Vær ordets gjørere — ikke bare dets hørere
1 De sanne kristne i vår tid legger seg på sinne Bibelens formaning om å være ordets gjørere, ikke bare dets hørere. (Jak. 1: 22) Dermed skiller de seg kraftig ut fra dem som bare tjener Gud med leppene, men som likevel hevder at de er kristne. (Jes. 29: 13) Jesus sa rett ut at det bare er de som gjør Guds vilje, som blir frelst. — Matt. 7: 21.
2 Det er meningsløst å tilbe Gud uten å ha gudfryktige gjerninger. (Jak. 2: 26) Vi bør derfor spørre oss selv: «Hvordan viser jeg ved mine gjerninger at min tro er ekte? Hvordan viser jeg at det er samsvar mellom liv og lære? Hvordan kan jeg bedre etterligne Jesus?» Ærlige svar på disse spørsmålene hjelper oss til å se hvilke framskritt vi har gjort eller fremdeles trenger å gjøre når det gjelder å rette oss etter Guds vilje.
3 Vårt viktigste mål i livet som Jesu etterfølgere må være å gjøre det som salmisten omtalte da han sa: «Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evinnelig.» (Sal. 44: 9, EN) Kristendommen er en måte å leve på som kommer til uttrykk hver dag og i alt vi foretar oss. For en glede vi erfarer når vi i alt vi gjør, viser at vårt inderlige ønske er å lovprise Jehova! — Fil. 1: 11.
4 For å lovprise Jehova må vi gjøre mer enn å leve et rettskaffent liv: Hvis alt Gud krevde, var en god oppførsel, hadde det vært nok om vi konsentrerte oss om å foredle vår personlighet. Men vår tilbedelse omfatter også forkynnelse av Jehovas dyder og offentlig kunngjøring av hans navn. — Hebr. 13: 15; 1. Pet. 2: 9.
5 Å forkynne det gode budskap offentlig er noe av det viktigste vi gjør. Jesus viet seg til dette arbeidet fordi han visste at det betydde evig liv for dem som lyttet. (Joh. 17: 3) «Ordets tjeneste» er ikke mindre viktig i vår tid; det er bare gjennom den at folk kan bli frelst. (Apg. 6: 4; Rom. 10: 13) Når vi er klar over hvor gagnlig dette arbeidet er, skjønner vi hvorfor Paulus formante oss oss til å ’forkynne ordet’ og til å ’holde iherdig på med det’. — 2. Tim. 4: 2.
6 I hvor høy grad bør livet vårt dreie seg om lovprisningen av Jehova? Salmisten sa at dette var noe som lå ham på sinne «den hele dag». Føler ikke vi også det på den måten? Jo. Det gjør at vi prøver å finne en mulighet til å snakke om Jehovas navn hver gang vi kommer i kontakt med noen, og at vi alltid ser om vi kan pense en samtale over på åndelige spørsmål. Vi bestreber oss også på å delta regelmessig i den felttjenesten som er tilrettelagt av menigheten. De som har mulighet til det, kan tenke alvorlig over om de kan bli pionerer, for pionertjenesten hjelper oss til å prioritere forkynnelsen hver dag. Guds Ord forsikrer oss om at vi blir lykkelige hvis vi er gjerningens gjørere og standhaftig gjør Guds vilje. — Jak. 1: 25.