Å forkynne — en ære og et privilegium

¹ Det at vi kan forkynne det gode budskap, er et stort privilegium Jehova har gitt oss. (Rom. 15: 16; 1. Tim. 1: 12) Er det slik du ser det? Verken det at tiden går, eller det at andre spotter oss, bør få oss til å tape av syne hvor viktig forkynnelsen er. Det å få bære Guds navn er en ære som bare noen få er forunt. Hvordan kan vi øke vår verdsettelse av dette privilegiet?

² Forkynnelsen gjør oss ikke populære i verden. Mange er likegyldige til budskapet om Riket. Andre håner oss eller motarbeider oss. Motstanden kan komme fra kolleger, naboer eller til og med familien. De synes kanskje vi er villedet eller dumme. (Joh. 15: 19; 1 Kor. 1: 18, 21; 2. Tim. 3: 12) Når de kommer med nedslående bemerkninger, er det for å legge en demper på vår iver og få oss til å trappe ned eller gi helt avkall på vårt store privilegium. Det er Satan som fremmer negative oppfatninger. Han «har blindet de ikke-troendes sinn, for at lyset fra det herlige gode budskap . . . ikke skal skinne igjennom». (2. Kor. 4: 4) Hvordan reagerer du?

³ Det er viktig å huske at forkynnelsen er det viktigste vi kan være opptatt med i dag. Vi har et livreddende budskap som folk ikke får høre fra noe annet hold. (Rom. 10: 13—15) Det som teller, er ikke hva mennesker synes om oss, men hva Gud synes. Verdens negative oppfatning skremmer oss ikke fra å forkynne det gode budskap med frimodighet. — Apg. 4: 29.

⁴ Jesus så det som et stort privilegium å få gjøre sin Fars vilje. (Joh. 4: 34) Han viet seg fullstendig til forkynnelsen. Han lot seg ikke distrahere av noe og lot ikke motstandere ta motet fra ham. Det var alltid forkynnelsen av Riket som kom først i hans liv. (Luk. 4: 43) Vi har fått befaling om å følge hans eksempel. (1. Pet. 2: 21) Når vi gjør det, er vi «Guds medarbeidere». (1. Kor. 3: 9) Benytter vi oss fullt ut av dette privilegiet? Er vi på utkikk etter anledninger til å forkynne både uformelt og fra hus til hus? Som vitner for Jehova bør vi alltid være rede til ’å kunngjøre hans navn offentlig’. — Hebr. 13: 15.

⁵ Vår innstilling har mye å si for hvor mye vi får gjort. Er vi dypt takknemlig for alt det Jehova har gjort for oss? Har vi i vårt hjerte en kjærlighet til Jehova som motiverer oss til å gjøre alt vi kan, i tjenesten for ham? Å meditere over våre nåværende og framtidige velsignelser vil øke vår kjærlighet til vår Skaper. Den driver oss til handling — til regelmessig og iherdig forkynnelse i den grad vår situasjon tillater det. Vår iver vil vitne om at vi elsker Jehova og vår neste. — Mark. 12: 30, 31.

⁶ Vi viser hvor stor pris vi setter på noe, ved det vi gjør med det og sier om det. Er vi virkelig glad for at vi kan få forkynne om Riket? Ærer vi vår tjeneste? Har vi bestemt oss for å fortsette dette livsviktige arbeidet trass i motstand? Hvis vi setter dette store privilegiet høyt, vil vi være nidkjære og helhjertete. — 2. Kor. 4: 1, 7.