har han talt til oss gjennom Sønnen [Jesus Kristus, hvis lære er nedskrevet i Bibelen].»

1. Kor. 13: 8: «De profetiske gaver skal opphøre.» (Og Gud overbrakte av og til profetier til sine tjenere ved hjelp av drømmer.)

2. Tim. 3: 16, 17, NV: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning . . . for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.»

1. Tim. 4: 1: «Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill [villedende inspirerte uttalelser, NV; noen ganger overbrakt i drømmer], og til lærdommer som stammer fra onde makter.»

Døden

Definisjon: Opphør av alle livsfunksjoner. Etter at åndedrettet, hjerteslagene og hjernens aktivitet har stanset, opphører livskraften gradvis å virke i kroppens celler. Døden er det motsatte av livet.

Var det Guds mening at menneskene skulle dø?

Nei, tvert imot. Jehova advarte Adam mot å være ulydig — hvis han var det, skulle han dø. (1. Mos. 2: 17) Senere advarte Gud israelittene mot å følge en handlemåte som ville føre til en for tidlig død. (Esek. 18: 31) Med tiden sendte han sin Sønn for at han skulle dø for menneskeheten, slik at de som ville tro på denne foranstaltningen, kunne få evig liv. — Joh. 3: 16, 36.

Salme 90: 10 sier at et menneskes levetid vanligvis er 70 eller 80 år. Dette var tilfellet da Moses skrev dette, men det var ikke slik det var fra begynnelsen av. (Jevnfør 1. Mosebok 5: 3—32.) Hebreerne 9: 27 sier at «det er menneskenes lodd å dø én gang». Slik var det da dette ble skrevet. Men det var ikke slik det var før Gud avsa dommen over Adam etter at han hadde syndet.

Hva er grunnen til at vi blir gamle og dør?

Jehova skapte de to første menneskene fullkomne, med utsikter til å leve evig. De fikk en fri vilje. Ville de adlyde sin Skaper av kjærlighet til ham og av verdsettelse av alt det han hadde gjort for dem? De var fullt ut i stand til å gjøre det. Gud sa til Adam: «Treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» Ved å bruke en slange som sitt talerør forledet Satan Eva til å handle i strid med Jehovas forbud. Adam irettesatte ikke sin kone, men sluttet seg til henne og spiste av den forbudte frukt. I samsvar med sitt ord avsa Jehova dødsdommen over Adam, men i sin barmhjertighet lot han dette syndige paret få barn før dommen ble fullbyrdet. — 1. Mos. 2: 17; 3: 1—19; 5: 3—5; jevnfør 5. Mosebok 32: 4 og Åpenbaringen 12: 9.

Rom. 5: 12, 17, 19: «Synden kom inn i verden . . . på grunn av ett menneske [Adam], og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet. . . . Døden fikk herredømme på grunn av et eneste menneskes fall. . . . de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet.»

1. Kor. 15: 22: «Alle dør på grunn av Adam.»

Se også overskriften «Skjebnen».

Hvorfor dør små barn?

Sal. 51: 7: «Jeg kom til verden med skyld, med synd ble jeg til i mors liv.» (Se også Job 14: 4; 1. Mosebok 8: 21.)

Rom. 3: 23; 6: 23: «Alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. . . . Syndens lønn er døden.»

Gud «tar» ikke barna fra foreldrene deres, slik noen er blitt fortalt. Selv om jorden produserer rikelig med mat, hindrer ofte selviske politiske og kommersielle elementer at den blir fordelt til dem som har størst behov for den, noe som fører til at mange dør på grunn av underernæring. Noen barn dør i ulykker, i likhet med voksne. Men vi har alle arvet synden; vi er alle ufullkomne. Vi er blitt født inn i en ordning hvor alle, både de gode og de onde, til slutt dør. (Fork. 9: 5) Men Jehova ’lengter’ etter å gjenforene barn med foreldrene deres ved hjelp av oppstandelsen, og i sin kjærlighet har han truffet tiltak for å gjøre det. — Joh. 5: 28, 29; Job 14: 14, 15; jevnfør Jeremia 31: 15, 16; Markus 5: 40—42.

Hvor er de døde?

1. Mos. 3: 19: «Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli.»

Fork. 9: 10: «Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket [hebraisk: sjeʼọl; graven, KJ, Kx], som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.»

Hvilken tilstand er de døde i?

Fork. 9: 5: «De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting.»

Sal. 146: 4: «Når de utånder, blir de til jord igjen, da er det forbi med deres planer [hans tankes råd, EN; hans tanker, NV].»

Joh. 11: 11—14: «’Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg skal gå og vekke ham.’ . . . Da sa Jesus rett ut: ’Lasarus er død.’» (Se også Salme 13: 4.)

Er det slik at en del av mennesket lever videre når kroppen dør?

Esek. 18: 4, GN: «Den sjel [sjel, RS, NE, KJ, Dy, dansk 1931, svensk 1847; det menneske, JB; den, 1978-overs., EN] som synder, den skal dø.»

Jes. 53: 12, EN, GN: «Han uttømte sin sjel til døden.» 1978-overs.: «Han gav sitt liv [seg selv, JB, Kx, NAB] i døden.» (Jevnfør Matteus 26: 38.)

Se også overskriftene «Sjel» og «Ånd».

Er de døde på noen måte i stand til å hjelpe eller å skade de levende?

Fork. 9: 6: «Deres kjærlighet, hat og misunnelse er det slutt med for lenge siden. Aldri i evighet skal de få del i alt det som skjer under solen.»

Jes. 26: 14: «De døde blir ikke levende, dødninger [kraftløse i døden er de, de, NV] står ikke opp igjen.»