Vennlige samtaler kan appellere til folks hjerte

¹ En samtale er en muntlig utveksling av tanker. Når vi innleder vennlige samtaler om et emne som andre er opptatt av, kan vi kanskje vekke deres interesse og dermed nå deres hjerte med budskapet om Riket. Erfaringen har vist at det er langt mer virkningsfullt å engasjere folk i en vennlig og avslappet samtale enn å holde en preken for dem.

² Hvordan vi kan få i gang en vennlig samtale: Det at vi skal samtale med andre, betyr ikke at vi må komme med en imponerende tankerekke ispedd fine skriftsteder. Det betyr ganske enkelt at vi skal få den andre til snakke med oss. Når vi for eksempel har en hyggelig prat med naboen, er ikke samtalen stiv, men avslappet. Vi tenker ikke på de neste ordene vi skal si, for de kommer av seg selv som en naturlig reaksjon på det naboen sier. Det at vi er oppriktig interessert i det han sier, kan oppmuntre ham til å fortsette å prate med oss. Slik skulle det også være når vi forkynner for andre.

³ For å få i gang en vennlig samtale kan vi ta utgangspunkt i slike emner som kriminalitet, ungdommens problemer, lokale spørsmål, verdensforholdene eller til og med været. Emner som direkte angår folks liv, vekker lett interesse. Når vi først har fått i gang en samtale, kan vi forsiktig lede den inn på budskapet om Riket.

⁴ Det at samtalen skal være avslappet, betyr ikke at vi ikke trenger å forberede oss. Det må vi. Men vi behøver ikke å bestemme oss for en tankerekke som vi skal følge slavisk, eller å lære oss en en preken utenat. I et slikt tilfelle ville ikke samtalen bli fleksibel, og vi ville ikke kunne tilpasse den etter omstendighetene. (Jevnfør 1. Korinter 9: 20—23.) En fin måte å forberede seg på er å velge ut ett eller to bibelske temaer som man kan bygge samtalen rundt. Da kan det være nyttig å repetere noen emner i «Resonnerboken».

⁵ Egenskaper vi må ha for å kunne føre vennlige samtaler: Når vi snakker med andre, bør vi vise varme og oppriktighet. Det kan vi gjøre ved blant annet å smile og se glade ut. Vi har verdens beste budskap å komme med, og det appellerer til dem som er oppriktige. Hvis de merker at motivet bak vår interesse for dem er et ønske om å fortelle dem noen gode nyheter, får de kanskje lyst til å høre etter. — 2. Kor. 2: 17.

⁶ Å samtale med andre burde være noe hyggelig. Vi bør derfor være vennlige og taktfulle når vi legger fram budskapet om Riket. (Gal. 5: 22; Kol. 4: 6) Vi bør prøve å etterlate et godt inntrykk. Da vil den andre kanskje være mer mottagelig neste gang en forkynner snakker med ham, selv om ikke vi skulle klare å nå hans hjerte.

⁷ En vennlig samtale er ikke et resultat av at vi klarer å holde en innviklet preken. Det er snarere et spørsmål om å vekke interesse for et emne som en annen er opptatt av. Når vi har forberedt oss, vil vi kunne føre vennlige samtaler med folk. La oss bestrebe oss på å nå hjertet til dem vi treffer, ved å la dem få høre det beste budskap som finnes, det som dreier seg om Rikets evige velsignelser. — 2. Pet. 3: 13.