Spørrespalten

◼ Hvordan skal man gå fram når en beboer insisterer på at Jehovas vitner ikke skal oppsøke ham mer?

Hvis vi kommer til en dør hvor det er et skilt som strengt forbyr henvendelser av religiøs art eller spesielt nevner Jehovas vitner, er det best å respektere beboerens ønsker og la være å banke på.

Noen ganger støter vi på et skilt som forbyr dørsalg. Ettersom vi er ute i et filantropisk, religiøst arbeid, gjelder ikke dette oss. Det vil være passende å banke på den døren. Hvis beboeren kommer med innvendinger, kan vi taktfullt forklare hvorfor vi mener at slike skilt ikke gjelder i vårt tilfelle. Hvis beboeren da gjør det klart at forbudet innbefatter Jehovas vitner, vil vi respektere det.

Det hender en sjelden gang at en beboer hisser seg opp og uttrykkelig forlanger at vi ikke skal komme igjen. Vi bør ta hensyn til det. Datoen og opplysningen bør skrives opp på en lapp som legges sammen med distriktskartet, slik at de forkynnerne som gjennomarbeider distriktet i framtiden, vet at de skal hoppe over den døren.

Vi bør imidlertid huske at vi ikke skal gå forbi slike hjem i det uendelige. Det kan være at de som bor der, flytter. Kanskje vi får kontaktet en annen i familien, som er velvillig stemt. Det er en mulighet for at den vi snakket med, forandrer holdning og ikke lenger er imot at vi kommer. Etter en tid bør det derfor foretas en taktfull henvendelse, så det kan bli brakt på det rene hvordan beboeren nå stiller seg.

Distriktskartoteket bør ses over en gang i året, og det bør føres en liste over dem som har sagt at de ikke ønsker besøk. Under ledelse av tjenestetilsynsmannen kan noen taktfulle, erfarne forkynnere få i oppdrag å oppsøke disse. De kan forklare at de kommer for å forhøre seg om det er de samme som fortsatt bor der. Forkynnerne bør være fortrolig med det som står i Resonner på sidene 15—24 under «Hvordan du kan imøtegå innvendinger». Hvis beboeren er blitt mer imøtekommende, kan han deretter få besøk på vanlig måte. Hvis han fortsatt er uvennlig stemt, bør han ikke få besøk igjen før om et år. Det lokale eldsterådet kan avgjøre om omstendighetene i et bestemt tilfelle gjør det tilrådelig å gå fram på en annen måte.