Hjelper du barna dine til å velge å tjene Jehova?

«JEG syntes at det var kjedelig og trettende å studere Bibelen. Derfor bestemte jeg meg i all hemmelighet for at jeg ikke skulle bli et av Jehovas vitner når jeg ble voksen,» fortalte en ung mann. Selv om de fleste barn fra kristne hjem med tiden forhåpentligvis vil bestemme seg for å stå på Jehovas side, har kanskje ungdommer som ham problemer med å velge Jehova som sin Gud.

Foreldre føler seg noen ganger usikre på hvordan de skal veilede barna sine på en virkningsfull måte. De gjennomgår mange stunder med selvransakelse, i likhet med den bekymrede faren som en gang sa: «For å være ærlig så har det vært øyeblikk da jeg har betraktet barnas sovende ansikter, som fremdeles var grimete av skuffelsens tårer, og lurt på om jeg ikke burde ha vært mer overbærende.» De to sønnene hans vokste opp og valgte å tjene Jehova.

Likevel finnes det ungdommer som vender Jehova ryggen og forlater den kristne hjord til fordel for Satans verden. Hvordan kan så foreldre lykkes i å hjelpe barna sine til å velge å tjene Jehova? For å besvare det spørsmålet må vi først finne ut hvorfor noen unge vender Jehova ryggen selv om foreldrene deres har et brennende ønske om at de må holde seg til ham.

Hvorfor noen unge vender Jehova ryggen

En av de vanligste årsakene er at noen unge aldri virkelig lærer Jehova eller hans veier å kjenne. Selv om de har gått på kristne møter fra barnsben av, gjør de det bare av gammel vane. De søker egentlig ikke Jehova. (Jesaja 55: 6; Apostlenes gjerninger 17: 27) Gutten som ble nevnt ovenfor, kjedet seg på kristne møter fordi han ikke forstod hva som ble sagt av talerne på podiet.

Sannhetens såkorn blir også sådd i noen barn som senere lar hjertet bli bedratt av den tilsynelatende sorgløse og materialistiske livsstilen i Satans verden. Noen klarer ikke å mestre det sterke ønsket om å være sammen med og etterligne jevnaldrende. — 1. Krønikebok 28: 9; Lukas 8: 12—14; 1. Korinter 15: 33.

Mange barn fra kristne hjem over hele jorden har imidlertid valgt å stå på Jehovas side. Er det mulig å lære noe av foreldrenes opptreden?

Begynn tidlig

En viktig nøkkel når det gjelder å hjelpe barna dine til å velge å tjene Jehova, er det å begynne tidlig. I de fleste tilfelle vil de inntrykk og den undervisning en mottar når hjertet er lett påvirkelig og mottagelig, vare livet ut. (Ordspråkene 22: 6) Begynn derfor tidlig med å fortelle barna dine om Jehovas godhet, kjærlighet og ærefryktinngytende storhet, og prøv å bygge opp kjærligheten til Jehova og verdsettelsen av det han har gjort for dem, i deres hjerte. Mange foreldre har med stort hell benyttet seg av de mange artiklene om Jehovas skaperverk som finnes i Selskapet Vakttårnets publikasjoner.

Lydighet mot Jehova og respekt for ham og tilbedelsen av ham er andre egenskaper som må innprentes i ung alder. Det er hjertevarmende å se hvordan barn som ennå ikke har begynt på skolen, strever for å gjøre enkle notater på kristne møter. De prøver å slå opp skriftstedene i sin egen bibel og blir med foreldrene til toalettet for å ta kaldt vann i ansiktet når de begynner å bli søvnige. Dette er enkle ting, men så viktige de likevel er når det gjelder å innprente et ungt sinn å vise Jehova respekt og lydighet!

En bør også begynne tidlig med å gi skikkelig bibelsk undervisning. Et ektepar begynte å lese boken Lytt til den store Lærera for guttene sine da de var to år gamle. Da guttene senere begynte på skolen, stod de tidlig opp hver morgen og studerte bøkene Min bok med fortellinger fra Bibelen og Du kan få leve evig på en paradisisk jordb sammen med moren. Deretter ledet faren en drøftelse av dagsteksten før frokost. Foreldrenes bestrebelser ble rikelig belønnet da sønnene nylig valgte å tjene Jehova og symboliserte sin innvielse ved å bli døpt i vann 10 og 11 år gamle.

En ung mann som tjener ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Japan, husker at da han var liten, hjalp moren ham til å utvikle et nært forhold til Jehova ved å sitte sammen med ham om kvelden og hjelpe ham med å be. Han har aldri glemt det han lærte — uansett hvor han var, eller hva han gjorde, ville Jehova alltid være nær og rede til å hjelpe.

Foreldre som lykkes med oppgaven, lærer seg å legge merke til urette tendenser som skyldes barnas nedarvede ufullkommenhet, og de begynner også tidlig å hjelpe barna med å rette på disse. (Ordspråkene 22: 15) De bør raskt ta hånd om tegn til selviskhet, stahet og stolthet og slå ned på en overdreven kritisk innstilling. Hvis foreldrene ikke gjør det, vil slike spirer etter hvert vokse til å bli et opprør mot Gud og hans veier. Velmenende, men altfor ettergivende foreldre lar ofte barna sine utvikle selviske holdninger. Barna finner det vanskelig å respektere foreldrene og Jehova og blir utakknemlige, slik det blir sagt i Bibelen. (Ordspråkene 29: 21, NW) På den annen side vil barn som får oppgaver hjemme, og som blir opplært til å ta hensyn til andre og deres behov, ofte være mer takknemlige både mot foreldrene og mot Jehova.

Det er også viktig å begynne tidlig med å sette opp teokratiske mål som barna med en viss grad av rimelighet kan nå. Hvis det ikke blir gjort, og hvis disse målene ikke stadig blir holdt fram for dem, kan andre fylle deres sinn og hjerte med andre mål. Noen passende mål bør være det å lese igjennom hele Bibelen, ha et personlig studium i en av Selskapet Vakttårnets publikasjoner, melde seg inn på den teokratiske tjenesteskolen, bli en forkynner av det gode budskap og bli døpt.

Takafumi husker at moren hans fikk ham til å lese Vakttårnet og Våkn opp! regelmessig ved å lage enkle spørsmål og legge dem på kjøkkenbordet, slik at han skulle finne dem når han kom hjem fra skolen. Yuri husker at hun bodde noen dager sammen med noen pionererc som tjente der behovet for kristne tjenere var stort. Hun var med dem ut i tjenesten, så dem lage gode måltider og la merke til deres glede og iver, og det hadde stor innvirkning på hennes ønske om å tjene Jehova på samme måte. Mange unge forteller at foreldrene regelmessig tok dem med til Betel, som Selskapet Vakttårnets hovedkontor og avdelingskontorer kalles, hvor de kunne treffe andre unge menn og kvinner som finner glede i å tjene Jehova. Mange av dem som var på slike besøk som barn, tjener nå på Betel-hjemmene rundt om på jorden.

Gi barna av din tid

Mengden og kvaliteten av den tiden du bruker sammen med barna dine, vil sannsynligvis ha direkte innvirkning på hvorvidt de velger å tjene Jehova eller ikke. De merker seg raskt hvor mye tid og forberedelser du legger ned i bibelstudiet du leder med dem. Hvis du ikke husker hvor dere sluttet sist, eller har lett for å sløyfe studiet av bagatellmessige grunner, forteller du dem egentlig at studiet ikke er så viktig. Når de derimot ser at foreldrene ofrer noe for studiet, forbereder seg godt og leder studiet regelmessig uansett hva som måtte dukke opp, får de et helt annet inntrykk. Noen mødre kler seg om før de skal studere med barna, akkurat som når de skal gå på møtet eller lede et bibelstudium med naboen. Dette er ikke nødvendig, men det innprenter barna at tilbedelsen av Jehova er viktig.

Du må bruke mye tid og krefter for å kunne gjøre den bibelske undervisningen av barna glederik og nå hjertet deres. Det gjør et spesielt inntrykk på mindre barn å få se noe de har lært om, bli framført foran dem. En far hjalp for eksempel barna sine til å forestille seg oppstandelsen ved å dramatisere Bibelens beretning om Lasarus’ oppstandelse. Han gikk inn i skapet og kom fram igjen som den oppstandne Lasarus. — Johannes 11: 17—44.

Når barna blir eldre, krever det enda mer tid og dyktighet å takle den flommen av følelser, bekymringer og tvil de bærer på. Den tiden kjærlige og forstandige foreldre setter til side på dette stadiet i barnas liv, er svært viktig med hensyn til om de unge skal utvikle tillit til Jehova. En far som oppdrog fire barn med godt resultat, husker at han fant fram aktuelt stoff fra Vakttårnets publikasjoner og drøftet det med barna når de stod overfor forskjellige vanskeligheter. Slik holdt de på hver dag til problemene var vel overstått.

En travel pionersøster med to barn la merke til at datteren hennes var blitt tilbakeholden og ikke lenger fant glede i å delta i teokratisk virksomhet. Moren bestemte seg derfor for å være hjemme hver ettermiddag når datteren kom fra skolen, slik at de to kunne ta seg en kopp te og prate sammen. Under disse samtalene mellom mor og datter fikk datteren den hjelpen hun trengte. Etter at hun nå er ferdig med den videregående skolen, har hun i likhet med moren begynt som pioner. — Ordspråkene 20: 5, EN.

God omgang og gode eksempler

I tillegg til å gi av sin tid må foreldrene også sørge for at barna deres har god omgang. Ordspråkene 13: 20 sier: «Den som omgås vismenn, blir vis, men dårers venn går det ille.»

Mange foreldre som har lykkes med oppgaven, har erkjent sannheten i dette ordspråket. En som er far til fire, sier: «Når jeg ser tilbake, tror jeg nok at barnas store omgangskrets i sannheten bidrog til at de valgte å tjene Jehova. Jeg oppfordret dem til å få seg venner både i vår egen menighet og i andre menigheter, og jeg oppmuntret dem også til å pleie disse vennskapene.» En kristen eldste som har tjent på Betel i mange år, minnes: «Da jeg var liten, bodde vi i et lite hus, men vi tilbød alltid kretstilsynsmannen losji hos oss. Dessuten spiste spesialpionerer i menigheten jevnlig middag hos oss. De lånte badet vårt og var sammen med oss. Når jeg hørte opplevelsene deres og så den gleden de erfarte, hjalp det meg til å framelske verdsettelse av heltidstjenesten.»

God omgang er til hjelp for dem som gjennomgår vanskeligheter. En mor som hadde en sønn med problemer, drøftet saken med en av Jehovas vitners reisende tilsynsmenn. Han anbefalte at hun tok sønnen med seg ut i felttjenesten. «Hvis du gjør det, vil både åndeligheten og alt annet bli bedre,» sa han. Moren forteller: «I menigheten vår hadde vi frammøter til felttjeneste om kveldene, og mange skolebarn, flere eldre pionerer og minst én eldste sluttet opp om disse. Til å begynne med var det et slit å få sønnen min ut regelmessig, men dette varte ikke lenge, for han kom alltid hjem glad og oppmuntret på grunn av den gode omgangen. Han ble døpt mens han gikk på den videregående skolen, og tjente deretter som hjelpepioner hver måned. Da han var ferdig med skolen, begynte han som alminnelig pioner.» Det gav gode resultater å kombinere god omgang med det å gjøre Jehovas vilje.

Det er kanskje ikke noen unge i nærheten av der du bor, som kan øve god innflytelse på barna dine, men mange unge som har valgt å tjene Jehova, har gang på gang merket seg foreldrenes eksempel. Mange unge har beundret sine foreldre og hatt et ønske om å etterligne dem. Yuri husker morens gjestfrihet og hvordan hun tok seg av andre. Hun ringte rundt og laget mat til dem som var syke. Tatsuo kommer fra en familie med fire gutter som alle nå er voksne og tjener Jehova, og han sa: «Mamma kunne ikke studere regelmessig med oss, for pappa var en ikke-troende, og hun møtte mye motstand fra slektningene. Men det gjorde virkelig inntrykk på meg å se hennes faste standpunkt for sannheten og hennes glede i tjenesten for Jehova. Hun var også villig til å være oppe til langt på natt for å hjelpe oss med problemene våre.» Forstandige råd fra foreldre har kraft når de følges opp av trofaste gjerninger. Yoichiro sa om sine foreldre: «Jeg kan ikke huske at de noen gang kom med negative bemerkninger om andre i menigheten; de tillot heller ikke at vi barn sladret om andres feil.» — Lukas 6: 40—42.

Den glede det er å se at barna velger å tjene Jehova

Det finnes ingen helt sikker måte å hjelpe barna dine til å velge å tjene Jehova på. Du vil oppleve mange stunder med bekymring og engstelse. Den bekymrede faren som ble nevnt tidligere, sa imidlertid: «Som foreldre prøvde vi alltid trofast å følge forslagene fra Jehovas synlige organisasjon. Det var til stor hjelp når det gjaldt å overvinne problemer.» Bestrebelsene deres lyktes.

Ja, du kan også få oppleve at dine anstrengelser blir kronet med hell, hvis du gjør ditt beste for å følge Bibelens retningslinjer, lærer barna dine gode grunner til å elske Jehova, underbygger det hele ved ditt trofaste eksempel og gjør deg oppriktige bestrebelser på å hjelpe dem. Husker du den gutten som ble nevnt innledningsvis, og som en gang hadde bestemt seg for ikke å bli et av Jehovas vitner? Etter at moren hadde lykkes i å hjelpe ham gjennom flere vanskelige år, sa han: «Jeg er glad for at hun aldri gav opp!» Du kan erfare det samme med dine barn. — Galaterne 6: 9.

[Fotnoter]

[Bilde på side 30]

Kan du se tilbake på oppdragelsen av barna dine med gode minner?