døden. Hvem var det så som sa det motsatte? «Da sa slangen [som ble brukt av Satan; se Åpenbaringen 12: 9] til kvinnen: ’Dere kommer slett ikke til å dø!’» (1. Mos. 3: 4) Senere døde jo Adam og Eva. Hvem skal vi så tro at det var som innførte den forestilling at en åndelig del av mennesket lever videre når kroppen dør? Som vi allerede har sett, sier ikke Guds Ord at det er dette som skjer. Den loven Gud gav til det gamle Israel, forbød folket å vende seg til de døde, noe den betegnet som en ’uren’ og ’avskyelig’ skikk. (3. Mos. 19: 31; 5. Mos. 18: 10—12; Jes. 8: 19, EN) Ville kjærlighetens Gud ha fordømt dette hvis de levende ganske enkelt kommuniserte med sine avdøde kjære? Men sett at demoniske åndepersoner gav seg ut for å være de døde og villedet mennesker ved å overbringe inntrykk som skulle fremme en løgn, til deres sinn. Ville det ikke da være kjærlig av Gud å beskytte sine tjenere mot et slikt bedrag? — Ef. 6: 11, 12.

Hvorfor deltar ikke Jehovas vitner i tradisjonelle sørgeskikker når noen dør?

Det er normalt at vi føler sorg når en av våre kjære dør, og det kan være helt på sin plass å gi uttrykk for sin sorg

«Jesus gråt» da hans nære venn Lasarus døde. (Joh. 11: 35) Noen ganger har Guds tjenere følt en meget dyp sorg i forbindelse med et dødsfall. — 2. Sam. 1: 11, 12.

Men på grunn av oppstandelseshåpet sies det følgende til de kristne: «Vi vil ikke at dere skal være uten kunnskap om dem som er sovnet inn i døden; for dere skal ikke sørge som de andre, de som er uten håp.» — 1. Tess. 4: 13.

Jehovas tjenere avviser ikke alle skikker som har med død og begravelse å gjøre

1. Mos. 50: 2, 3: «Josef bød de legene han hadde i sin tjeneste, å balsamere faren . . . Førti dager gikk med til dette; for så lang tid tar det å balsamere et lik.»

Joh. 19: 40: «De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær med den velluktende salven i, slik det er jødisk skikk når noen begraves.»

De som bestreber seg på å behage Gud, unnlater å følge skikker som er i strid med hans Ord

Ifølge noen skikker skal den som sørger, la sin sorg komme tydelig til uttrykk offentlig. Men Jesus sa: «Når dere faster, skal dere ikke sette opp en dyster mine slik som hyklerne; de går med et fordreid ansikt, for de vil vise folk at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Men når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet, så ikke menneskene ser at du faster, men bare din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.» — Matt. 6: 16—18.

Enkelte skikker avspeiler troen på at mennesket har en udødelig sjel som lever videre når kroppen dør, og som derfor er klar over hva de etterlatte gjør. Men Bibelen sier: «De døde vet slett ingen ting.» (Fork. 9: 5) Den sier også at «den sjel som synder, den skal dø». — Esek. 18: 4, GN; se også Jakob 5: 20.

Mange skikker har sin opprinnelse i troen på at de døde trenger hjelp av de levende, eller i frykten for at de kan skade de levende hvis de ikke blir blidgjort. Men Guds Ord viser at de døde verken opplever smerter eller glede. «Når de utånder, blir de til jord igjen, da er det forbi med deres planer [tanker, NV].» (Sal. 146: 4; se også 2. Samuelsbok 12: 22, 23.) «Deres kjærlighet, hat og misunnelse er det slutt med for lenge siden. Aldri i evighet skal de få del i alt det som skjer under solen.» — Fork. 9: 6.

Noen sier . . .

Det er Guds vilje at vi skal dø

Du kan svare: Det er en svært vanlig oppfatning. Men jeg synes det er interessant å undersøke hva Gud selv sier om dette. Så kan du kanskje si: 1) (Les 1. Mosebok 2: 17.) Hvis en far advarer sin sønn og sier at det vil koste ham livet å gjøre noe bestemt, vil du da si at faren ønsker at sønnen skal gjøre det? 2) Hva er så egentlig Guds vilje når det gjelder menneskene? Jesus sa: «Dette er min Fars vilje, at den som ser Sønnen [det vil si, den som oppfatter og erkjenner at Jesus virkelig er Guds Sønn] og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.» — Joh. 6: 40.

Vi mennesker kommer alltid til å dø

Du kan svare: Det er sikkert og visst at døden har innhentet alle mennesker helt fram til nå. Så kan du kanskje si: Men legg merke til det enestående løftet som Gud gir i Åpenbaringen 21: 3, 4 (eller Jesaja 25: 8).

Vi dør når vår tid er kommet

Du kan svare: Mange ser det på samme måte som deg. Har du hørt at mange av de gamle grekerne hadde den samme oppfatningen? De trodde at det var tre gudinner som bestemte hvor lenge hvert menneske skulle få leve. Men Bibelen legger fram et svært annerledes syn på livet. Så kan du kanskje si: 1) (Les Forkynneren 9: 11 [EN], hvor det står at «tid og hendelse [uforutsett hendelse, NV] møter dem alle».) Illustrasjon: En murstein løsner fra en bygning og faller ned i hodet på en som går på fortauet. Er det Guds skyld? Er det i så fall riktig å stille gårdeieren til ansvar på grunn av manglende vedlikehold? . . . Som Bibelen sier, var det en tilfeldig og uforutsett hendelse som gjorde at fotgjengeren var akkurat på det stedet da mursteinen falt ned. 2) Bibelen forteller oss at vi kan bevare livet ved å unngå dårlig omgang. (Ordsp. 16: 17) Hvis du har barn, følger du sikkert det prinsippet overfor dem. Du advarer dem mot ting som kan føre til at de mister livet. Jehova gjør det samme overfor hele menneskeheten i dag. 3) Jehova vet hva framtiden vil bringe. Gjennom Bibelen forteller han hvordan vi kan få leve mye lenger enn dem som ignorerer det han sier. (Joh. 17: 3; Ordsp. 12: 28) (Se også overskriften «Skjebnen».)

Dåp

Definisjon: Ordet «døpe» i vår bibel er oversatt fra det greske ordet baptịzein, som betyr «dykke, nedsenke». (Studiebibelen, Oslo 1982) Den kristne vanndåp er et ytre symbol på at den