Tal med frimodighet

¹ De siste årene har forkynnere noen steder erfart at det er blitt stadig vanskeligere å treffe folk hjemme. Mange kan fortelle at over halvparten i deres distrikt ikke er hjemme når de går fra hus til hus. Dermed er de ikke så produktive i tjenesten som de skulle ønske.

² For en del år siden var det vanligere at folk holdt seg hjemme om søndagen, fordi folk flest betraktet den som en hviledag. Skikkene har forandret seg. I dag er det vanlig at folk er på arbeid, gjør forskjellige ærender som familien trenger å få unnagjort, eller søker atspredelser et annet sted enn hjemme. Dermed er det blitt vanskelig å treffe folk fra hus til hus også om søndagen.

³ Når folk ikke er hjemme, sier det seg jo selv at de er et annet sted. Vårt mål er å snakke med folk. Hvorfor ikke da snakke med dem som vi i hvert fall treffer — på gaten, i butikken, på arbeidsplassen? Paulus pleide å henvende seg til «dem som tilfeldigvis var der» hvor han var, for å forkynne for dem. (Apg. 17: 17) Dette viste seg å være en produktiv form for forkynnelse den gangen, og det er en produktiv form for forkynnelse i vår tid.

⁴ Når vi går fra hus til hus, ser vi som regel noen som spaserer forbi eller kanskje venter på noen. Hvis det er pent vær, er det kanskje noen som sitter på en benk i en park, eller noen som reparerer eller vasker bilen. Et vennlig smil og en hyggelig hilsen er kanskje det eneste som skal til for å få i gang en samtale. Hvis vi får vite at de bor i nærheten, kan vi kanskje nevne at vi trolig nettopp har vært og ringt på hos dem, og at vi nå er glad for at vi fikk denne sjansen til å prate med dem. Mange har fått fine opplevelser når de har tatt initiativet til å vise litt større frimodighet.

⁵ Frimodighet gir resultater: En bror fortalte at han går bort til personer som står stille, venter på bussen, spaserer langsomt av gårde eller sitter i bilen. Med et varmt smil og en munter stemme opptrer han som en vennlig nabo som ganske enkelt har lyst til å slå av en prat. På den måten har han ikke bare levert mye litteratur, men også startet en rekke bibelstudier.

⁶ En annen bror og hans kone gikk fra dør til dør da de traff en kvinne som gikk og bar på en stor pose med matvarer. De begynte å prate med henne og kom med noen bemerkninger om hvor mye som egentlig skal til for å forsørge en familie nå for tiden. Og så spurte de: «Men hvem kan dekke hele menneskehetens behov?» Det vakte kvinnens interesse. En kort samtale førte til at hun bad dem hjem til seg, og der startet de et bibelstudium.

⁷ Neste gang du forkynner fra dør til dør, enten det er søndag eller en annen dag, og du oppdager at det ikke er så mange hjemme, kan du kanskje prøve å ta mot til deg og snakke med dem du treffer — på gaten eller andre steder. (1. Tess. 2: 2) Da kan det være at tjenesten blir mer produktiv, og da erfarer du større glede i tjenesten.