Underholdningens glitrende verden

HOLLYWOOD! Uansett hvor i verden du bor, får sannsynligvis dette navnet deg til å tenke på filmer og underholdning. Ingen andre steder blir i den grad identifisert med underholdningsindustri som denne forstaden til Los Angeles. Den blir blant annet kalt underholdningens verdenshovedstad og Tinseltown (Glitterby), og den synes i høy grad å være et verdenssenter for glitter og stas. Som en skribent sa: «Bildet av Hollywood som det stedet hvor det produseres en glitrende drømmeverden på film, er blitt verdenskjent.»

Underholdning — en storindustri

Men det er ikke bare bildet av Hollywood som har spredt seg verden over. «Hollywood» er en enorm, verdensomfattende eksportindustri. Ifølge bladet Time er faktisk underholdning USAs nest største eksportartikkel, nest etter romfartsutstyr. Underholdningsindustrien håver inn mange hundre milliarder dollar i året, og en betydelig del av det — cirka 20 prosent — kommer fra andre land.

USA får 35 prosent av utbyttet på verdens bokmarked, 50 prosent av verdens musikkinntekter, 55 prosent av både kino- og videoinntektene og mellom 75 og 85 prosent av TV-inntektene.

Som vederlag for disse store inntektene underholder Hollywood verden. Ikke det at verden alltid er så glad for det — mer enn ett land har klaget over amerikansk kulturimperialisme, ettersom de unge gir slipp på den lokale kulturen til fordel for den glorete amerikanske importen. Men det er ikke dermed sagt at underholdningen bare kommer fra USA. Mange land har sin egen underholdningsindustri — filmer, TV, musikk, bøker, idrett, og så videre.

Underholdning — så lett tilgjengelig i dag

Uansett hvem som underholder eller burde underholde verden, er det verdt å merke seg at underholdning i seg selv er blitt så lett tilgjengelig i dag og finnes i så store mengder at vi må takle en totalt ny situasjon. Hvis du for eksempel hadde levd for 100 år siden, hvor ofte ville du da ha blitt underholdt av dyktige, talentfulle artister? Selv om du hadde levd i et av de mest velstående landene, ville du sannsynligvis ha vært underernært på underholdning, slik mange i dagens generasjon ser det. Du ville for eksempel ha hatt bryet med å måtte dra et sted for å høre en opera eller en konsert. I dag lytter vi ganske enkelt til bærbare stereoanlegg som kan spille alt som finnes av musikk, eller vi kan slenge oss ned i godstolen hjemme, bare trykke på en knapp og så få servert nesten all den underholdning som tenkes kan.

I industrilandene vil en i mange hjem kunne finne minst én TV, én videospiller og én CD- eller kassettspiller foruten andre elektroniske finesser. Noen barn vokser opp i hjem hvor TV-skjermer er nesten like vanlige som speil. I mindre industrialiserte land har mange landsbyer og bygder sitt lokale TV-senter hvor folk samles om kveldene for å bli underholdt. Menneskene er blitt forhekset av fjernsynet. Fritiden fylles med flere og flere former for underholdning.

Er det noe galt i det? Innebærer moderne underholdning noen fare? Eller er problemet med all underholdningen i dag bare at det er så mye å velge imellom? La oss foreta en likevektig vurdering av underholdningens glitrende verden.

Et likevektig syn på underholdning

«BARE arbeid, ingen lek — det gjør lille Jack trist og blek.» Dette er en gjengivelse av et kjent amerikansk ordtak som sikter til at livet ville ha vært kjedelig hvis det bare bestod av arbeid og ikke noe avkobling. Og det er virkelig sant. Ja, «bare arbeid, ingen lek» kan faktisk skade Jack atskillig mer enn bare å gjøre ham «trist og blek». Det kan gjøre ham til en arbeidsnarkoman, en som er så besatt av arbeidslyst at han ikke har tanke for annet.

Tenk for eksempel på et problem som har oppstått i Japan, et land som er kjent for sin strenge arbeidsmoral. Det forventes ofte at de ansatte arbeider overtid hver kveld og i helgene. Et kanadisk nyhetsmagasin (Maclean’s) skrev at en vanlig japansk arbeider tilbringer 2088 timer i året på jobb, sammenlignet med en kanadisk arbeider, som er på jobb 1654 timer i året. Men bladet bemerket: «Japanske bedrifter måtte kjempe med et annet problem: karoshi, dødsfall blant de ansatte på grunn av overarbeid. Avisene fortalte om menn i 40-årene som fikk hjerteanfall eller slag etter å ha jobbet i 100 dager uten en eneste fridag.» Det japanske arbeidsdepartementet måtte faktisk starte en reklamekampanje og bruke fengende slagord for å få folk til å ta seg fri i helgene og slappe av! For en kontrast til noen vestlige land, hvor folk må overtales til å arbeide en hel uke.

Det gagn vi har av lek

Det er imidlertid helt på sin plass at ekspertene vanligvis betrakter «arbeidsnarkomani» som en sykdom, ikke som en dyd. Jack har behov for å leke — og ikke bare når han er liten; både voksne og barn har dette behovet. Hvorfor? Hva får man igjen for lek og fritid? En lærebok om emnet satte opp en liste: «Selvutfoldelse, kameratskap, sammensmeltning av kropp og sjel til en helhet, fysisk sunnhet, en nødvendig kontrast eller avveksling i det faste arbeidsprogrammet, hvile og avkobling, en sjanse til å prøve noe nytt og møte nye mennesker, bygge opp vennskap, styrke samholdet i familien, komme i kontakt med naturen . . . og bare føle seg vel uten å lure på hvorfor. Alt dette er noe av det gagn man kan ha av fritiden.»

Samfunnsforskere har viet mange bøker til temaet lek og fritid, og de er enige om at fritid er viktig både for den enkelte og for samfunnet. Men det er selvfølgelig ingen som forstår menneskenaturen bedre enn menneskenes Skaper. Hva mener han om dette?

I motsetning til hva noen tydeligvis tror, er ikke Bibelen imot fornøyelser og atspredelser. Den forteller at Jehova er en lykkelig Gud, og at han venter at hans tjenere også skal være lykkelige. (Salme 144: 15b, NW; 1. Timoteus 1: 11) I Forkynneren 3: 1—4 får vi vite at det er «en tid . . . til å le» og «en tid . . . til å danse». Det hebraiske ordet som her er gjengitt med å «le», er beslektet med ord som betyr å «leke». Den samme boken i Bibelen forteller at «det beste et menneske kan gjøre er å spise og drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev». — Forkynneren 2: 24.

En av de populære måtene å nyte fritiden på i dag er å la seg underholde, å sette seg godt til rette og glede seg over andres ferdigheter. Dette er ikke noe nytt. Bibelen viser at menneskene i mange tusen år har funnet glede i å se andre danse, synge, spille på musikkinstrumenter eller konkurrere i idrett.

Som en form for avkobling kan underholdning være svært gagnlig for oss. Hvem har ikke frydet seg over en dyktig idrettsutøvers prestasjoner, en ballettdanserinnes grasiøse bevegelser, den åndeløse spenningen i en god, sunn spenningsfilm eller en fengende melodi som du hører inne i deg lenge etter at musikken har stoppet? Og de fleste av oss har helt sikkert koblet av med en god bok og opplevd å bli helt oppslukt av en fortelling som er godt skrevet, slik at sidene er blitt vendt raskere og raskere.

Slik underholdning kan få oss til å slappe av. Den kan også kvikke oss opp eller oppmuntre oss, gripe oss om hjertet, få oss til å le — og til og med opplyse oss. Litteratur kan for eksempel lære oss mye om menneskenaturen. Shakespeares verker er et godt eksempel på det.

Underholdningens farer

For å få et likevektig syn på dagens underholdning må vi imidlertid også erkjenne farene ved den, ikke bare det gagn den har. Det er blitt sagt mye om den fordervende innflytelse som underholdning har, men farene kan generelt deles i to store kategorier: kvantitet og kvalitet — den store mengden av underholdning som er tilgjengelig, og det den inneholder. La oss først se på kvaliteten.

Vi lever i dystre tider, som Bibelen kaller ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’. (2. Timoteus 3: 1) Det er ikke overraskende at dagens underholdning gjenspeiler vår tidsalder, ofte fra sine verste sider. Sadistisk vold, grov umoral og menneskenes simpleste følelser — for eksempel rasehat — finner alt sammen veien til populærunderholdningen og forurenser den i varierende grad. Ytterst på enden av spektret er det som skulle være underholdning, ikke stort mer enn pornografi og slibrigheter. La oss se på noen eksempler.

Filmer: Ved årets utdeling av Oscar-prisen, Hollywoods høyeste filmpris, hadde tre av dem som var nominert i kategorien «beste mannlige skuespiller», spilt psykopatiske mordere. I filmene gir alle tre en svært tydelig framstilling av drap. Det fortelles at én person biter et stykke av en kvinnes ansikt mens han voldtar henne. En av årets største kassasuksesser er en film som heter «Basic Instinct» (lave instinkter). Etter anmeldelsene å dømme er tittelen en svært forsiktig betegnelse av det filmen virkelig inneholder. Den begynner med en sex-scene hvor en kvinne flere ganger stikker sin bundne elsker med en ishakke og blir overskvettet med blod.

Musikk: Både rapping og heavy metal er i det siste blitt utsatt for stadig mer kritikk på grunn av innholdet i tekstene. Låter som forherliger det å fornedre og misbruke kvinner seksuelt, og som forherliger vold og hat mot andre raser og mot politimenn, og til og med satanisme, forekommer på plater med rapping og heavy metal. Noen steder må plater med et slikt utilslørt innhold merkes med advarsler. Men som det fortelles om rap-artisten Ice-T, innrømmet han at han lager sjokkerende tekster bare for å gjøre seg fortjent til en slik advarende merkelapp — det er et sikkert agn for de nysgjerrige. I en låt lovpriste rockestjernen Prince incest mellom en bror og en søster. Musikkvideoene er ofte bare et middel til å anskueliggjøre slik grov umoral. Popstjernen Madonnas video «Justify My Love» ble beryktet fordi den skildret sadomasochistisk og homoseksuell aktivitet. Til og med MTV, en amerikansk TV-kanal som er kjent for å sende umoralske videoer av og til, nektet å vise denne videoen.

Lesestoff: Tenk over følgende eksempler som er hentet fra bokanmeldelser i den senere tid. American Psycho beskriver inngående den makabre framgangsmåten til en massemorder som gjør de mest avskyelige og grufulle ting med ofrenes legemer — han praktiserer blant annet kannibalisme. Vox handler om én lang telefonsamtale mellom en mann og en kvinne som aldri har truffet hverandre. Under samtalen stimulerer de hverandre seksuelt med erotisk snakk. Raptor følger de perverse seksuelle eventyrene til to hermafroditter, personer som er utstyrt med begge kjønn, på 500-tallet. Ekteskapsbrudd og utukt blir som oftest bifalt og forherliget i kjærlighetsromaner. Tegneserier, som en gang var ganske harmløst lesestoff for barn, skildrer nå ofte sex, vold og okkultisme.

Idrett: Kravene om å forby boksing fortsetter å lyde. Trass i flere beviser for at hver knockout forårsaker en viss uopprettelig hjerneskade, fortsetter enorme premiesummer og millioner av tilskuere å lokke boksere inn i ringen. Mange hundre av dem er bokstavelig talt blitt slått i hjel på denne måten.

Det er imidlertid andre idrettsgrener som har enda høyere dødstall. Det er ikke uvanlig å lese om at det bryter ut vold på idrettsarenaer eller blant tilskuerne. Opptøyer som blir satt i gang som følge av nasjonalisme eller misforstått «lagånd», har tatt livet av hundrevis av mennesker på stadioner rundt omkring i verden. Tyrefekting, som det tyske tidsskriftet Die Zeit omtaler som «sannsynligvis det mest motbydelige idrettsarrangement som har overlevd helt til moderne tid», har i det siste steget i popularitet i Spania og Sør-Frankrike. Etter at en okse spiddet den berømte 21 år gamle matadoren José Cubero i hjertet, ble likkisten med den falne helten senere båret rundt en tyrefekterarena i Madrid mens han ble hyllet av 15 000 hengivne fans. Det videoopptaket som viste hvordan han ble drept, ble sendt på spansk TV om og om igjen.

Riktignok er dette ytterliggående eksempler, og de betyr ikke at all underholdning i disse kategoriene er dårlig. Men for å ha et likevektig syn på underholdning må vi erkjenne at disse ytterlighetene finnes og er populære. Hvorfor det? Jo, har du lagt merke til at det som virket ytterliggående for noen år siden, nå blir betraktet som kjedelig? Ytterlighetene har en tendens til å bli alminnelig akseptert etter hvert; folk venner seg til dem. Hva vil du venne deg til?

Spørsmålet om kvantitet

Men selv om all underholdning hadde vært fullstendig harmløs, er det fremdeles et spørsmål om kvantitet. Underholdningsindustrien presenterer oss for en mengde tilbud. I USA ble det for eksempel utgitt over 110 000 forskjellige bøker bare i fjor. Hvis du kunne lese en bok fra perm til perm hver eneste dag, ville det ta deg over 300 år å lese bare ett års produksjon av bøker! Den amerikanske filmindustrien lager over 400 filmer i året, og mange land importerer disse og lager i tillegg sine egne filmer. Den indiske filmindustrien produserer hundrevis av filmer hvert år. Og hvem kan telle alle de plater, CDer og kassetter som kommer ut årlig? Og så har vi fjernsynet.

I noen industriland finnes det flere titalls TV-kanaler å velge mellom — kabelfjernsyn, satellittfjernsyn og vanlige sendinger. Det betyr at en stadig strøm av underholdning kan flomme inn i hjemmet 24 timer i døgnet. Sport, musikk, teater, komedier, science fiction, debattprogrammer, filmer — alt sammen bare ved å trykke på en knapp. Med en videospiller blir også tusenvis av filmer tilgjengelige, sammen med utallige instruksjonsvideoer, musikkvideoer og også undervisningsvideoer om natur, historie og vitenskap.

Men hvordan skal man få tid til all denne underholdningen? Teknologien er kanskje i stand til å bringe oss det mirakel som øyeblikkelig underholdning er. Bare forestill deg hvor forbauset Mozart ville ha blitt over å høre en av sine symfonier gjennom et bærbart stereoanlegg! Men teknologien kan ikke frambringe den tid som trengs for å hengi seg til disse fornøyelsene. I noen land hvor teknologien er høyt utviklet, har utviklingen i virkeligheten gått i retning av at det blir mindre fritid til rådighet, ikke mer.

Hvis vi tillater det, kan derfor underholdning lett legge beslag på all vår fritid. Og vi bør huske at underholdning bare er én form for avkobling, vanligvis den mest passive sådan. De fleste av oss trenger også å komme seg ut og gjøre noe aktivt — å delta istedenfor bare å sitte og bli underholdt. Man kan gå en tur, glede seg sammen med gode venner og ha det moro sammen.

Hvis det er galt å la underholdning legge beslag på all vår fritid, hvor mye verre er det ikke da å la den legge beslag på den tid som burde være viet til viktigere ting, for eksempel våre forpliktelser overfor Skaperen, familien, arbeidet og vennene våre! Det er derfor av livsviktig betydning at vi har et likevektig syn på underholdning. Hvordan kan vi avgjøre hva slags underholdning som er skadelig for oss, og hvor mye av den som er for mye?

[Bilder på side 7]

Noen former for underholdning kan gripe oss om hjertet og opplyse oss

Hva slags underholdning velger du?

Å HA et likevektig syn på underholdning er én ting. Å vise likevekt med hensyn til valg av underholdning er noe helt annet. Det er nokså lett å skjønne at underholdning har sin berettigelse, og at mye av den bare er søppel og simpelthen bortkastet tid. Men vi må hver dag treffe et valg — og det er ikke alltid like lett.

Som vi har sett, gjør ikke underholdningsindustrien valget lettere. Det finnes en forvirrende rekke valgmuligheter, men Bibelen har i mange hundre år gitt oppriktige mennesker den veiledning de trenger. Moderne teknologi har ikke gjort bibelske prinsipper foreldet; de er tvert imot nyttigere og mer nødvendige nå i denne vanskelige tiden enn noen gang før. Så la oss se på hvordan vi kan anvende slike prinsipper når det gjelder underholdningens to farlige sider — innholdet og den tiden den legger beslag på.

Hvilke retningslinjer gir Bibelen?

En ungdom tar livet av seg selv, og det kommer for dagen at han var sterkt engasjert i heavy metal-musikk som oppfordret til selvmord. En 14-årig jente slår moren sin i hjel med en kølle, og det ser ut til at også hun var helt oppslukt av heavy metal. En 15 år gammel gutt dreper en kvinne, og advokaten hevder at gutten var påvirket av skrekkfilmer med rå vold. En film om voldelige ungdomsgjenger skal vises på kino, og det oppstår slåssing mellom slike gjenger inne i salen og i kinokøen.

Innholdet i den underholdningen vi velger, har åpenbart en viss innvirkning på oss. Noen eksperter avviser kanskje beretningene ovenfor som enkeltstående tilfelle som ikke beviser noe. Bibelske prinsipper peker imidlertid rett på problemet. Tenk for eksempel over disse forstandige ordene: «Den som omgås vismenn, blir vis, men dårers venn går det ille.» (Ordspråkene 13: 20) Vil ikke noe av underholdningen medføre nettopp omgang med folk som er dårer, uforstandige moralsk sett? Og 1. Korinter 15: 33 sier: «Bli ikke villedet. Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» Dette er ikke tvetydig; her er det ikke eksperter med motstridende syn som slår om seg med statistikk overfor hverandre. Det er en av menneskenaturens enkle lover. Hvis vi regelmessig omgås mennesker som er moralsk fordervet, vil våre egne vaner bli påvirket i negativ retning.

Disse prinsippene kan også anvendes i forbindelse med dyrkelsen av stjerner innen idrett, film, fjernsyn og musikk. Disse stjernene forherliger ofte vold eller umoral, både i sin opptreden og i sitt privatliv, men likevel virker det som om tilhengerne deres — særlig de unge — betrakter dem som guder. Avisen The European skrev nylig: «Samfunnsforskere påpeker at i et stadig mer verdslig samfunn fyller kanskje popstjernene den rolle som religionen en gang spilte i mange unge menneskers liv.» Men merk deg hva Salme 146: 3 sier: «Sett ikke lit til stormenn, til mennesker, som ikke kan hjelpe [hos hvem det ikke er frelse, EN].» Og Ordspråkene 3: 31 sier: «Misunn ikke den som bruker vold, velg ikke å følge i hans fotspor!»

Et annet viktig prinsipp er: Når kristne velger underholdning, bør de tenke over hvilken virkning det har — ikke bare på dem selv, men også på andre i den kristne menighet, deriblant dem som har en mer følsom samvittighet. (1. Korinter 10: 23—33) Bibelske prinsipper hjelper oss også på en positiv måte til å fastsette normer for hva slags underholdning vi trygt kan velge. Apostelen Paulus gav dette rådet: «Til slutt, brødre: Alt som er sant, alt som er av alvorlig betydning, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som tales vel om, enhver dyd og det som er rosverdig — fortsett å tenke på disse ting.» — Filipperne 4: 8.

Disse prinsippene har veiledet Guds folk i mange hundre år. De kristne i det gamle Roma trengte ikke noen uttrykkelig lov som sa at gladiatorkampene, som var fulle av drap og sadisme, ikke var passende underholdning. De anvendte ganske enkelt slike prinsipper som de ovenstående, og derved beskyttet de seg selv, sine familier og menighetene.

Hvordan man skal velge

Sanne kristne gjør det samme i dag. Når de velger underholdning, undersøker de først det moralske innholdet. Hvordan? Jo, før de for eksempel kjøper en plate, ser de på omslaget. Hvordan blir det reklamert for musikken? Fremmer den hat, opprør og raseri og sex og lidenskap? Noen ganger er det mulig å sjekke tekstene. På samme måte har et bokomslag ofte en oversikt over innholdet i boken, og kanskje er det mulig å lese anmeldelser av boken. Filmer blir også vanligvis anmeldt i lokale aviser og blad. Slike anmeldelser kan ofte gi oss en viss idé om hva filmen handler om. Hvis en type underholdning ifølge en verdslig vurdering inneholder for mye sex, umoral eller vold, sier det seg selv at en kristen ikke følger en lavere norm og er villig til å fylle sitt sinn og hjerte med upassende underholdning.

På den annen side advarte den vise kong Salomo en gang: «Vær ikke altfor rettferdig, og vis deg ikke for klok! Hvorfor vil du ødelegge deg?» (Forkynneren 7: 16) Det er lett å gå i den fellen å bli selvrettferdig når det gjelder underholdning. Etter at vi nøye og under bønn har tenkt over de bibelske prinsipper som er berørt, føler vi oss kanskje overbevist om at vi har truffet det rette valg. Likevel oppdager vi kanskje at andre som lever etter de samme prinsippene, velger litt annerledes. Ikke la det ta gleden fra deg. Hver enkelt må være ansvarlig for de valg han treffer. — Galaterne 6: 4.

Hvor mye er for mye?

Den vekt verden legger på underholdning, står ikke i rimelig forhold til den betydning den har. En lederartikkel i et fagtidsskrift (Parks & Recreation) sa for eksempel for ikke lenge siden at atspredelser er «av avgjørende betydning i livet». The New York Times Magazine sa nylig noe lignende om lørdagskvelden, som er et populært tidspunkt for atspredelser: «Når du summerer ukedagene, er det mange flere av dem i livet enn det er lørdagskvelder, men lørdagskvelden er den ene kvelden det er verdt å leve for.» Noen samfunnsforskere hevder til og med at i de rikeste landene i verden er samfunnet nå basert på fritiden, og religion er bare enda en fritidsaktivitet.

De kristne er ikke overrasket over denne forkvaklede prioriteringen. Bibelen forutsa for lenge siden at folk i disse kritiske «siste dager» skulle «være egenkjærlige, . . . slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud». (2. Timoteus 3: 1—4) Men bibelske prinsipper hjelper oss til å sette våre egne prioriteringer på rette plass. Som Jesus sa: «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av hele din styrke.» (Markus 12: 30) For Guds folk kommer derfor kjærligheten til ham først i livet. Deres kristne tjeneste blir slett ikke henvist til å være en fritidsaktivitet — den har førsteprioritet hos dem. Selv deres verdslige arbeid betrakter de bare som et middel til å forsørge seg selv i denne livsviktige gjerningen. — Matteus 6: 33.

En kristen må derfor beregne omkostningene når det gjelder underholdning. Han må undersøke hvor mye tid den vil ta, sammenlignet med hvor mye tid den er verd. (Lukas 14: 28) Hvis en eller annen form for avkobling vil føre til at man må forsømme viktige ting, for eksempel personlig bibelstudium eller familiestudium, tid sammen med medtroende, den kristne tjeneste eller nødvendige familieforpliktelser, så er den ikke verd prisen.

Hva dine valg avslører om deg

Den mengden av tid vi vier til underholdning, avslører mye om hva vi prioriterer, og innholdet i den underholdningen vi velger, avslører mye om vår moral og hvor oppriktig vår innvielse er. Våre valg forteller samfunnet hva slags mennesker vi er, og hvilke verdier vi står for. Våre valg forteller vennene våre, familien og menigheten om vi er likevektige eller stivbente, konsekvente eller hyklerske, rettferdige eller selvrettferdige.

La det du velger, være representativt for deg og dine, for du står innfor Skaperen, som gransker hjertet og motivene hos oss alle. Hebreerne 4: 13 sier: «Det er ingen skapning som er usynlig for hans blikk, men alt er nakent og blottlagt for hans øyne, ham som vi skal stå til regnskap for.» Bare Gud ser svaret på det spørsmålet som ligger i sakens kjerne: Lar vi oss virkelig lede av hans prinsipper i alle sider av livet?