Gransk Guds dyrebare juvel — Bibelen — og dens fasetter!

EN DAG i 1867 så en sørafrikansk bonde som het Schalk van Niekerk, på noen barn som lekte med noen steiner. Han merket seg en stein som var spesielt klar og fin. «Du kan få den, hvis du liker den,» sa barnas mor. Van Niekerk sendte steinen til en mineralog for å få den undersøkt. Lite ante barna at de hadde lekt med en stor diamant som var verd 500 pund!

Er det mulig at du også har en dyrebar juvel uten at du er klar over det? Det er for eksempel mange som har en bibel, for Bibelen er tidenes bestseller. Hele Bibelen eller deler av den foreligger på over 1900 språk. Likevel er det de færreste som har lest Bibelen. De fleste vet lite om hva som står i den.

Bibelen hevder at den er «inspirert av Gud», at den derfor er Guds Ord. (2. Timoteus 3: 16, NW; jevnfør 1. Tessaloniker 2: 13.) Den er menneskehetens mest dyrebare eie. Ved hjelp av den lærer vi hvordan vi kan få det beste ut av livet nå, og noe som er enda viktigere, er at vi lærer hvordan vi kan oppnå evig liv! (Johannes 17: 3, 17) Kan noe være mer dyrebart enn det?

Men for å sette pris på denne juvelen og alle dens fasetter, må en gjøre seg kjent med den. Ved første blikk virker det kanskje vanskelig å gjøre det. Bibelen er jo en samling av 66 forskjellige bøker. Hva inneholder disse bøkene? Er det noen grunn til at de står i den rekkefølgen de står i? Hvordan kan en i så fall finne fram i Bibelen?

Å bli kjent med Bibelen er en utfordring. Men i likhet med en virkelig juvel har Bibelen symmetri og orden. Det ser vi hvis vi ganske kort ser på hva den inneholder.

De hebraiske skrifter peker fram mot Kristus

Bibelen blir vanligvis delt inn i «Det gamle testamente» og «Det nye testamente». Men det er misvisende benevnelser, for det gir inntrykk av at «Det gamle testamente» er gammeldags og av liten verdi. Et mer passende navn for den delen av Bibelen er de hebraiske skrifter, for denne delen ble opprinnelig skrevet hovedsakelig på hebraisk. «Det nye testamente» ble skrevet på gresk i det første århundre etter Kristus. Det passer derfor bedre å kalle denne delen de kristne greske skrifter.

Den første boken i Bibelen, 1. Mosebok, begynner med noe som fant sted for evigheter siden, da Gud skapte himmelen og jorden. Så fortelles det at han begynner å tilberede jorden slik at det kan bo mennesker der. Det første menneskepar blir skapt fullkomment, men de velger å følge syndens vei, og det får tragiske følger for deres avkom. Men som en juvel som ses i svakt lys, gir Bibelen et glimt av håp for den falne menneskehet: en «ætt» som med tiden skal oppheve syndens og dødens virkninger. (1. Mosebok 3: 15) Hvem kommer til å være denne Ætt? Første Mosebok begynner denne kommende Ættens slektstavle ved å henlede oppmerksomheten på livet til noen av Ættens trofaste forfedre, for eksempel Abraham, Isak og Jakob.

Andre Mosebok omtaler Moses’ fødsel. På mange måter er Moses’ liv et forbilde på den kommende Ættens liv. Etter ti plager vandrer Israel ut fra Egypt og blir ved Sinai-fjellet Guds utvalgte nasjon. Tredje Mosebok inneholder Guds bestemmelser når det gjelder det levittiske presteskapet i Israel. Fjerde Mosebok forteller om folketellinger blant israelittene og om begivenheter som finner sted mens Israel er i ørkenen. Og nå, rett før inngangen til det lovte land, får Israel Moses’ siste formaninger. Det er det 5. Mosebok handler om. Moses viser til den kommende Ætt ved å oppfordre nasjonen til å høre på ’en profet som Gud skal la framstå’. — 5. Mosebok 18: 15.

Så kommer de historiske bøkene. De står stort sett i kronologisk rekkefølge. Josva beskriver hvordan det lovte land blir inntatt og inndelt. Dommerne forteller om de dramatiske begivenhetene som finner sted i de følgende år, da Israel blir styrt av en rekke dommere. Rut forteller om en gudfryktig kvinne som lever i dommertiden og har det privilegium å bli en av Jesu Kristi aner.

Den perioden da dommerne styrer, tar imidlertid slutt. Første Samuelsbok forteller om det tragiske styret til Israels første konge, Saul, sett med profeten Samuels øyne. Andre Samuelsbok beskriver det vellykkede styret til David, Sauls etterfølger. Første og Andre Kongebok tar oss så med fra Salomos herlige styre til år 607 f.Kr., da nasjonen Israel blir ført i fangenskap i Babylon. Første og Andre Krønikebok sammenfatter denne historien sett fra et senere tidspunkt, da nasjonen har vendt tilbake fra dette fangenskapet. Esra, Nehemja og Ester beskriver hvordan israelittene vender tilbake til sitt hjemland, og gjengir noe av historien i den første tiden etter det.

Deretter følger de poetiske bøkene, som inneholder noe av den vakreste poesi som noensinne er skrevet. Job gir en gripende skildring av ulastelighet under lidelser og den lønn det gir. Salmene inneholder lovsanger for Jehova og bønner om barmhjertighet og hjelp. De har vært til trøst for utallige tjenere for Gud. Salmene har dessuten en rekke profetier som ytterligere opplyser oss om den kommende Messias. Ordspråkene og Forkynneren åpenbarer ved hjelp av fyndige ordtak den guddommelige visdoms fasetter, mens Salomos høysang er en fremragende kjærlighetssang med en dyp profetisk betydning.

De neste 17 bøkene — fra Jesaja til Malaki — er hovedsakelig profetiske. Alle, bortsett fra Klagesangene, bærer skribentens navn. Mange av disse profetiene har allerede fått en bemerkelsesverdig oppfyllelse. De peker også fram mot viktige begivenheter som finner sted i vår tid, og mot begivenheter som vil finne sted i nærmeste framtid.

De hebraiske skrifter byr altså på en forbausende variasjon når det gjelder form og stil. Men alle har samme tema. Profetiene, slektstavlene og de dramatiske begivenhetene funkler; de vitner om praktisk visdom og profetisk betydning.

De kristne greske skrifter — Ætten står fram

Fire tusen år er gått siden menneskene syndet. Plutselig står Ætten, som man har ventet så lenge på, fram på den jordiske skueplass! Det er Messias, Jesus. De kristne greske skrifter forteller om tjenesten til denne nøkkelpersonen i menneskenes historie i fire forskjellige evangelier som utfyller hverandre. Disse evangeliene er Matteus, Markus, Lukas og Johannes.

Så dyrebare disse fire evangeliene er for de kristne! De forteller om Jesu forunderlige mirakler, hans meningsfylte lignelser, hans bergpreken, hans eksempel når det gjelder ydmykhet, hans medlidenhet og hans ubetingede lydighet mot sin Far, hans kjærlighet til sine «sauer» og til slutt hans offerdød og herlige oppstandelse. Et studium av evangeliene får oss til å framelske en dyp kjærlighet til Guds Sønn. Framfor alt blir vi dratt nærmere ham som sendte Kristus — Jehova Gud. Disse beretningene er verd å lese om og om igjen.

Apostlenes gjerninger tar opp tråden der hvor evangeliene slutter. Denne boken forteller om den kristne menighets første tid fra pinsen i år 33 til fengslingen av Paulus i Roma i år 61. Vi leser her om Stefanus, den første kristne martyr, om hvordan Saulus, som senere ble apostelen Paulus, omvender seg, om de første hedninger som vender om, og om Paulus’ spennende misjonsreiser. Disse beretningene er både fascinerende og trosstyrkende.

Så kommer det 21 brev. De 14 første, som er skrevet av Paulus, har navn etter de kristne personer eller menigheter som mottok brevene; resten har fått navn etter skribentene — Jakob, Peter, Johannes og Judas. For et vell av formaninger og oppmuntring disse brevene inneholder! De behandler lærespørsmål og oppfyllelsen av profetier. De hjelper de kristne til å holde seg atskilt fra det onde miljø de må leve i. De understreker behovet for å framelske broderkjærlighet og andre guddommelige egenskaper. De fastsetter mønstret for hvordan menigheten skal organiseres under ledelse av åndelig eldre menn.

Som de hebraiske skrifter slutter også de greske skrifter med profetier. Åpenbaringen, som er skrevet av apostelen Johannes omkring år 96, samler profetienes tråder og knytter dem sammen med Bibelens hovedtema — helligelsen av Jehovas navn ved hans messianske rike. En rekke syner beskriver ødeleggelsen av de religiøse, militære og politiske krefter i Satans fordervede ordning. De blir erstattet med Kristi by, som regjerer og vender sin oppmerksomhet mot administreringen av jordens anliggender. Gud har lovt at han under dette rikes styre skal «tørke bort hver tåre . . . og døden skal ikke være mer». — Åpenbaringen 21: 4.

Er det da noen tvil om at Bibelen er en feilfri juvel som gjenspeiler guddommelig lys? Hvis du ikke har lest hele Bibelen, hvorfor ikke da begynne å lese den? Du vil bli tiltrukket av dens symmetri, bli opplyst av dens glans, bli rørt over dens skjønnhet og bli begeistret for dens budskap. Den er virkelig en «fullkommen gave . . . fra lysenes Far». — Jakob 1: 17.

[Oversikt på sidene 28 og 29]

OVERSIKT OVER BIBELENS BØKER

Oppgir skribentens navn, hvor boken er skrevet, når nedskrivningen ble fullført, og hvilket tidsrom boken omspenner.

I enkelte tilfelle er det uvisst hvem som er skribenten, og hvor boken ble skrevet. Mange årstall er bare omtrentlige. Symbolet e. står for «etter», f. står for «før», og c. står for «cirka».

Bøkene i de hebraiske skrifter (f.Kr.)

Bok Skribent(er) Sted skrevet Fullført Omspenner

2. Mosebok Moses Ørkenen 1512 1657—⁠1512

Josva Josva Kana’an c. 1450 1473—⁠c. 1450

Esra Esra Jerusalem c. 460 537—⁠c. 467

Nehemja Nehemja Jerusalem e. 443 456—⁠e. 443

Forkynneren Salomo Jerusalem f. 1000

Høysangen Salomo Jerusalem c. 1020

Jesaja Jesaja Jerusalem e. 732 c. 778—⁠e. 732

Esekiel Esekiel Babylon c. 591 613—⁠c. 591

Daniel Daniel Babylon c. 536 618—⁠c. 536

Joel Joel Juda c. 820 (?)

Amos Amos Juda c. 804

Obadja Obadja c. 607

Jona Jona c. 844

Mika Mika Juda f. 717 c. 777—⁠717

Nahum Nahum Juda f. 632

Habakkuk Habakkuk Juda c. 628 (?)

Sefanja Sefanja Juda f. 648

Sakarja Sakarja Jerusalem 518 520—⁠518

Malaki Malaki Jerusalem e. 443

Bøkene i de kristne greske skrifter (e.Kr.)

Bok Skribent Sted skrevet Fullført Omspenner

Markus Markus Roma c. 60—⁠65 29—⁠33 e.Kr.

Romerne Paulus Korint c. 56

1. Korinter Paulus Efesos c. 55

2. Korinter Paulus Makedonia c. 55

Efeserne Paulus Roma c. 60—⁠61

Filipperne Paulus Roma c. 60—⁠61

Kolosserne Paulus Roma c. 60—⁠61

1. Timoteus Paulus Makedonia c. 61—⁠64

2. Timoteus Paulus Roma c. 65

Titus Paulus Makedonia (?) c. 61—⁠64

Filemon Paulus Roma c. 60—⁠61

Hebreerne Paulus Roma c. 61

1. Peter Peter Babylon c. 62—⁠64

2. Peter Peter Babylon (?) c. 64