Medfølende hyrder for sauene
AV ALLE de husdyrene menneskene holder, er sauen helt spesiell. De fleste dyr har den styrke og de instinkter de trenger for å kunne finne seg mat og komme seg unna sine fiender, men en sau er annerledes. Den er et lett bytte for rovdyr og har lite å forsvare seg med. Uten gjeteren er sauen fryktsom og hjelpeløs. Hvis den kommer bort fra hjorden, går den seg lett vill. De føyelige sauene har derfor svært gode grunner til å holde seg i nærheten av gjeteren. Uten ham har de små sjanser til å overleve. Fordi sauene er slik, bruker Bibelen sauer som et bilde på uskyldige eller forsvarsløse mennesker eller mennesker som er blitt mishandlet.
Gjeteren gjør seg absolutt fortjent til sin lønn. Han fører ikke noen enkel tilværelse. Han må tåle både varme og kulde, og han har søvnløse netter. Han må beskytte hjorden mot rovdyr, ofte med fare for sitt eget liv. Ettersom en gjeter må holde hjorden samlet, går mye av tiden hans med til å lete etter sauer som har gått seg vill eller kommet på avveier. Han må behandle dem som er syke eller skadet. Trette og skrøpelige lam må bæres. Han må stadig passe på at de har nok mat og vann. Det er ikke uvanlig at en gjeter sover ute på marken om natten for å kunne forvisse seg om at hjorden har det bra. Så det å være gjeter er en anstrengende oppgave som krever en mann som er modig, iherdig og snarrådig. Og han må framfor alt ha evnen til å ha ekte omsorg for den hjorden han er betrodd å ta seg av.
Å vokte Guds hjord
Bibelen omtaler Guds folk som medgjørlige sauer og dem som har ansvaret for dem, som gjetere, eller hyrder. Jehova er ’våre sjelers hyrde og tilsynsmann’. (1. Peter 2: 25) Jesus Kristus, «den gode hyrde», uttrykte ønske om at sauene skulle bli vist medfølende omsorg, da han sa til apostelen Peter: ’Fø mine lam, vær hyrde for mine små sauer, fø mine små sauer.’ (Johannes 10: 11; 21: 15—17) Kristne tilsynsmenn er blitt pålagt det høytidelige ansvar å «være hyrder for Guds menighet». (Apostlenes gjerninger 20: 28) Og deres arbeid som åndelige hyrder krever noen av de samme egenskapene som dem en god gjeter må ha — mot, iherdighet, snarrådighet og framfor alt en inderlig omsorg for hjordens ve og vel.
På Guds profet Esekiels tid var det slik at de fleste av de hyrdene i Israel som var satt til å dekke de behov Jehovas folk hadde, sviktet sin oppgave. Guds hjord ble sterkt skadelidende, og de fleste i hjorden forlot den sanne tilbedelse. (Esekiel 34: 1—10) I vår tid står kristenhetens presteskap fram som hyrder for den såkalt kristne menighet, men den åndelig syke tilstanden i kristenheten viser at presteskapet er lik de onde bedragerne på Jesu tid som forsømte folket og førte dem bak lyset. Kristenhetens religiøse ledere er lik «leiekaren» som ’ikke har omsorg for sauene’. (Johannes 10: 12, 13) De er på ingen måte villige, i stand til eller kvalifisert til å være hyrder for Guds hjord.
Hyrder som viser sann omsorg
Jesus var det fullkomne eksempel for alle hyrder for Jehova Guds hjord. Han var på alle måter kjærlig, vennlig, medfølende og hjelpsom overfor sine disipler. Han tok initiativet til å finne dem som hadde det vanskelig. Selv om Jesus hadde det travelt og ofte var trett, tok han seg alltid tid til å høre på problemene deres og oppmuntre dem. Det at han var villig til å overgi sin sjel for dem, var det største uttrykk for kjærlighet. — Johannes 15: 13.
Alle utnevnte eldste og menighetstjenere i vår tid deler dette ansvaret for hjorden. Det store flertall av disse ansvarsbevisste mennene lar ikke noe slikt som mulighetene til å oppnå materielle fordeler i et annet land friste seg til å flytte og dermed etterlate menighetene uten nødvendig hjelp og tilsyn. Ettersom vi lever i ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’, trenger hjorden oppmuntring og veiledning. (2. Timoteus 3: 1—5) Det er hele tiden en fare for at noen skal bli et bytte for Satan, som er «som en brølende løve og søker å sluke noen». (1. Peter 5: 8) Nå mer enn noen gang før er det viktig at kristne hyrder ’formaner de uordentlige, taler trøstende til de nedtrykte sjeler, støtter de svake’. (1. Tessaloniker 5: 14) De må være konstant årvåkne hvis de skal kunne forhindre at ustadige kommer bort fra hjorden. — 1. Timoteus 4: 1.
Hvordan kan hyrden avgjøre når en sau trenger hjelp? Noen av de mest åpenbare tegnene er at vedkommende ikke kommer på kristne møter, er uregelmessig i felttjenesten og har en tendens til å unngå nært samvær med andre. Svakheter kan også oppdages ved at en nøye merker seg sauenes holdning og ånden i det de sier. De kan være tilbøyelige til å kritisere andre, noe som kanskje tyder på bitterhet eller uvilje mot noen. Deres samtaler dreier seg stort sett om materielle gjøremål og ikke om åndelige målsettinger. En generell mangel på begeistring, optimisme og glede kan bety at deres tro er blitt svak. Et nedslått ansiktsuttrykk kan være et tegn på at slektninger som er imot sannheten, og verdslige venner øver press på dem. Når hyrden merker seg slike tegn, kan han begynne å tenke ut hva slags hjelp det er behov for.
Når kristne hyrder går på besøk for å hjelpe en medtroende, må de huske hva som er hovedformålet med besøket. De går ikke bare på visitt for å snakke om vær og vind. Når apostelen Paulus besøkte sine brødre, var det for å ’gi dem del i en eller annen åndelig gave for at de skulle bli gjort faste, og for at det skulle bli en utveksling av oppmuntring’. (Romerne 1: 11, 12) For at det skal bli oppnådd, må det forberedelse til.
Prøv å analysere vedkommende for å finne ut hvordan hans åndelige tilstand er. Når det er brakt på det rene, kan du tenke over hva slags veiledning, oppmuntring eller råd han vil ha størst nytte av. Bibelen, Guds Ord, bør være den viktigste kilden til opplysninger, for den «utfolder kraft». (Hebreerne 4: 12) Finn fram artikler i Vakttårnet og Våkn opp! som redegjør for hva sauer som har spesielle problemer, har behov for. I Jehovas vitners årbok kan du finne oppmuntrende opplevelser. Målet er å kunne ha noe åndelig å gi som vil være ’godt til vedkommendes oppbyggelse’. — Romerne 15: 2.
Oppbyggende hyrdebesøk
En gjeter vet at omsorgen for sauene hviler på ham, og at det er hans oppgave å beskytte dem. Det som det er størst fare for, er at noen sauer skal komme bort fra hjorden, eller at de skal bli syke, utmattet eller skadet eller komme ut for rovdyr. En åndelig hyrde må på lignende måte være oppmerksom på farer som truer hjorden, og treffe tiltak for å avverge dem. Her følger noen typiske problemer og noen forslag til hva en hyrde kan si for å overbringe åndelig oppbyggende opplysninger.
1) Noen kristne er uforsiktige og kommer bort fra hjorden fordi de lar seg lokke av noe som er lystbetont og tilsynelatende uskyldig. De kan bli distrahert og til og med drive bort fordi de jager etter mål som har med materialisme, atspredelser eller underholdning å gjøre. (Hebreerne 2: 1) Slike personer kan bli minnet om hvilken alvorlig tid vi lever i, om behovet for å holde seg nær til Jehovas organisasjon, og om betydningen av å sette Rikets interesser på førsteplassen i livet. (Matteus 6: 25—33; Lukas 21: 34—36; 1. Timoteus 6: 8—10) Det ble også gitt nyttig veiledning i artikkelen «Hvordan kan du bevare likevekten?», som står i Vakttårnet for 1. oktober 1984, sidene 8—11.
2) En gjeter må kunne behandle sauer som blir syke. Åndelige hyrder må likeledes hjelpe kristne som blir åndelig syke på grunn av negative faktorer i deres liv. (Jakob 5: 14, 15) Det kan være at de er arbeidsledige, at de har et alvorlig helseproblem, eller at de har problemer i familielivet. Slike personer har kanskje liten appetitt på åndelig føde og liten lyst til å komme sammen med Guds folk. Det igjen fører til at de blir isolert og nedtrykt. De trenger å bli forsikret om at Jehova har omsorg for dem, og at han vil holde dem oppe i vanskelige tider. (Salme 55: 23; Matteus 18: 12—14; 2. Korinter 4: 16—18; 1. Peter 1: 6, 7; 5: 6, 7) Det kan også være en hjelp å repetere artikkelen «Ha blikket rettet framover som en kristen», som står i Vakttårnet for 1. november 1980, sidene 12—15.
3) Hyrden må holde utkikk etter sauer som blir trette. Noen har holdt trofast ut i tjenesten for Jehova i en årrekke. De har kjempet seg gjennom prøvelser og trengsler. Nå viser de tegn til at de er i ferd med å gå trett av å gjøre det som er godt, og gir kanskje til og med uttrykk for at de tviler på at det er nødvendig å forkynne så iherdig. De trenger å bli gjenopplivet i sin ånd, å få fornyet sin verdsettelse av de gleder og velsignelser det bringer å følge Jesu Kristi eksempel og tjene Gud helhjertet. (Galaterne 6: 9, 10; Hebreerne 12: 1—3) Kanskje de kan bli hjulpet til å innse at Jehova verdsetter deres lojale tjeneste og kan styrke dem til framtidig virksomhet til hans pris. (Jesaja 40: 29, 30; Hebreerne 6: 10—12) Det kan være fint å trekke fram noen punkter fra artikkelen «Gi ikke opp å gjøre det gode», som står i Vakttårnet for 15. juli 1988, sidene 9—14.
4) I likhet med sauer som blir skadet, er enkelte kristne blitt såret på grunn av det de oppfatter som støtende oppførsel fra andre. Men hvis vi er villige til å tilgi andre, vil vår himmelske Far også tilgi oss når det er nødvendig. (Kolosserne 3: 12—14; 1. Peter 4: 8) Noen brødre eller søstre kan ha fått veiledning eller tukt som de har syntes var urettferdig. Men vi kan alle ha utbytte av åndelig veiledning og tukt, og det er en trøst å vite at Jehova tukter dem han elsker. (Hebreerne 12: 4—11) Andre føler seg krenket fordi de ikke har fått visse tjenesteprivilegier som de mener at de er kvalifisert for, og lar det skape en kløft mellom dem og menigheten. Men hvis vi skulle trekke oss bort fra Jehovas organisasjon, ville vi ikke ha noe annet sted å gå hvor vi kunne finne sann glede og oppnå frelse. (Jevnfør Johannes 6: 66—69.) Nyttige punkter i forbindelse med slike spørsmål finnes i artikkelen «La oss bevare vår kristne enhet», som står i Vakttårnet for 15. august 1988, sidene 28—30.
5) Sauene må beskyttes mot rovdyr. Når det gjelder åndelige sauer, kan ikke-troende slektninger eller arbeidskamerater motarbeide dem eller skremme dem. Deres ulastelighet kan bli angrepet når de blir utsatt for press som tar sikte på å få dem til å innskrenke sin tjeneste for Gud eller slutte å delta i den kristne tjeneste. De blir imidlertid styrket når de blir hjulpet til å innse at motstand er noe de må regne med, og at det faktisk er et av bevisene for at vi er sanne disipler av Jesus Kristus. (Matteus 5: 11, 12; 10: 32—39; 24: 9; 2. Timoteus 3: 12) Det kan være fint å nevne at hvis de er trofaste, vil Jehova aldri forlate dem, men lønne dem for deres utholdenhet. (2. Korinter 4: 7—9; Jakob 1: 2—4, 12; 1. Peter 5: 8—10) Artikkelen «Hvordan vi kan holde ut med glede trass i forfølgelse», som står i Vakttårnet for 1. september 1982, sidene 23—29, inneholder flere oppmuntrende opplysninger.
Dere hyrder, oppfyll deres forpliktelser
Guds hjord har mange behov, og det å vokte hjorden er en krevende oppgave. Kristne hyrder må derfor være medfølende, oppriktig interessert og innstilt på å hjelpe. Tålmodighet og god dømmekraft er viktig. Noen enkeltpersoner har behov for veiledning og formaning, mens andre har størst nytte av oppmuntring. I noen tilfelle kan det være nok å foreta noen få personlige besøk, mens det i andre tilfelle kan være behov for et regelmessig bibelstudium. Uansett er hovedformålet å gi åndelig oppbyggende veiledning eller kjærlige råd som vil motivere vedkommende til å utvikle gode studievaner, begynne eller fortsette å overvære menighetens møter regelmessig og delta aktivt i den kristne tjeneste. Dette er de viktigste måtene hyrdene kan hjelpe sine trosfeller på og få dem til å skape muligheter for at Jehovas hellige ånd får virke fritt.
Hyrder som sørger for at Guds hjord får en slik støtte, utfører en høyst verdifull tjeneste til gagn for hjorden. (Se Vakttårnet for 15. november 1985, sidene 23—27.) Hjorden setter stor pris på det de åndelige hyrdene gjør. Et familieoverhode sa etter at han hadde mottatt slik hjelp: ’Etter at vi hadde vært i sannheten i 22 år, ble vi dratt inn i verden av materialismen. Ofte hadde vi lyst til å gå på møtene, men vi fikk det simpelthen ikke til. Vi passet egentlig ikke inn i Satans ordning, så vi ble veldig isolert og hadde ikke forbindelse med noen. Det gjorde oss frustrert og nedtrykt. Vi trengte noen oppmuntrende ord. Da en eldste besøkte oss, tok vi med glede imot tilbudet om et bibelstudium hjemme hos oss. Nå er vi alle tilbake i Jehovas trygge organisasjon. Jeg har ikke ord for hvor lykkelig jeg er!’
Vi har gode grunner til å glede oss når brødre og søstre som har drevet bort eller er blitt motløse, blir åndelig gjenopplivet og gjenopptar virksomheten. (Lukas 15: 4—7) Det er Jehovas hensikt at hans folk skal være forent, «som sauer i en kve». (Mika 2: 12) I denne trygge havnen finner de ’ny styrke for sine sjeler’ med hjelp fra den gode hyrde, Jesus Kristus. (Matteus 11: 28—30) Den forente, verdensomfattende hjorden får veiledning, trøst og beskyttelse foruten en overflod av åndelig føde.
I dag sørger Jehova for at det blir utført et kjærlig arbeid gjennom denne hyrdeordningen, i samsvar med et løfte han gav for lang tid siden: «Selv vil jeg lete etter sauene mine og ha tilsyn med dem. . . . [jeg vil] berge dem hjem igjen fra alle stedene de kom til den . . . dagen da de ble spredt. . . . På gode beitemarker vil jeg gjete dem . . . De bortkomne vil jeg lete etter . . . De som er skadet, vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke.» (Esekiel 34: 11—16) For en trøst det gir å vite at Jehova er vår Hyrde! — Salme 23: 1—4.
På bakgrunn av de foranstaltningene Jehova har truffet for at hans hjord skal få det rette tilsyn, kan vi som hans tjenere si med David: «I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, [Jehova], bare du lar meg hvile trygt.» (Salme 4: 9) Ja, Jehovas folk føler seg trygge på grunn av hans kjærlige omsorg, og de er takknemlige for at medfølende kristne hyrder vokter Jesu små sauer.
[Bilderettigheter på sidene 20 og 21]
Potter’s Complete Bible Encyclopedia