Bevar troen og en god samvittighet
Viktige punkter fra 1. Timoteus
OMKRING år 56 e.Kr. advarte apostelen Paulus de eldste i menigheten i Efesos om at det ville framstå «glupske ulver» blant dem som ville «fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg». (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30) I løpet av få år var problemet med frafallen lære blitt så alvorlig at Paulus oppfordret Timoteus til å føre åndelig krig i menigheten for å bevare dens renhet og hjelpe medtroende til å bli i troen. Det var en av hovedgrunnene til at Paulus skrev sitt første brev til Timoteus fra Makedonia omkring år 61—64 e.Kr.
Timoteus fikk veiledning i forbindelse med de eldstes plikter, den plass Gud har tildelt kvinnene, de eldstes og menighetstjenernes kvalifikasjoner og andre ting. Denne veiledningen er også gagnlig i dag.
Oppfordring til å bevare troen
Paulus åpnet med en formaning om å bevare troen og en god samvittighet. (1: 1—20, vers 19 fra NW) Han oppfordret Timoteus til å bli i Efesos og «forby visse folk å fare med annen lære». Paulus var takknemlig for den tjeneste han var blitt betrodd, og han erkjente at han hadde handlet i uvitenhet og mangel på tro da han forfulgte Jesu etterfølgere. Apostelen påla Timoteus å fortsette å føre åndelig krig, idet han ’bevarte troen og en god samvittighet’; han måtte ikke bli lik dem som hadde «lidd skibbrudd på sin tro».
Veiledning i forbindelse med tilbedelsen
Paulus gav så veiledning som «en lærer for folkeslagene i tro og sannhet». (2: 1—15) De skulle be for dem som hadde en høy stilling, slik at de kristne kunne leve et fredelig liv. Det er Guds vilje at «alle slags» (NW) mennesker skal bli frelst, og en viktig læresetning er at Kristus «gav seg selv som en tilsvarende løsepenge for alle» (NW). Paulus viste at en kvinne skulle pynte seg sømmelig og ikke må utøve myndighet over en mann.
Menigheten må være godt organisert. (3: 1—16) Paulus trakk derfor fram de kvalifikasjoner tilsynsmenn og menighetstjenere må ha. Ut fra det apostelen skrev, ville Timoteus kunne vite hvordan han skulle ferdes i menigheten, «sannhetens støtte og grunnvoll».
Paulus gav Timoteus personlig veiledning for å hjelpe ham til å være på vakt mot falsk lære. (4: 1—16) I senere tidsperioder skulle noen falle fra troen. Men ved stadig å gi akt på seg selv og sin lære ville Timoteus ’frelse både seg selv og dem som hørte ham’.
Timoteus fikk også veiledning i hvordan han skulle ta seg av enkeltpersoner, både unge og gamle. (5: 1—25) Det skulle for eksempel treffes passende tiltak til gagn for eldre enker som hadde godt ord på seg som kristne. Yngre enker skulle ikke fare med sladder, men heller gifte seg og få barn. Eldre menn som presiderte på en god måte, skulle regnes verdige til «dobbelt ære» (NW).
Gudsfrykt med nøysomhet
Paulus avsluttet sitt brev med veiledning i forbindelse med gudsfrykt eller gudhengivenhet (NW). (6: 1—21) «Gudsfrykt med nøysomhet» er en stor vinning, mens det å være fast bestemt på å bli rik fører til undergang. Paulus oppfordret Timoteus til å stride troens gode strid og ’gripe det evige liv’. For å gripe dette virkelige liv måtte de rike «ikke sette sitt håp til den usikre rikdom, men til Gud».
[Ramme/bilde på side 30]
Frelst igjennom sin barnefødsel: Paulus drøftet ikke frelse til evig liv, men en gudfryktig kvinnes rette rolle, da han skrev: «Hun skal bli frelst [bevart i trygghet, NW], igjennom sin barnefødsel, så sant hun holder fast ved tro, kjærlighet og helliggjørelse og lever som det sømmer seg.» (1. Timoteus 2: 11—15) Ved å føde barn og ta seg av dem og sitt hus ville en kvinne være beskjeftiget og bli «bevart i trygghet» i den forstand at hun ikke ville komme til å fare med sladder og blande seg opp i ting som ikke angikk henne. (1. Timoteus 5: 11—15) Hennes virksomhet i hjemmet ville utfylle hennes tjeneste for Jehova. Alle kristne bør naturligvis vokte sin oppførsel og bruke tiden fornuftig. — Efeserne 5: 15, 16.