og derved være utro mot Gud og Kristus, og de nektet å gjøre det.» — The Beginnings of the Christian Religion (New Haven, Connecticut, 1958), M. F. Eller, s. 208, 209.

Har de kristnes nøytralitet betydd at de ikke er interessert i sine medmenneskers ve og vel?

På ingen måte. De er godt kjent med det budet som ble gjentatt av Jesus: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Matt. 22: 39) Og de bestreber seg samvittighetsfullt på å leve etter dette budet. De gir også akt på det rådet apostelen Paulus gav: «La oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.» (Gal. 6: 10) De kristne er blitt overbevist om at det beste de kan gjøre for sine medmennesker, er å fortelle dem det gode budskap om Guds rike, som vil sørge for en varig løsning på de problemene menneskeheten står overfor, og som gjør det mulig for dem som anerkjenner det, å leve evig i lykke på jorden.

Oppmuntring

Definisjon: Noe som gjør en glad; styrke, stimulans, støtte, trøst. Alle trenger oppmuntring. Å gi oppmuntring kan innebære å yte personlig hjelp eller å gi uttrykk for verdsettelse. Ofte kan det innebære å hjelpe noen til å se hvordan de kan takle en vanskelig situasjon, eller å redegjøre for hvilke grunner vi har til å se lyst på framtiden. Bibelen inneholder det beste grunnlag for den slags oppmuntring, og de skriftstedene som er sitert nedenfor, kan hjelpe oss til å oppmuntre folk som befinner seg i forskjellige situasjoner. Noen ganger kan vi utrette mye godt ved ganske enkelt å vise medfølelse. — Rom. 12: 15.

Til dem som lider på grunn av SYKDOM

Åp. 21: 4, 5: «’[Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.’ Han som sitter på tronen, sa da til meg: ’Se, jeg gjør alle ting nye.’ Og han la til: ’Skriv det ned, for dette er pålitelige og sanne ord.’»

Matt. 9: 35: «Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte folket . . . og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet alle sykdommer og plager.» (Når Jesus utførte slike helbredelsesmirakler i forbindelse med at han forkynte om Riket, utgjorde det forhåndsglimt av hva han kommer til å gjøre for menneskene under sitt tusenårige styre.)

2. Kor. 4: 13, 16: «Også vi tror . . . Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske [vårt fysiske legeme] går til grunne [tæres bort, NV], blir vårt indre menneske fornyet [eller får ny styrke] dag for dag.» (Det kan være at vi tæres bort fysisk sett. Men i åndelig henseende blir vi fornyet når vi fortsetter å tenke på Guds dyrebare løfter.)

Se også Lukas 7: 20—23.

Til dem som har mistet noen av sine kjære i DØDEN

Jes. 25: 8, 9: «Han skal oppsluke døden for evig. [Jehova] vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt. . . . Den dagen skal de si: ’Se, dette er vår Gud! Vi ventet på ham, og han frelste oss; dette er [Jehova] som vi satte vårt håp til. La oss juble og glede oss over hans frelse!’»

Joh. 5: 28, 29: «Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.»

Joh. 11: 25, 26: «Jesus sier til henne: ’Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve [bli levende, NV] om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?’»

Sal. 146: 5, 9: «Salig er den som . . . setter sitt håp til [Jehova] sin Gud . . . [Jehova] holder enker og farløse oppe.» (Gud viser kjærlig omsorg for slike allerede nå.)

Se også Lukas 7: 11—16; 8: 49—56.

Til dem som blir utsatt for FORFØLGELSE fordi de gjør Guds vilje

Sal. 27: 10: «Om far og mor forlater meg, vil [Jehova] ta imot meg.»

1. Pet. 4: 16: «Lider han fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn.»

Ordsp. 27: 11: «Vær klok, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare dem [den, EN] som håner meg.» (Når vi er trofaste, skaffer vi til veie et svar på Satans falske påstand om at ingen som blir utsatt for store vanskeligheter, vil fortsette å tjene Gud.)

Matt. 5: 10—12: «Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker vondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.»

Apg. 5: 41, 42: «[Apostlene] forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Jesu navns skyld. Både i templet og i hjemmene fortsatte de dag etter dag å lære og forkynne evangeliet om Jesus som Messias.»

Fil. 1: 27—29: «Så gjelder det bare at dere fører et liv som er Kristi evangelium verdig . . . uten å la dere skremme av motstanderne på noen måte. Dette er et varsel fra Gud selv, for dem om fortapelse, men for dere om frelse. Dere fikk den gave ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham.»

Til dem som er motløse på grunn av URETTFERDIGHET

Sal. 37: 10, 11: «Om en liten stund er den ugudelige borte; ser du etter på hans sted, så er han der ikke. Men de tålsomme skal arve landet og glede seg over lykke og fred.»

Jes. 9: 6, 7: «Et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Så skal herreveldet bli stort og freden være uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og til evig tid. [Jehova], Allhærs Gud, skal gjøre dette i sin brennende iver.»

Dan. 2: 44: «På den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet.»

Se også Jesaja 32: 1, 2, EN; 2. Peter 3: 13.

Til dem som har ØKONOMISKE PROBLEMER

Jes. 65: 21, 22: «De skal bygge hus som de selv får bo i, plante vingårder og spise frukten selv. De skal ikke bygge så andre får bo, og ikke plante så andre får spise. . . . de som jeg har utvalgt, skal få nyte frukten av sitt arbeid.»

Sal. 72: 8, 16: «Han [den messianske konge] skal herske fra hav til hav, fra Storelven til jordens ender. Det skal være overflod av korn i landet, det skal bølge over åsene.»

Matt. 6: 33: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre [de materielle ting dere trenger til livets opphold] i tillegg.»

Rom. 8: 35, 38, 39: «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.»

Se også Hebreerne 13: 5, 6.

Til dem som er nedtrykt på grunn av sine FEIL OG MANGLER

Sal. 34: 19: «[Jehova] er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, og han frelser dem som har en knust ånd.»

Sal. 103: 13, 14: «Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik forbarmer [Jehova] seg over dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.»

Neh. 9: 17: «Du er en Gud som tilgir, du er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn.»

2. Pet. 3: 9, 15: «Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. Og når Herren i sitt tålmod dryger med å komme, så skal dere se det som en mulighet til frelse.»

Oppstandelse

Definisjon: Anạstasis, det greske ordet som blir oversatt med «oppstandelse», sikter til det å stå opp fra de døde. De mer fullstendige uttrykkene «de dødes oppstandelse» og «oppstandelse fra de døde» blir brukt gjentatte ganger i Bibelen. (Matt. 22: 31; Apg. 4: 2; 1. Kor. 15: 12) Det hebraiske uttrykket er techijạth hammethịm, som betyr «gjenoppliving av de døde». (Matt. 22: 23, fotnoten i NW) Oppstandelsen innebærer at den enkeltes livsmønster blir satt i virksomhet på nytt. Gud har bevart dette livsmønstret i sitt minne. Den enkelte blir gjenreist enten i et menneskelig eller i et åndelig legeme, alt etter hva som er Guds vilje med vedkommende, og bevarer likevel sin personlige identitet og har den samme personlighet og de samme minner som da døden inntraff. Det at Jehova har sørget for en oppstandelse fra de døde, er et storslått uttrykk for hans ufortjente godhet. Det viser hans visdom og makt og er et middel han bruker for å gjennomføre sin opprinnelige hensikt med jorden.

Er oppstandelsen en gjenforening av en immateriell sjel og det fysiske legeme?

Hvis dette skulle ha vært mulig, måtte menneskene naturligvis ha hatt en immateriell sjel som kunne forlate det fysiske legeme. Bibelen lærer ikke dette. Denne forestillingen ble lånt fra gresk filosofi. Bibelens lære om sjelen blir behandlet på sidene 344—347. Opplysninger om opprinnelsen til kristenhetens tro på en immateriell, udødelig sjel finner du på sidene 347, 348.