Stå fast i den kristne frihet!

Punkter fra Galaterne

JEHOVA er frihetens Gud. (2. Korinter 3: 17) Hans Sønn, Jesus Kristus, sa: «Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» (Johannes 8: 32) Og apostelen Paulus etterlignet Kristus ved å forkynne et godt budskap om frigjøring. — Romerne 6: 18; 8: 21.

Paulus forkynte dette budskapet som gjorde fri, og opprettet menighetene i Galatia (en romersk provins i Lilleasia) på sin første misjonsreise (år 47 og 48 e.Kr.). Galaterne kjente til at det styrende råd hadde bestemt at det ikke var et krav til de kristne at de skulle la seg omskjære. (Apostlenes gjerninger 15: 22—29) Men judaister forsøkte å føre dem i trelldom igjen ved å insistere på at de måtte omskjæres. Paulus understreket derfor den kristne frihet i det brevet han skrev til galaterne fra Korint eller Antiokia i Syria omkring år 50—52 e.Kr. Han sa for eksempel: «Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk.» — Galaterne 5: 1.

Paulus forsvarer sin apostelgjerning

Paulus viste først at hans apostelkall var «av Jesus Kristus og av Gud». (1: 1 til 2: 14) På grunn av en åpenbaring reiste Paulus (sammen med Barnabas og Titus) til Jerusalem i forbindelse med spørsmålet om omskjærelse. Der anerkjente Jakob, Kefas (Peter) og Johannes at Paulus hadde fått kraft til å være en apostel for folkeslagene. Og da Peter ved en senere anledning holdt seg borte fra de hedningkristne i Antiokia fordi han var redd for de jødekristne fra Jerusalem, irettesatte Paulus ham.

Hvordan blir man erklært rettferdig?

Apostelen Paulus gjorde det også helt klart at det bare er ved tro på Jesus Kristus at man kan bli erklært rettferdig. (2: 15 til 3: 29) Galaterne fikk Guds ånd, ikke fordi de gjorde lovgjerninger, men fordi de tok imot det gode budskap i tro. Det er de som tror, som er Abrahams barn, mens de som forsøker å vise at de er rettferdige ved å ’holde seg til lovgjerninger, er under forbannelse’. Hvorfor? Fordi de ikke kan holde loven til fullkommenhet. Loven gjorde det klart hva lovbrudd var, og var en ’oppdrager som ledet til Kristus’ (NW).

Stå fast!

Ved sin død ’kjøpte [Kristus] fri dem som stod under loven’. Men hans etterfølgere må stå fast i den kristne frihet. (4: 1 til 6: 18) Galaterne måtte derfor stå imot alle som forsøkte å overtale dem til å gå inn under trelldommens åk. Videre skulle de ikke misbruke sin frihet, men sky de gjerninger som kommer fra vår onde natur, og legge Guds ånds frukt for dagen. De som forsøkte å føre dem i trelldom under loven, ønsket å «ta seg godt ut blant mennesker», slippe å bli forfulgt og ha noe å skryte av. Paulus viste imidlertid at det verken var det å være omskåret eller uomskåret som var noe, men det å være «en ny skapning». Han bad om at fred og miskunn måtte være med det åndelige Israel, de som tilhører den nye skapning.

Paulus’ brev til galaterne hjalp dem til å motstå dem som forsøkte å føre dem i åndelig trelldom. Måtte det også hjelpe oss i dag til å legge åndens frukt for dagen og stå fast i den kristne frihet.

[Ramme/bilde på side 23]

Brennemerker: «Heretter må ingen plage meg mer,» skrev Paulus, «for jeg bærer Jesu merker [de brennemerker en Jesu slave har, NW] på mitt legeme.» (Galaterne 6: 17) Noen hedninger i gammel tid brennemerket sine slaver for å vise hvem slavene tilhørte. Merker med forskjellig utseende ble brent eller risset inn i huden deres. I den tiden Paulus hadde utført sin kristne tjeneste, hadde han lidd mye fysisk overlast, noe som uten tvil hadde etterlatt sår og merker på kroppen hans. Dette vitnet om at han med rette kunne gjøre krav på å være en trofast slave som tilhørte Kristus, en som ble forfulgt for Kristi skyld. (2. Korinter 11: 23—27) Det kan være at det var slike «brennemerker» Paulus siktet til. Det kan også være at han tenkte på det liv han levde som en kristen, idet han la Guds ånds frukt for dagen og utførte sin tjeneste.

[Bilde]

Romerske slaver var nødt til å tjene sine herrer, men Paulus var en villig og lykkelig Jesu Kristi slave