Tim. 3: 1—5; Luk. 21: 10, 11, 31) Den forteller oss hva vi må gjøre for å overleve den forestående, verdensomfattende ødeleggelsen og få mulighet til å vinne evig liv under rettferdige forhold her på jorden. — Sef. 2: 3; Joh. 17: 3; Sal. 37: 10, 11, 29.

Bibelen hjelper oss til å forstå meningen med livet

Den besvarer slike spørsmål som: Hvor kommer livet fra? (Apg. 17: 24—26) Hvorfor er vi her? Er det bare for å leve noen få år, få så mye ut av livet som vi kan, og deretter dø? — 1. Mos. 1: 27, 28; Rom. 5: 12; Joh. 17: 3; Sal. 37: 11; 40: 9.

Bibelen viser hvordan vi kan oppnå det som rettferdselskende mennesker ønsker høyest

Den forteller oss hvor vi kan finne sunn omgang, mennesker som virkelig elsker hverandre (Joh. 13: 35), hva som kan gi oss forvissning om at vi vil få nok mat til oss selv og vår familie (Matt. 6: 31—33; Ordsp. 19: 15; Ef. 4: 28), og hvordan vi kan være lykkelige til tross for de vanskelige forhold vi er omgitt av. — Sal. 1: 1, 2; 34: 9; Luk. 11: 28; Apg. 20: 35.

Den sier at Guds rike, hans regjering, skal fjerne den nåværende, onde ordning (Dan. 2: 44), og at menneskeheten under Guds rikes styre vil kunne glede seg over fullkommen helse og evig liv. — Åp. 21: 3, 4; jevnfør Jesaja 33: 24.

En bok som hevder at den er fra Gud, som forklarer både hva verdensforholdene betyr, og hva som er meningen med livet, og som viser hvordan våre problemer skal bli løst, er det absolutt umaken verdt å undersøke.

Trekk som viser at den er inspirert

Den er full av profetier som avspeiler en detaljert kunnskap om framtiden — noe det er umulig for mennesker å ha

2. Pet. 1: 20, 21, NV: «Ingen profeti i Skriften utspringer fra noen privat tydning. For aldri er en profeti blitt frambrakt ved et menneskes vilje, men mennesker talte ord fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.»

◼ Profeti: Jes. 44: 24, 27, 28; 45: 1—4: «Så sier [Jehova] . . . Til havdypet [dypet, EN] sier jeg: ’Bli tørt! Jeg tørrer ut dine strømmer.’ Om Kyros sier jeg: ’Han er min hyrde, han skal fullføre alt det jeg vil; han skal si om Jerusalem: Byen skal bygges! og om templet: Det skal bli grunnlagt på ny!’ Så sier [Jehova] til Kyros, sin salvede, han som jeg holder i hans høyre hånd, for å tvinge folkeslag under ham, løse beltet om livet på konger og åpne dørene for ham, så ingen porter skal være stengt: Jeg vil gå foran deg. Høyder vil jeg jevne ut; dører av bronse vil jeg sprenge, og bommer av jern vil jeg slå i stykker. . . . For min tjener Jakobs skyld, for Israel, som jeg har utvalgt, har jeg kalt deg [kalte jeg deg ved navn, EN].» (Jesaja fullførte sin bok omkring 732 fvt.)

◻ Oppfyllelse: Kyros var ennå ikke født da denne profetien ble nedskrevet. Jødene ble ikke ført i fangenskap til Babylon før 617—607 fvt., og Jerusalem og dets tempel ble ikke ødelagt før i 607 fvt. Profetien ble oppfylt i detalj fra 539 fvt. Kyros ledet vannet i elven Eufrat inn i en kunstig innsjø; babylonerne hadde skjødesløst latt portene mot elven stå åpne mens de festet i byen, og Babylon falt for mederne og perserne under Kyros. Deretter frigav Kyros de landflyktige jødene og sendte dem tilbake til Jerusalem med pålegg om å gjenoppbygge Jehovas tempel der. — Grimbergs Menneskenes liv og historie (1984), bd. 2, s. 216—219; Light From the Ancient Past (Princeton 1959), Jack Finegan, s. 227—229; «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig», s. 282, 283, 285, 296.

◼ Profeti: Jer. 49: 17, 18: «Edom skal bli til skremsel. Alle som går forbi, skal grøsse og spotte når de ser alle sårene han har fått. Det skal gå som da Sodoma og Gomorra og grannebyene ble ødelagt, sier [Jehova]. Ikke et menneske skal bo der.» (Jeremias profetier var ferdig nedskrevet før 580 fvt.)

◻ Oppfyllelse: «De [edomittene] ble drevet ut av Palestina i det annet århundre f.Kr. av Judas Makkabeus, og i 109 f.Kr. utvidet makkabeerlederen Johannes Hyrkanus Juda rike slik at det omfattet den vestlige delen av de edomittiske landområdene. I det første århundre f.Kr. ble de siste spor av edomittisk uavhengighet feid vekk av romernes ekspansjon . . . Etter at romerne ødela Jerusalem i 70 e.Kr., . . . forsvant navnet Idumea [Edom] fra historien.» (The New Funk & Wagnalls Encyclopedia, 1952, bd. 11, s. 4114) Legg merke til at oppfyllelsen strekker seg helt fram til vår tid. Det kan ikke på noen måte hevdes at denne profetien ble skrevet etter at begivenhetene hadde funnet sted.

◼ Profeti: Luk. 19: 41—44; 21: 20, 21: «Da han [Jesus Kristus] . . . så byen [Jerusalem], gråt han over den og sa: ’. . . Det skal komme dager da dine fiender kaster en voll opp omkring deg [dine fiender skal bygge en forskansning med spisse pæler omkring deg, NV], omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter og slår deg og dine innbyggere til jorden. Det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forstod at tiden var kommet da Herren gjestet deg.’» To dager senere gav han dette rådet til sine disipler: «Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt. Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene, de som er i byen, må komme seg ut.» (Profeti uttalt av Jesus Kristus i 33 evt.)

◻ Oppfyllelse: Jerusalem gjorde opprør mot Roma, og i 66 evt. ble byen angrepet av den romerske hær under Cestius Gallus. Men som den jødiske historieskriveren Josefus forteller, kalte den romerske hærføreren «plutselig sine soldater tilbake, og skjønt han ikke hadde lidd noen som helst skuffelse med hensyn til sine planer, brøt han dog på den mest meningsløse måte opp og drog fra byen». (Jødernes Krig mod Romerne, oversatt av A. Rasmussen, København 1905, s. 167) Dette gav de kristne anledning til å flykte fra byen, og det gjorde de. Ifølge historieskriveren Evsebios Pamphili drog de til Pella, på den andre siden av Jordan. (Ecclesiastical History, oversatt til engelsk av C. F. Crusé, London 1894, s. 75) Ved påsketider i år 70 evt. beleiret general Titus byen. Det ble satt opp et 7,2 kilometer langt gjerde rundt hele byen på bare tre dager, og etter fem måneder falt Jerusalem. «Jerusalem ble systematisk ødelagt og templet lagt i ruiner. Arkeologenes arbeid viser oss i dag hvor effektivt jødiske bygninger over hele landet ble ødelagt.» — The Bible and Archaeology (Grand Rapids, Michigan, 1962), J. A. Thompson, s. 299.

Dens innhold er holdbart vitenskapelig sett på områder hvor forskerne har gjort sine oppdagelser først på et senere tidspunkt

Universets opprinnelse: 1. Mos. 1: 1: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» I 1978 skrev astronomen Robert Jastrow: «Vi ser nå hvordan de astronomiske vitnesbyrd leder til et bibelsk syn på verdens opprinnelse. Detaljene varierer, men de vesentlige elementene i den astronomiske og i den bibelske forklaringen på tilblivelsen er de samme: Den rekke av begivenheter som ledet til mennesket, begynte plutselig og på et bestemt tidspunkt, i en oppblussing av lys og energi.» — God and the Astronomers (New York 1978), s. 14.

Planeten jordens form: Jes. 40: 22: «Herren troner over jordens krets [sirkel, NV].» I gammel tid var den vanlige oppfatningen at jorden var flat. Først over 200 år etter at denne bibelske teksten ble skrevet, antok en gresk filosofisk skole den oppfatning at jorden sannsynligvis var rund, og først etter ytterligere omkring 300 år beregnet en gresk astronom jordens omtrentlige radius. Men selv da var det ikke en vanlig oppfatning at jorden var rund. Først i det 20. århundre kunne menneskene reise med fly og etter hvert ut i verdensrommet og til og med til månen, slik at de selv tydelig kunne se horisontens «krets» eller «sirkel».

Dyrelivet: 3. Mos. 11: 6: «Haren . . . tygger drøv.» Dette ble lenge angrepet av kritikere, men så, i det 18. århundre, oppdaget engelskmannen William Cowper at kaninen tygger drøv. Den uvanlige måten det skjer på, ble beskrevet i 1940 i Proceedings of the Zoological Society of London, 110. årg., serie A, s. 159—163.

Den har en bemerkelsesverdig indre harmoni

Dette er spesielt bemerkelsesverdig i betraktning av at Bibelens bøker ble nedskrevet av omkring 40 menn med svært forskjellig bakgrunn. Noen var konger, andre var profeter, en var gjeter, en var toller, og en annen var lege. Bibelen ble skrevet over en periode på 1610 år, så de hadde ingen mulighet for å stikke hodene sammen. Likevel stemmer deres skrifter overens, selv i de minste detaljer. Hvis du skal bli klar over i hvilken grad de forskjellige delene av Bibelen griper harmonisk inn i hverandre, må du lese og studere den selv.

Hvordan kan vi være sikker på at Bibelen ikke er blitt forandret?

«Når det gjelder antallet av gamle håndskrifter som bevitner et skrift, og det antall år som er gått fra det opprinnelige håndskriftet ble til, og inntil det ble laget en avskrift som bevitnet dette, har Bibelen en absolutt fordel framfor klassiske skrifter [Homers, Platons og andres skrifter]. . . . Alt i alt finnes det bare en håndfull klassiske håndskrifter sammenlignet med det antall som finnes av bibelske håndskrifter. Ingen annen gammel bok er så godt bevitnet som Bibelen.» — The Bible From the Beginning (New York 1929), P. Marion Simms, s. 74, 76.

En rapport som ble utgitt i 1971, viser at det finnes omkring 6000 avskrifter som inneholder alle De hebraiske skrifter eller deler av dem. De eldste skriver seg fra det tredje århundre fvt. Av de kristne greske skrifter finnes det omkring 5000 håndskrifter på gresk, og de eldste skriver seg fra begynnelsen av det annet århundre evt. I tillegg finnes det mange avskrifter av tidlige oversettelser til andre språk.

I innledningen til sine sju bind om Chester Beatty-papyrene (noen bibelhåndskrifter) skrev sir Frederic Kenyon: «Den første og viktigste konklusjon en kommer til når en har gransket dem [papyrene], er den tilfredsstillende konklusjon at de bekrefter påliteligheten av de tekster som allerede eksisterer. Det blir ikke påvist noen påfallende eller vesentlige forandringer, verken i Det gamle eller i Det nye testamente. Det finnes ingen viktige utelatelser eller tilføyelser av avsnitt, og det er ingen forandringer som har noen innvirkning på viktige kjensgjerninger eller læresetninger. Forandringene i teksten berører bare mindre ting, for eksempel ordstillingen eller de bestemte ord som er blitt brukt . . . Men deres største betydning ligger i at de, på grunn av bevisene for at de er av en tidligere dato enn dem som hittil har vært tilgjengelige, bekrefter de eksisterende teksters ekthet.» — (London 1933) s. 15.

Det er riktig at noen bibeloversettelser følger det som står på grunnspråkene, nøyere enn andre. Moderne bibelparafraser har tatt seg friheter som av og til endrer den opprinnelige betydningen. Noen oversettere har latt sine personlige oppfatninger få farge sine gjengivelser. Men disse svakhetene kan avsløres ved en sammenligning av flere oversettelser.

Noen sier . . .

Jeg tror ikke på Bibelen

Du kan svare: Men du tror at det finnes en Gud, ikke sant? . . . Er det noe bestemt i Bibelen som du synes det er vanskelig å godta?

Eller du kan si: Har du alltid hatt den oppfatningen? . . . Jeg har hørt andre si det samme selv om de ikke har studert Bibelen grundig. Men Bibelen sier tydelig at den er et budskap fra Gud, og at han vil gi oss evig liv hvis vi tror på den og lever etter det den sier. Er du ikke enig i at det derfor ville være umaken verdt i det minste å undersøke den for å finne ut om dens påstander er riktige eller ikke? (Bruk stoffet på sidene 49—52.)

Bibelen motsier seg selv

Du kan svare: Det er det mange som har sagt til meg, men ingen har noen gang kunnet vise meg en virkelig