Jag mot målet!

Punkter fra Filipperne

APOSTELEN Paulus ønsket at de kristne i Filippi skulle fortsette å jage mot målet for å oppnå prisen, evig liv. Av den grunn skrev han til dem i år 60 eller 61 e.Kr., under sitt første fengselsopphold i Roma. Brevet hans ble sendt til en menighet som han selv hadde opprettet omkring ti år tidligere i Filippi, en by som ble grunnlagt av Filip av Makedonia (Aleksander den stores far). I det første århundre etter Kristus var byen blitt «en viktig by i provinsen Makedonia», som nå er en del av det nordlige Hellas og det sørlige Jugoslavia. — Apostlenes gjerninger 16: 11, 12.

De troende i Filippi var fattige, men gavmilde. Mer enn én gang sendte de Paulus det han trengte. (Filipperne 4: 14—17) Men brevet hans var langt mer enn et takkebrev. Han oppmuntret og veiledet de troende, og han gav uttrykk for at han var glad i dem.

Kristne egenskaper

Paulus viser i innledningen av brevet at han er glad i de troende i Filippi. (1: 1—30) Han takket Jehova for deres bidrag til fremme av det gode budskap og bad om at deres kjærlighet måtte bli enda større. Paulus var glad for at hans fengselsopphold hadde fått dem til å ’forkynne Guds ord enda mer uredd enn før’. Han ønsket å være sammen med Kristus, men følte at han fremdeles kunne tjene dem og være til hjelp for dem. Paulus ønsket også at de skulle fortsette å ’kjempe side om side for troen på det gode budskap’ (NW).

Deretter gav han veiledning som gjaldt holdninger og oppførsel. (2: 1—30) Filipperne ble oppfordret til å vise personlig interesse for andre og til å legge ydmykhet for dagen, slik Kristus hadde gjort. De ’skinte som lys i verden’ og ble oppfordret til å fortsette å ’holde fast på livets ord’. Paulus håpet å kunne sende Timoteus til dem og var overbevist om at han selv også ville komme snart. For å berolige dem sendte han den lojale tjeneren Epafroditus, som hadde vært alvorlig syk, tilbake til dem.

Jag mot målet

Apostelen Paulus viste deretter filipperne hvem de skulle sette sin lit til når de jaget fram mot målet. (3: 1—21) De skulle sette sin lit til Kristus, ikke til «kjødet» (NW) eller til omskjærelsen, slik enkelte gjorde. Paulus betraktet sin kjødelige bakgrunn som tap sammenlignet med «det å kjenne Kristus», som «er så mye mer verd». Paulus ’jaget fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus’, og oppfordret filipperne til å ha den samme sinnsinnstilling.

Hvis filipperne anvendte den veiledning Paulus til slutt gav, ville det hjelpe dem til å ha målet og seiersprisen i sikte. (4: 1—23) Han oppfordret dem til å legge sine bekymringer fram for Gud i bønn og til å fylle sitt sinn med gagnlige tanker. Paulus roste dem igjen for deres gavmildhet og avsluttet med å framsi hilsener og uttrykke ønske om at «Herren Jesu Kristi ufortjente godhet» (NW) måtte være med den ånd de la for dagen.

Paulus’ brev til filipperne maner til gavmildhet, kjærlighet og ydmykhet. Det oppfordrer til å ha tillit til Kristus og til å be oppriktige bønner til Gud. Paulus’ ord hjelper uten tvil også vitner for Jehova til å jage fram mot målet og seiersprisen, evig liv.

[Ramme/bilde på side 25]

Mot målet: «Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran,» skrev Paulus, «og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus [Guds kall oppad ved Kristus Jesus, NW].» (Filipperne 3: 13, 14) Paulus anstrengte seg som om han deltok i et løp. Han kastet ikke bort tid og krefter på å se seg tilbake, men jaget mot målet i likhet med en løper som anstrenger seg for å nå fram til og krysse mållinjen. For Paulus og andre salvede kristne var seiersprisen oppstandelse til et liv i himmelen etter at de hadde fullført sitt jordiske løp i trofasthet mot Gud. Enten vi har et himmelsk eller et jordisk håp, må vi bevare vår ulastelighet overfor Jehova og jage mot målet som hans vitner. — 2. Timoteus 4: 7.