De unge spør . . .

Hvorfor skal jeg snakke om Gud?

«Alle har sin egen religion. Du bør ikke prøve å dytte din Gud på andre.» — 14 år gamle Racish, Guyana.

«Jeg nøler med å snakke om Gud fordi jeg blir flau når andre gjør narr av meg for det.» — 17 år gamle Rohan, Guyana.

«Vi bør snakke om Gud siden han er vår Skaper, og vi skylder ham livet.» — 13 år gamle Marco, Tyskland.

HVIS du hører på når en gruppe ungdommer snakker sammen, vil du sannsynligvis kunne trekke en sørgelig konklusjon: Gud er definitivt ikke det mest populære samtaleemnet blant de fleste unge. Hvis du kommer inn på idrett, klær, de nyeste filmene eller det annet kjønn, vil du vanligvis sette i gang en livlig samtale. Men bare prøv å nevne Gud. Da vil det raskt spre seg en trykkende, forlegen taushet.

Noen unge tror ganske enkelt ikke på Gud. De tenker kanskje som så at det ikke kan finnes noen Gud, siden de ikke kan se ham — og da er det også bortkastet tid å snakke om Gud. Ikke desto mindre er ateistene i mindretall blant de unge. Ifølge en meningsmåling tror 95 prosent av alle amerikanske ungdommer på Gud. Han som stod for meningsmålingen, konkluderte faktisk: «Mange unges gudsbegrep er ikke et vagt, abstrakt prinsipp, men en personlig Gud som ser deres handlinger og belønner eller straffer dem i henhold til det.» Hvorfor er det da så mange unge som nøler med å snakke om det de tror på?

Hvorfor noen er tilbakeholdne

Mange mener ganske enkelt at det ikke passer seg å snakke om trosspørsmål, og at det er best å holde sine religiøse meninger for seg selv. Noen unge synes tydeligvis at bare tanken på det å snakke om Gud er pinlig. De tenker at ’det rett og slett ikke er kult å gjøre det’.

Men la oss se bort fra hva dine jevnaldrende mener. Hva synes du? Spørsmålet er særlig aktuelt hvis du er blitt oppdratt som et av Jehovas vitner. Hvorfor? Fordi det å forkynne, det å fortelle andre om Gud, da er selve kjernen i din tro! — Jesaja 43: 9, 10; Matteus 24: 14.

Selv om det er slik, er det noen unge blant Jehovas vitner som er blitt motløse på grunn av den avvisende holdningen de noen ganger blir møtt med, og som viker tilbake fra å ta del i det offentlige forkynnelsesarbeidet — eller bare er med fordi foreldrene deres overtaler dem til det. Andre er med på forkynnelsesarbeidet, men håper i sitt stille sinn at ingen av skolekameratene ser dem. På skolen er det noen som prøver å holde troen sin hemmelig. Det skyldes ofte at de er redde for å bli latterliggjort av de andre i klassen. «Jeg var redd for å snakke om Gud,» innrømmer unge Ryan, «for da ville kameratene mine erte meg, og jeg ville ikke ha mot til å fortsette samtalen.»

Så er det de som tier fordi de frykter at de ikke fullt ut kan leve opp til Bibelens normer. De føler at de blir fristet av «de lyster som hører ungdommen til», og tenker som så at det er best at de ikke står fram som kristne i tilfelle de kommer til å gjøre noe galt. — 2. Timoteus 2: 22.

Noen lar være å snakke om Gud fordi de ganske enkelt ikke føler at de er flinke nok. Wilton er 19 år, og han sier det slik: «Jeg syntes det var vanskelig å snakke om Gud med arbeidskameratene mine, for jeg følte at jeg ikke var i stand til å forsvare det jeg sa. Jeg følte at hvis noen utfordret troen min, ville jeg ikke kunne gi et tilfredsstillende svar.»

En kristen forpliktelse

Kan det være at du har avholdt deg fra å snakke om Gud av lignende grunner? Hvis det er tilfellet, er du ikke alene om det. Andre unge har kjempet med de samme følelsene. Mange har imidlertid innsett at det er tvingende grunner til å snakke med andre om Gud, til tross for alle de tingene som kan avskrekke en. Hva er noen av dem?

Unge Marco, som ble nevnt til å begynne med, formulerte seg godt da han sa at «vi bør snakke om Gud siden han er vår Skaper, og vi skylder ham livet». (Åpenbaringen 4: 11) Ja, livet er en dyrebar gave. Salmisten sa om Gud: «Hos deg er livets kilde.» (Salme 36: 10) Bør du ikke vise takknemlighet for at du har fått denne gaven?

En måte å gjøre det på er ganske enkelt å lovprise Jehova i andres nærvær. Han er Opphavsmannen til solen, månen, regnet, luften som vi puster inn, og maten som vi spiser. (Apostlenes gjerninger 14: 15—17) «Enhver god gave og enhver fullkommen gave kommer ovenfra,» sa disippelen Jakob. (Jakob 1: 17) Takker du Gud for disse gavene? (Kolosserne 3: 15) Hvilken bedre måte finnes det å takke Gud på enn å snakke om ham? — Lukas 6: 45.

Gud påbyr oss faktisk å snakke om ham. Hans Sønn, Jesus Kristus, gav de kristne dette budet: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene.» (Matteus 28: 19, 20) De unge er ikke unntatt fra ansvaret for å ta del i dette arbeidet. Salmisten sier: «Lovsyng Herren . . . unge menn og kvinner, gamle folk og gutter! De skal lovsynge Herrens navn, for hans navn alene er opphøyet; hans herlighet er utbredt over himmel og jord.» (Salme 148: 7, 12, 13) Men du behøver ikke å se på denne oppgaven som en byrde. Den er i virkeligheten et privilegium — du kan faktisk være en av «Guds medarbeidere». — 1. Korinter 3: 9.

Hva om du rett og slett ikke føler deg kvalifisert? Profeten Jeremia følte det slik i bibelsk tid. «Å, Herre Gud,» sa han. «Jeg duger ikke til å tale; jeg er så ung!» Hva svarte Jehova? «Si ikke at du er ung! Alle jeg sender deg til, skal du gå til, og alt jeg befaler deg, skal du tale.» (Jeremia 1: 6, 7) Med Jehovas hjelp gjorde Jeremia dette i 40 år!

Det er på samme måte med de kristne i vår tid; «det at vi er tilstrekkelig kvalifisert, kommer fra Gud». (2. Korinter 3: 5) Selv om du er sjenert og tilbakeholden av natur, kan Gud gi deg det motet du trenger for å snakke med andre. Innen den kristne menighet finner du foranstaltninger som kan hjelpe deg til å bli «tilstrekkelig kvalifisert» til å lære andre om Guds Ord. Hvorfor ikke snakke med en av de eldste i menigheten hvis du føler at du trenger personlig hjelp? Det er kanskje ikke noe mer som skal til, enn at du setter opp et program for personlig studium av Bibelen eller får samarbeide med noen som har mer erfaring enn deg.

Hva du kan utrette

Det å snakke om Gud kan virkelig gi deg en følelse av å utrette noe. For det første er det mange av dine jevnaldrende som leter etter svar på livets problemer og har et desperat behov for hjelp. De mangler retningslinjer og har ikke noe klart syn på framtiden. De undres: ’Hvorfor er vi her? Hvor går vi hen? Hvorfor er verden så full av problemer?’ Som kristen har du svarene på dette, og du har sannsynligvis det beste utgangspunktet for å overbringe denne kunnskapen til dem. De føler at dere er i samme båt, og vil sannsynligvis heller snakke med noen på sin egen alder enn med en voksen.

Av og til vil du riktignok møte motgang. Men du vil kanskje også treffe noen som er mottagelige for Bibelens budskap. En ung jente som er et av Jehovas vitner, satt på en buss og leste i boken De unge spør — tilfredsstillende svar.a En gutt som satt ved siden av henne, begynte å kikke i boken. «Det er en god bok!» utbrøt han. «Den snakker mye om Gud. De fleste er ikke interessert i religion.» Den unge forkynneren brukte det som en mulighet til å få i gang en omfattende drøftelse av Guds navn.

Når du står fram som en kristen, er du forpliktet til å oppføre deg som en. (1. Peter 2: 12) En god, kristen oppførsel vil øke troverdigheten av det du sier. Tenk på det en ungdom som heter Eric, opplevde. Den gode oppførselen som han så at unge Jehovas vitner på skolen hadde, gjorde inntrykk på ham. Det førte til at han fikk lyst til å lære mer om Gud. Det ble startet et bibelstudium med ham, og i dag er han en døpt kristen som tjener ved Jehovas vitners internasjonale hovedkontor i New York.

Det å snakke om Gud kan også hjelpe deg! Det kan tjene som en beskyttelse. Når kameratene dine vet at du er et av Jehovas vitner, vil mange respektere deg. De vil være mindre tilbøyelige til å prøve å presse deg til å gjøre noe galt når de er klar over at du har høye moralnormer, og vet at du sannsynligvis vil forkynne for dem i stedet.

Dette betyr selvsagt ikke at du må sitere skriftsteder hver gang du åpner munnen. Du vil fremdeles interessere deg for idrett, klær og musikk og ha lyst til å snakke om slike ting fra tid til annen. Men husk: «Av hjertets overflod taler munnen.» (Matteus 12: 34) Hvis du virkelig elsker Gud av hele ditt hjerte, ønsker du naturligvis å snakke om ham. I en senere artikkel skal vi drøfte hvordan du kan gjøre det på en effektiv måte.

[Fotnote]

[Bilde på side 15]

Blir du flau når skolekameratene dine ser at du er med på det offentlige forkynnelsesarbeidet?