Du kan mestre frustrasjon!

TENK på den triste situasjonen en 23 år gammel mann befinner seg i. Han har bare en begrenset utdannelse og et svært dårlig betalt arbeid. Det ser ut til at det er uaktuelt for ham å tenke på å gifte seg og oppnå en tilværelse han kan være fornøyd med. Det er ikke rart at moren hans sier: «Han er svært bedrøvet og frustrert.» Millioner av andre er i en tilsvarende situasjon. Selv om årsakene kan variere, finnes det frustrerte mennesker i alle samfunnslag.

En ordbok sier at frustrasjon er «en kronisk følelse eller tilstand av usikkerhet, motløshet og utilfredshet som oppstår på grunn av at man ikke får oppfylt sine ønsker, eller på grunn av indre konflikter eller andre uløste problemer». (Webster’s Third New International Dictionary) Vi opplever frustrasjon når vi virkelig anstrenger oss for å få utrettet et eller annet, men ikke lykkes. Vi føler at det hele tiden blir lagt hindringer i veien for oss, at vi ikke har noen mulighet til å komme videre, som om vi stanger hodet mot en mur. Vi kjenner alle denne følelsen.

Det kan være at noen som har et arbeid som tilsynelatende ikke er særlig givende, føler seg verdiløse. Hvis hustruer eller mødre som kjemper med daglige bekymringer og slitsomme plikter, blir tatt som en selvfølge, kan de få en følelse av at de ikke får utnyttet sine evner, og av at de ikke blir verdsatt. Unge mennesker som forsøker å skaffe seg en utdannelse, er kanskje frustrert på grunn av prøvelser de blir utsatt for på skolen. En som tilhører en minoritetsgruppe, føler seg kanskje knust fordi han er overbevist om at han blir urettferdig behandlet og er et offer for diskriminering. Forretningsmenn som oppriktig forsøker å skape produkter eller tjenester av høy kvalitet, blir kanskje ruinert av konkurrenter som mangler skrupler og benytter seg av uærlige framgangsmåter. Slike opplevelser skaper frustrasjon og en følelse av håpløshet hos mange.

En vis mann som levde for mange hundre år siden, uttrykte den frustrasjonen han følte, på en måte som vi kan forstå. Salomo, som var konge i Israel, sa: «Jeg gav meg til å tenke over alt det jeg hadde gjort med mine hender, det jeg hadde strevd og slitt med. Se, alt var tomhet og jag etter vind. Det er ingen ting å vinne under solen. Hva har da mennesket igjen for alt sitt slit og strev som han har plaget seg med under solen? Alle hans dager er fulle av smerte, og alt det han driver med, bringer sorg. Ikke engang om natten faller hans hjerte til ro. Også dette er tomhet.» (Forkynneren 2: 11, 22, 23) Mange som forsøker å mestre en situasjon som gjør dem frustrert og berøver dem livskvaliteten, føler den form for fortvilelse som Salomo her gir uttrykk for.

De som erfarer frustrasjon, kan til og med bli desperate. I alvorlige tilfelle har noen gitt opp kampen og har meldt seg ut av samfunnet og begynt å leve et liv utenfor det. For å skaffe seg det de mener de har krav på, har mange begått kriminelle handlinger og tydd til vold. Ekteskap er blitt oppløst og familiebånd slitt av som følge av det nådeløse presset noen er blitt utsatt for.

Mange av oss kan være nødt til å gjøre seg store anstrengelser for å finne ut hvordan de kan mestre frustrasjon. Men til tross for alt vi gjør, ser det kanskje ut til at situasjonen forverrer seg. Som Ordspråkene 13: 12 (EN) sier: «Langvarig venting gjør hjertet sykt.» Vårt fysiske og åndelige velvære henger kanskje i en tynn tråd. Er situasjonen håpløs? Er vedvarende frustrasjon noe vi må leve med som en straff for vår utilstrekkelighet og våre feil? Finnes det noen praktiske skritt vi kan ta for å bli i stand til å mestre frustrasjon, slik at vi kan glede oss over et mer tilfredsstillende liv? La oss se.

Noen måter å mestre frustrasjon på

Når vi har et problem og trenger et godt råd, henvender vi oss vanligvis til en kunnskapsrik, erfaren person som vi kan stole på. Ordspråkene 3: 5, 6 gir oss denne anbefalingen: «Stol på [Jehova] av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han dine stier jevne.» Ja, vi kan finne praktisk veiledning i Guds Ord, Bibelen. Tenk over noen eksempler på hvilken innsikt den gir.

Frustrasjon kan ha sammenheng med det å tjene til livets opphold. Det kan for eksempel være at vi har et arbeid som i seg selv er tilfredsstillende, men hvis det er dårlig betalt, kan vi likevel bli nedtrykt. Vi er glad i vår familie og ønsker den det beste, men det ser ikke ut til å være noen ende på våre økonomiske bekymringer. Det kan være at vi arbeider overtid og til og med påtar oss en ekstrajobb. Etter hvert blir livet en kjedsommelig syklus som består av mat, søvn og arbeid. Likevel hoper regningene seg opp, gjelden øker, og frustrasjonen stiger.

Hovedhensikten med at vi har verdslig arbeid, er at vi skal kunne få det vi trenger. Men hvor mye trenger vi? Apostelen Paulus skrev: «Vi har ikke brakt noe inn i verden, og vi kan heller ikke føre noe ut. Derfor, når vi har mat og klær og husly, skal vi være tilfreds med disse ting.» Prøver vi å skaffe oss mer enn dette for å holde tritt med andre og kunne kjøpe eller gjøre det samme som de? Hvis det er tilfellet, kan det være at vi høster konsekvensene av dette i form av frustrasjon. Paulus kom med denne advarselen: «De som er bestemt på å bli rike, faller i fristelse og en snare og mange uforstandige og skadelige begjær, som styrter mennesker i tilintetgjørelse og ødeleggelse. For kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting, og ved å trakte etter denne kjærlighet er noen blitt ført vill fra troen og har gjennomboret seg selv overalt med mange smerter.» (1. Timoteus 6: 7—10) Hvis vi foretar en ærlig vurdering av hvilke materielle mål vi forsøker å nå, kan det være at vi vil oppdage at noe av dette ikke er absolutt nødvendig. Vi kan langt på vei få bukt med våre frustrasjoner hvis vi gjør noen fornuftige innsparinger og legger oss til en mer beskjeden livsstil.

Naturlige ønsker som ikke er blitt oppfylt, har forårsaket mye frustrasjon. Det er for eksempel naturlig at en ung kvinne har et sterkt ønske om å gifte seg og oppnå den tryggheten og den varme hengivenheten som familielivet gir. Hun går kanskje til ytterligheter for å gjøre seg attraktiv ved å følge moten eller ved hjelp av skjønnhetspleie, og hun begynner kanskje ivrig å lese tidsskrifter som inneholder råd til de elskovssyke. Hun går kanskje i det ene selskapet etter det andre i håp om å finne en passende ektefelle, men til ingen nytte. Årene går, og frustrasjonen blir ikke til å holde ut. Det kan være at hun i sin fortvilelse gir etter for fristelsen til å gifte seg med en som ikke vil være en passende ektefelle. Og noe som er enda verre, er at hun kanskje begynner å leve et umoralsk liv for å oppnå den hengivenheten hun lengter etter.

Noe som er helt nødvendig når en kvinne ønsker å gifte seg, er at hun legger tålmodighet og god dømmekraft for dagen. Det ville være et stort feilgrep å gifte seg med en som ikke er en passende ektefelle, spesielt hvis vedkommende mangler tro på Jehova. (1. Korinter 7: 39; 2. Korinter 6: 14, 15) Og umoral fører uvegerlig til hjertesorg og fortvilelse, ikke noe annet. (Ordspråkene 6: 32, 33) Det vil være til hjelp å foreta en ærlig selvransakelse og ha et fornuftig syn på situasjonen. En ’stille og mild ånd’ kan virke mye mer tiltrekkende på den rette slags ektefelle enn smarte klær og oppsiktsvekkende sminke. (1. Peter 3: 3, 4) I stedet for å feste lit til verdslige eksperters råd, som ofte er kortsiktige eller lettsindige, bør en vende seg til Ham som opprettet ekteskapsordningen, for å få vite hva som skal til for å være en hustru som blir elsket og verdsatt. (Ordspråkene, kapittel 31) Ugifte menn og kvinner bør forsøke å legge for dagen de egenskapene som de ønsker å finne hos en eventuell ektefelle. Derfor er det forstandig å søke sunn omgang med slike som respekterer bibelske prinsipper. Hvis vi anvender disse prinsippene i vårt liv, vil våre muligheter til å oppnå et lykkelig ekteskap være langt bedre. Og skulle det vise seg at muligheten til å gifte seg ikke dukker opp med én gang, vil det å handle i harmoni med det Bibelen sier, likevel bringe glede og gjøre det mulig å leve et svært tilfredsstillende liv som enslig.

Noe annet som kan gjøre oss forbitret og frustrert, er en tung bør av forpliktelser. Vi blir kanskje utsatt for press fra alle kanter. Vi bekymrer oss for de behov familien til enhver tid har, og arbeidsgiveren blir kanskje aldri fornøyd. Vi har muligens slektninger som venter av oss at vi gir dem en håndsrekning hver gang de er i vanskeligheter. Ettersom vi blir utsatt for press fra mange kanter, kan det være at vi har en lang liste over personlige gjøremål som vi har forsømt, og som vi trenger å vie oppmerksomhet. Det kan virke som om vi har et dusin forskjellige gjøremål som vi må konsentrere oss om på én gang. Dette kan gjøre oss forbitret og gi oss lyst til å gi opp. Hva bør vi så gjøre?

Det ville være klokt av oss å tenke igjennom hvordan vi prioriterer. Ettersom det er begrenset hvor mye vi rekker over, er det umulig å imøtekomme alt det som andre forlanger av oss. Vi må begrense oss til å ta oss av «de viktigere ting». (Filipperne 1: 10) Når alt kommer til alt, er det «bedre å være en levende hund enn en død løve». (Forkynneren 9: 4) Noen forpliktelser er det helt nødvendig å ta seg av, og disse kan ikke skyves til side. Andre forpliktelser er imidlertid av mindre avgjørende betydning og må kanskje vente. Vi har kanskje påtatt oss hele ansvaret for noen gjøremål som også andre bør ta sin del av ansvaret for. Eller det kan være at vi har påtatt oss forpliktelser som vi kan bli helt kvitt, hvis det ikke er absolutt nødvendig å ta hånd om dem. Selv om dette umiddelbart kan være brysomt for noen, og selv om noen kan bli skuffet, er vi nødt til å ta hensyn til våre egne fysiske og følelsesmessige begrensninger.

En sykdom som svekker oss, kan føre til uutholdelig frustrasjon, for den kan lenke oss til sykesengen i flere dager eller uker i trekk. Sterke smerter kan gjøre oss triste og ulykkelige. Vi oppsøker kanskje den ene legen etter den andre på jakt etter et botemiddel, eller det kan være at vi tar mange slags medisiner eller vitaminer i håp om at de iallfall skal gjøre litt nytte. Lidelsene opphører kanskje likevel ikke, og det kan være at vi begynner å lure på om livet er verdt å leve.

Dette kan være et problem som ikke kan rettes på før i Guds nye ordning. (2. Peter 3: 13; jevnfør Jesaja 33: 24.) Ettersom menneskene er ufullkomne, er det begrenset hva leger og legemidler kan utrette. Vi kommer til et punkt da vi er nødt til å godta de lidelsene vi har, som en del av livet. Apostelen Paulus hadde «en torn i kjødet», muligens en øyelidelse eller en annen fysisk lidelse, som var så plagsom at han gjentatte ganger bad om å bli befridd for den. (2. Korinter 12: 7—10) Men Gud helbredet ham ikke, og Paulus måtte kanskje kjempe med denne lidelsen helt til han døde. Han levde med sykdommen, bad ikke om å få medlidenhet og mistet aldri gleden. (2. Korinter 7: 4) Selv om den rettskafne Job led store kvaler, bevarte han sin tro på Jehova, noe han ble rikt lønnet for. (Job 42: 12, 13) Hvis vi er tjenere for Gud, kan vi få styrke til å fortsette ved å tenke på disse eksemplene og be om Jehovas hjelp. — Salme 41: 2—4.

Sterke til tross for frustrerende problemer

De som tilhører Jehovas folk, kan være åndelig sterke til tross for et hvilket som helst frustrerende problem. Dersom vi må utholde sykdom, kan vi likevel forbli «sunne i troen» ved at vi benytter oss fullt ut av de foranstaltninger Gud har skaffet til veie med tanke på vår åndelighet. (Titus 2: 1, 2) Selv om vi kanskje er fattige materielt sett, kan vi bli svært rike åndelig sett.

Når vi vender oss til Gud for å få visdom og styrke, er vi i stand til å mestre frustrerende situasjoner som kan oppstå i hjemmet. Tenk på Abigajil, Nabals kone. Nabal var «vond og vrang i all sin ferd», ja, hans navn betyr «uforstandig; tåpelig». Så frustrerende det må ha vært å bo sammen med en slik mann! Likevel fortsatte Abigajil å være «forstandig» og ble ikke fortvilt. Ja, det hun sa og gjorde da en spesiell krisesituasjon oppstod, var så forstandig at hun fikk overtalt David til ikke å gjengjelde Nabals fornærmelser og utakknemlighet med å utøse blod og derved unnlate å stole på Jehova. — 1. Samuelsbok 25: 2—38.

Til og med en som tilhører den kristne menighet, kan være ansvarlig for forhold som fører til frustrasjon, men selv da kan vi holde ut ved hjelp av den styrken vi får fra Jehova. Dette går fram av at Diotrefes’ oppførsel, som kunne skape frustrasjon, ikke hindret Gaius i å gjøre godt og på den måten oppnå lykke og rike åndelige velsignelser. — Apostlenes gjerninger 20: 35; 3. Johannes 1—10.

Hvis vi har et ønske om å tjene våre medtroende i menigheten, men blir forbigått når andre blir utnevnt til eldste eller menighetstjenere, vil også det kunne føre til frustrasjon. Men i stedet for å bli overveldet av skuffelse bør vi gå inn for å styrke vår åndelighet og gjøre det mulig for Guds ånd å frambringe dens gode frukt i oss i større utstrekning. (Galaterne 5: 22, 23) I løpet av de 40 årene Moses var i Midjan, utviklet Gud et større mål av ydmykhet, tålmodighet og andre egenskaper hos ham. Dette var egenskaper han trengte for å mestre de vanskelighetene og den frustrasjonen han ville bli stilt overfor som israelittenes leder. Jehova forbereder kanskje på lignende måte oss til framtidige tjenesteprivilegier som vi kan bli tildelt hvis vi holder oss åndelig sterke og ikke gir etter for frustrasjon.

Snart befridd for frustrasjon!

Vil de forholdene som skaper frustrasjon, noen gang ta slutt? Situasjonen ser kanskje håpløs ut for oss, men ikke for vår Skaper, Jehova Gud. Han blir ikke frustrert. Gjennom profeten Jesaja sa Gud: «Slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til.» (Jesaja 55: 11) Ettersom Jehova er allmektig og har fullstendig myndighet, er ingenting umulig for ham. (Markus 10: 27) Hans løfter om å bringe sitt folk uendelige velsignelser kommer til å bli oppfylt. — Josva 21: 45.

Tvil og usikkerhet er i stor grad med på å skape frustrasjon. Men «tro er den sikre forventning om ting en håper på». (Hebreerne 11: 1) Vår tro på Gud gir oss en garanti for at alt det som Bibelens løfter gir oss grunnlag for å håpe på, vil bli til virkelighet. Gjennom hele Bibelen blir Jehovas løfte om Rikets styre understreket. Under dette riket vil jorden bli et fullkomment paradis hvor de rettferdige vil finne glede i å leve i all evighet. (Salme 37: 11, 29, NW) Alt som er negativt — deriblant frustrasjon — vil være borte, for Gud vil ’tilfredsstille alt levende med det det ønsker’. — Salme 145: 16, NW.

Inntil disse velsignelsene blir en realitet, vil vi alle til en viss grad erfare frustrasjon. Men det håp som Bibelen gir, kan gi oss det mot og den styrke vi trenger for å fortsette. Den sunne veiledningen Bibelen inneholder, kan hjelpe oss til å gjøre bruk av god dømmekraft og være rimelige, slik at vi kan holde en stø kurs og ha fred i hjertet. Til tross for de skuffelsene vi blir utsatt for, kan vi erfare «Guds fred, som overgår all tanke». (Filipperne 4: 6, 7) Kampen mot frustrasjon er derfor ikke en håpløs kamp. Med Jehovas hjelp kan vi mestre frustrasjonen nå og overvinne den i framtiden.

[Uthevet tekst på side 31]

Gud kan hjelpe deg til å mestre frustrasjon, slik han også hjalp Job, Moses, Abigajil og Paulus