Da de i 1931 antok sitt enestående navn, var det bare cirka 50 000 vitner som forkynte verden over. Rapporten for 1983 viser at et høydepunkt på over 2 652 000 Ordets tjenere forkynner det gode budskap om Riket i samarbeid med 46 235 menigheter. Ja, nå er det nesten like mange menigheter som det var forkynnere i 1931! Sannheten er virkelig blitt skrevet i millioner av hjerter i løpet av de siste få tiårene — og det er et ugjendrivelig vitnesbyrd om Jehovas vitners tjeneste. — Jesaja 43: 10—12.

20. Hva må vi som kristne Ordets tjenere gjøre i dag? Hvilke spørsmål gjenstår å få besvart?

²⁰ I dag er behovet for kristne Ordets tjenere større enn noen gang tidligere. Tiden er kort, og høsten er stor. Derfor har vi desto større grunn til å bestrebe oss på å være kvalifiserte, dyktige Ordets tjenere som forkynner og underviser på en produktiv måte. Hvordan kan vi gjøre det? Hvordan kan vi bli mer effektive Ordets tjenere? Har Jesu Kristi og apostlenes eksempel praktisk verdi for oss i dag? — Efeserne 5: 15, 16; Matteus 9: 37, 38.

Punkter til repetisjon

□ Hvordan vet vi at alle Kristi salvede etterfølgere må være Ordets tjenere?

□ Hvilken rolle har den ’store skare’ spilt i tjenesten i vår tid?

□ Hva er det kristne kall til å utføre tjeneste basert på?

□ Hvilket vitnesbyrd har Jehovas vitner om sin tjeneste?

Hvordan vi kan bli effektive Ordets tjenere

«Derfor var det jeg sendte Timoteus til dere, . . . han skal minne dere om mine grunnsetninger som gjelder i Kristus Jesus [mine fremgangsmåter i forbindelse med Kristus Jesus, NW], og som jeg lærer overalt, i alle menighetene.» — 1. KORINTER 4: 17.

1, 2. Hva er én faktor som må til for at en person skal bli tiltrukket av sannheten? (Apostlenes gjerninger 8: 12)

ETTER at den hellige ånd var blitt utgytt på pinsedagen i år 33 e.Kr., vokste den kristne menighet raskt, og den spredte seg hurtig til andre steder. (Apostlenes gjerninger 2: 40—42; 4: 4; 6: 7; 11: 19—21) Hva var nøkkelen til dens fremgang? Hvorfor tok så mange jøder og deretter samaritaner og hedninger imot Kristus og budskapet om Guds rike? — Apostlenes gjerninger 8: 4—8; 10: 44—48.

² For at en person skal ta imot det kristne budskap, er det visse faktorer som må spille inn. For det første må han verdsette den ufortjente godhet Gud har vist menneskene i og med at han har tatt initiativet ved å sende sin Sønn til jorden som et gjenløsningsoffer. Som bibelskribenten Johannes uttrykte det: «Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» — 1. Johannes 4: 9, 10.

3. Hvorfor er det nødvendig å være klar over sitt åndelige behov?

³ En annen viktig faktor er den enkeltes holdning til åndelige verdier. Jesus sa: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, for himlenes rike hører dem til. Lykkelige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal bli mettet.» (Matteus 5: 3, 6, NW) En som er selvtilfreds og selvrettferdig, er vanligvis ikke klar over at han har noe åndelig behov, og er ikke mottagelig for sannheten. Når Jehovas vitner legger budskapet om Riket fram for en slik person, får de ofte til svar: ’Jeg er ikke interessert. Jeg har min egen religion.’ På lignende måte vil en som er sterkt opptatt av å jage etter materielle ting, ikke ha tid til overs for åndelige spørsmål. — Matteus 6: 33, 34; 7: 7, 8; Lukas 12: 16—21.

4. Hvilke spørsmål skal vi nå drøfte?

⁴ Men hva med dem som er «klar over sitt åndelige behov» og er rede til å søke Gud og hans rike? Hvordan kan de bli funnet? Er det noe vi kan gjøre som tjenere for Guds Ord for at vårt budskap skal bli mer forståelig? Hvordan kan vi bli mer effektive Ordets tjenere?

Hvis fremgangsmåter bør vi bruke?

5. Hva sa Paulus at Timoteus skulle lære korinterne?

⁵ Da apostelen Paulus skrev sitt første brev til de kristne i Korint, fortalte han at han sendte Timoteus til dem for at han skulle ’minne dem om hans fremgangsmåter i forbindelse med Kristus Jesus’ (NW). Istedenfor «fremgangsmåter» snakker noen oversettelser her om «veier», «livsførsel», «levevis» eller «den måten jeg lever på». Professor Thayers Greek-English Lexicon of the New Testament foreslår imidlertid følgende gjengivelse av denne passasjen: «De fremgangsmåter jeg som Kristi tjener og apostel følger når jeg utøver mitt embete.» Ettersom Paulus avslutter setningen med «som jeg lærer overalt, i alle menighetene», er det rimelig å trekke den slutning at denne uttalelsen omfatter hele hans aktive tjeneste og ikke bare hans personlige kristne oppførsel. — 1. Korinter 4: 17.

6. Hvorfor var Jesu tjeneste effektiv?

⁶ Jesu tjeneste var ikke vilkårlig. Han brukte også bestemte fremgangsmåter i sin forkynnelse. Et eksempel på det er at han omhyggelig lærte sine apostler og senere de 70 evangelister hvordan de skulle forkynne virkningsfullt. Selv benyttet han stadig illustrasjoner, spørsmål og sitater fra skriftene, og det var et forbilde for dem. Dette er fremdeles den beste fremgangsmåten. — Lukas 9: 1—6; 10: 1—11.

7. Hvordan kan vi overbringe det gode budskap til flest mulig mennesker?

⁷ I betraktning av at den kristne tjeneste har med evig liv eller død å gjøre, spør vi: Hvordan kan vi overbringe det gode budskap til så mange som overhodet mulig? Ja, hvordan kan vi være rene «for alles blod» (EN)? Jo, ved å være med i alle tjenestegrener, noe som innbefatter tjenesten «fra hus til hus» (NW), slik Paulus sa. I en spansk kommentar til Apostlenes gjerninger 20: 20 heter det: «Her har vi den fremgangsmåten som Paulus fulgte da han forkynte i Efesos.» — Apostlenes gjerninger 20: 20—27.

Den første hindringen

8, 9. a) Hva er ofte den første hindringen vi støter på i tjenesten? b) Hvorfor kunne Jesus tale med frimodighet?

⁸ Den første hindringen vi må overvinne i tjenesten, er svært ofte oss selv. Noen føler seg sjenert og utilstrekkelige og synes ikke at de har god nok utdannelse i forhold til dem de møter. Men hvordan følte Jesus det? Hadde han gått på rabbinernes skoler? Hadde han en høyere utdannelse? Men hvordan reagerte hans eget folk da han forkynte? Matteus forteller: «De ble slått av undring og spurte: ’Hvor har han denne visdommen fra, og hvordan kan han gjøre slike mektige gjerninger?’» Jesus var riktignok fullkommen; han var Guds Sønn. Men hans fremgangsmåter var også praktiske for hans hovedsakelig «uskolerte» disipler, som skulle etterligne ham. Hvilken reaksjon ble de møtt med, selv blant sine religiøse fiender? «De undret seg over å se den frimodighet Peter og Johannes viste, for de forstod at de var ulærde lekfolk. De visste også at de hadde vært sammen med Jesus.» — Matteus 13: 54; Apostlenes gjerninger 4: 13.

⁹ Men hvorfra hadde Jesus alt det han lærte? Hvorfor gikk det så bra for ham i tjenesten? Gjorde han som våre dagers fjernsynspredikanter og spilte på overdrevne følelser for å få makt over sine tilhørere? Nei. Det grunnlag Jesus bygde på, var enkelheten selv — han snakket folkets språk, han var oppmerksom på deres åndelige behov, og, viktigst av alt, han visste at han hadde sin Fars støtte. Han gjorde dette klart da han kunngjorde sitt tjenesteoppdrag i sin hjemby, Nasaret i Galilea. Han leste fra profeten Jesajas bokrull: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. . . . Han begynte da med å si: ’I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.’» — Lukas 4: 16—21.

10, 11. a) Hvordan bør vi betrakte vår tjeneste? b) Hvordan svarer Paulus på dette?

¹⁰ Vi i dag har den samme til å støtte oss i vår tjeneste — Jehova Gud, universets suverene Herre. Vi forkynner hans budskap, hans visdom. Vi baserer det vi sier, på hans Ord, og vi bruker hans Ord fritt i våre samtaler. Har vi da noen grunn til å ha komplekser når vi skal forkynne for bedre utdannede eller mer velstående personer?

¹¹ Paulus svarer: «Hva da med den som er vis eller skriftlærd eller er en forsker i denne verden? Har ikke Gud vist at verdens visdom er uforstand? . . . Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av fornæm ætt. Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud.» — 1. Korinter 1: 18—29.

12. Hva er årsaken til at vi oppnår gode resultater i tjenesten? (Jakob 4: 8; se NW.)

¹² Gode resultater i tjenesten kommer ikke som følge av vår utdannelse eller vår avstamning. De kommer som følge av selve Rikets budskap, som når det lydhøre hjertet til dem som er klar over at de har et åndelig behov. En annen faktor er Jehovas velvilje overfor disse, for som Jesus sa: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham.» — Johannes 6: 44.

13. a) Hvordan reagerte Paulus og Barnabas på motstand? b) Hvordan kan vi alltid føle glede i tjenesten?

¹³ Hvis vi setter vår lit til at Jehova vil støtte oss, kan vi derfor utføre vår tjeneste med overbevisning, slik Paulus og Barnabas gjorde i det første århundre. Da de forkynte i Ikonium, forårsaket deres tjeneste et skarpt meningsskille og en del motstand. Fikk det dem til å gi opp? I Lukas’ beretning leser vi: «De [ble] der en tid og forkynte med frimodig tillit til Herren, som selv vitnet for sitt nådeord ved de tegn og under som han lot skje ved deres hender.» Hvis vi på lignende måte har en positiv holdning til dem som bor i vårt distrikt, og overlater utfallet til Jehova, vil tjenesten alltid være en glede, ikke en byrde. — Apostlenes gjerninger 14: 1—3; Jakob 1: 2, 3.

Hvordan folk reagerer

14. Hvordan reagerte folk på Paulus’ forkynnelse?

¹⁴ Verken Jesus eller Paulus møtte bestandig positive reaksjoner i løpet av sin tjeneste. Hvordan reagerte for eksempel folket da Paulus forkynte i Aten? Beretningen forteller: «Noen av de epikureiske og stoiske filosofer diskuterte også med ham, og noen sa: ’Hva er det egentlig denne pratmakeren sier?’ Men andre mente: ’Han er visst en som forkynner fremmede guder.’ Det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen. De tok da Paulus med seg og førte ham opp på Areopagos og sa: ’Kan vi få vite hva det er for slags ny lære du kommer med? For det er merkverdige ting vi hører.’» — Apostlenes gjerninger 17: 18—20.

15. Hvordan reagerer folk på din tjeneste? Men hva bør vi huske?

¹⁵ Vi må være klar over at vårt budskap og den versjonen av det som massemediene og våre motstandere holder fram, også kan lyde merkverdig for våre tilhørere. Mange er derfor forutinntatt mot budskapet på grunn av noe de har hørt, og avviser oss uten å ville lytte. Andre tar imot flere opplysninger før de treffer en avgjørelse, slik som atenerne. Når de har hørt på oss, kan det selvfølgelig være at de likevel spotter håpet om Riket som noe det ikke går an å tro på. Men husk at det er Kristus og hans budskap de avviser — ikke deg. — Apostlenes gjerninger 17: 32—34; Matteus 12: 30.

Fra fremmede til venner

16. a) Hvordan reagerer vi kanskje når det kommer fremmede til oss? b) Hvilken oppgave har vår innledning?

¹⁶ Hvordan føler du det når det kommer fremmede til deg? Hvilke spørsmål farer gjennom hodet ditt? Sannsynligvis slike som: Hvem er det? Hva vil de? Kommer de til å lage vanskeligheter for meg? Det bør vi huske når vi står ved en dør i egenskap av Ordets tjenere. Vår innledning bør derfor berolige folk på disse punktene. Men hvordan? Hva slags innledning foreslo Jesus? Han sa: «Når dere kommer inn i huset, så hils det med fred. Dersom huset er det verd, skal freden hvile over det, men dersom huset ikke er det verd, skal freden vende tilbake til dere.» — Matteus 10: 12, 13.

17. Hvordan kan vår innledning berolige dem vi snakker med?

¹⁷ «Hils [huset] med fred.» Hva betyr det? Det betyr at vi i vår tjeneste skal hilse alle enkeltmennesker og husstander med fred. Derfor bør åpningsordene våre vise at vi er fredselskende tjenere for Gud. Den dag i dag bruker jødene og muslimene hilsnene «fred være med deg» eller «fred» («shalom aleichem» eller «shalom» på hebraisk og «assalam ’alaikum» eller «salam» på arabisk). Vår hilsen varierer selvfølgelig fra land til land i samsvar med de lokale skikker. Men målet er det samme, nemlig å berolige dem vi treffer, slik at de vil lytte til budskapet om Riket. Hvis du sier navnet ditt først og også nevner hvor du bor, kan du kanskje bedre oppnå dette. Det viser at du ikke har noe å skjule. Det er tydelig for alle og enhver hvilken hensikt du har, og at du er ærlig. Da gjør du som Paulus rådet oss til: «Sørg for at deres oppførsel blant folk er hevet over kritikk. Lev i fred med alle så langt det er deres ansvar.» — Romerne 12: 17, 18, Phillips.

18. Hvilken norm bør vi alltid leve opp til i vår tjeneste?

¹⁸ Enten vi er ute i tjenesten fra hus til hus eller arbeider på gaten, er vi i offentlighetens lys. Vår tale og oppførsel bør alltid være hevet over kritikk og må ikke støte noen. Men selv om vi bør presentere budskapet på en mild og fredelig måte, bør vi ikke be om unnskyldning for at vi kommer. Vi skammer oss ikke over å være offentlige tjenere for Gud. — Markus 8: 38.

19, 20. a) Hvordan kan vi henvende oss til mer reservete mennesker på gaten? b) Hva gjorde at Jesus var effektiv når han henvendte seg uformelt til folk?

¹⁹ I noen land er folk mer reservert og konservative. Enkelte føler seg brydd hvis noen kommer bort til dem på gaten og viser fram blad til dem. Hvorfor ikke bruke en mer diskret fremgangsmåte hvis det er slik det forholder seg? En kan taktfullt innlede en samtale med en som ikke har det travelt, og så ta fram den bibelske litteraturen på en naturlig måte.

²⁰ Jesus var svært dyktig til å utføre slik forkynnelse. Ettersom samaritaner og kvinner vanligvis ble foraktet av jødene, var Jesus diskret da han henvendte seg til den umoralske samaritanske kvinnen ved Jakobs brønn. Denne samtalen er et mønster for uformell forkynnelse og forkynnelse på gaten. Den er også et fint eksempel på medfølende og konstruktiv undervisning. — Johannes 4: 5—30.

21. Hvilken annen viktig faktor blir illustrert i Paulus’ tjeneste?

²¹ Det er også en annen viktig faktor vi må ta i betraktning når vi innleder samtaler om det gode budskap om Riket. Paulus var en mester i dette. Se om du kan finne ut hva det er, når du leser noen av innledningene hans i Apostlenes gjerninger 13: 16—20, 17: 22 og 22: 1—3. Legg merke til at han ved alle disse anledningene forsøkte å finne noe som han og hans tilhørere kunne enes om. Han identifiserte seg med dem og deres bakgrunn. Resultatet ble at de lyttet selv om de ikke var enig med ham. På samme måte kan vår innledning ha en menneskelig appell og bygge på noe som vi og beboeren har felles. Det kan være du legger merke til at det er barn i huset, og kanskje har du selv barn. Da har dere noe felles, et vennskapelig grunnlag. Dere har et samtaleemne som kan hjelpe deg til å komme inn på budskapet om Riket! — Matteus 18: 1—6.

22. Hvilke spørsmål må nå besvares?

²² Men disse forslagene er bare begynnelsen. Hvilke ytterligere skritt må tas for å frembringe en ny disippel? Ja, hva annet må til for at vi skal kunne hjelpe andre til å få et godt forhold til Gud gjennom Kristus? Hvilke egenskaper vil gjøre din tjeneste mer effektiv?

Hva vil du svare?

□ Hva er noe av det som må til for at en person skal kunne ta imot budskapet om Riket?

□ Hvordan kan sjenerthet og tilbakeholdenhet overvinnes i tjenesten?

□ Hva er hensikten med våre innledninger i felttjenesten?

□ Hvordan kan Jesu og Paulus’ eksempel være til hjelp for oss når vi henvender oss til folk?

[Bilde på side 17]

Jesus lærte sine disipler effektive fremgangsmåter i tjenesten

[Bilde på side 19]

Hvilke spørsmål melder seg når en fremmed står ved døren din?

En effektiv tjeneste som frembringer flere disipler

«Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til . . . evangelister, noen til hyrder og lærere. Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste.» — EFESERNE 4: 11, 12.

1. Hvilken holdning hadde Kristus til andre?

KRISTUS JESUS var ingen eremitt. Hans tjeneste dreide seg helt og fullt om andre. I de fire evangelieberetningene er Jesus nesten alltid opptatt med sine medmennesker. På sine reiser så han hvilken tilstand de egentlig var i, og han hadde dyp medlidenhet med dem. Hvis du er en kristen Ordets tjener, har du da medlidenhet med dem du treffer? — Matteus 9: 35, 36.

2. Hvordan etterligner Jehovas vitner Jesu eksempel?

² I den kristne tjeneste i dag må vi også være opptatt av våre medmennesker. Jehovas vitner er klar over dette og bruker derfor en rekke forskjellige fremgangsmåter i sin tjeneste for Gud. Over hele verden kan en se dem snakke med folk — på gatene, ved dørene, ved travle butikksentrer, ved bussholdeplasser, undergrunnsstasjoner og jernbanestasjoner, i fabrikkområder og i kontor- og forretningsstrøk. Vitnene er overalt hvor folk er å treffe, og tjener som evangelister. Hvorfor det? Fordi ordet «evangelium» kommer fra det greske ordet euangelion, som betyr «godt budskap». Et hvert kristent vitne for Jehova må i likhet med Kristus være en tjener for det gode budskap, en evangelist. Derfor må hvert enkelt vitne også være opptatt av sine medmennesker. — 2. Timoteus 4: 5; Efeserne 4: 11, 12.

3. Hvilken fremgangsmåte er mest effektiv i den kristne tjeneste?

³ Hvordan kan dette evangeliseringsarbeidet utføres effektivt? Er den rette løsningen å benytte seg av radio og TV, slik så mange religiøse gjør? Vel, bare spør deg selv: Kan radio og TV spontant svare på spørsmålene dine? Nei — de er på et vis upersonlige kommunikasjonsmedier. Den mest effektive form for tjeneste er fremdeles den som Jesus og hans disipler utførte, nemlig å snakke med dem som søker sannheten, ansikt til ansikt. Men det krever tid og anstrengelser, noe Paulus viste med en enkel illustrasjon: «Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud som gir vekst.» — 1. Korinter 3: 5—7.

4. Hvilke tre trinn må en effektiv tjeneste omfatte?

⁴ I disse ordene ligger det at det er tre trinn i den kristne tjeneste — planting, kultivering og innhøsting. Hvordan det? Til å begynne med er det plantingen, et menneskes første kontakt med det gode budskap om Riket. Så må det som er blitt plantet, kultiveres, noe som innbefatter vanning. Hvordan gjøres dette? Ved å ha flere samtaler med vedkommende for å besvare spørsmål og fjerne tvil. Dette fører ofte til at det blir opprettet et regelmessig bibelstudium som innplanter Bibelens sannheter dypt i dette menneskets sinn og hjerte. Og med Guds velsignelse kommer veksten. Det endelige resultat er enda en virksom disippel av Kristus Jesus, nok en Ordets tjener. Hvordan kan så alle vi som er tjenere for Gud, få erfare den gledebringende velsignelse det er å høste inn en disippel?

5. Hva vil kunne hjelpe oss til å være effektive tjenere?

⁵ Som den forrige artikkelen påpekte, lærte Jesus sine disipler hvordan de rent praktisk skulle utføre sin tjeneste. Og Paulus snakket om sine «fremgangsmåter i forbindelse med Kristus Jesus». (1. Korinter 4: 17, NW) Den kjede av menigheter som han var med på å opprette rundt omkring i Lilleasia og Hellas, er et talende vitnesbyrd om at han lyktes. Vi har allerede sett på noen av hans og Jesu fremgangsmåter, men finnes det flere som vi kan gjøre effektiv bruk av i dag?

Hva er grunnlaget, og hva er budskapet?

6. Hva må være hjørnesteinen i vår tjeneste?

⁶ Hva må det kristne budskap være grunnlagt på? På menneskelig visdom og filosofi? Paulus’ brev til Timoteus gir et klart svar på dette: «Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om; . . . Helt fra barndommen har du kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse ved troen på Kristus Jesus. Alle hellige skrifter, inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring.» Det er tydelig at det er Bibelen, Guds Ord, som må være hjørnesteinen i vår tjeneste. — 2. Timoteus 3: 14—17.

7, 8. Hvordan var Jesus og Paulus eksempler i det å bruke skriftsteder?

⁷ Jesus Kristus gikk foran også i denne henseende; han siterte stadig fra skriftene. Det samme gjorde apostelen paulus. Begynte Paulus for eksempel å undervise i gresk filosofi da han kom til Tessalonika? Nei, beretningen forteller: «Etter sin sedvane gikk så Paulus inn til dem, og på tre sabbater resonnerte han med dem ut fra skriftene, idet han forklarte og viste ved hjelp av henvisninger at det var nødvendig for Kristus å lide og å oppstå fra de døde.» — Apostlenes gjerninger 17: 1—3, NW.

⁸ Hva ble resultatet? «Noen av dem [ble] troende.» Vår forkynnelse i dag må derfor i samsvar med Paulus’ fremgangsmåte være basert på Guds Ord. Det er grunnen til at det blir foreslått et bibelsk emne for oss som vi kan bruke i våre samtaler i tjenesten. på den måten kan Guds Ords sannhet få en som er klar over sitt åndelige behov, til å reagere positivt. — Apostlenes gjerninger 17: 4, NW.

9, 10. a) Hva må temaet for vår forkynnelse i dag være? b) Nevn eksempler fra Paulus’ tjeneste.

⁹ Det neste spørsmålet er: Hvilket budskap skal vi forkynne? Hva var temaet for Kristi forkynnelse? Jesus var fullt ut klar over hva hans oppdrag gikk ut på, for han sa: «Også i de andre byene må jeg forkynne det glade budskap om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.» Da han snakket om de siste dager for den nåværende ordning, sa han: «Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» — Lukas 4: 43; Matteus 24: 14.

¹⁰ Paulus la vekt på det samme i sin forkynnelse. I en av jødenes synagoger «talte han i tre måneder med stor frimodighet, førte samtaler med folk og overbeviste dem om Guds rike». Og for romerne ’forklarte han alt og vitnet om Guds rike’. Derfor må «Guds rike» være drivkraften i vår kristne tjeneste i dag. — Apostlenes gjerninger 19: 8; 28: 23, 31.

Går du til angrep, eller prøver du å vinne folk?

11. Hvordan reagerer folk ofte når de treffer et av Jehovas vitner, og hvordan kan vi forhindre det? (Apostlenes gjerninger 17: 17, 18)

¹¹ I det første århundre var folk splittet på grunn av forskjellige religioner, raser og nasjonaliteter, og slik er det også i dag. (Apostlenes gjerninger 2: 7—11) Det betyr at de fleste har sine egne forutfattede meninger om religiøse spørsmål. Ofte føler de seg truet og inntar en forsvarsposisjon når de treffer et av Jehovas vitner. Hvordan kan vi rette på det? Ved å være vennlige, taktfulle og fleksible.

12, 13. Hvordan snakket Paulus til avgudsdyrkerne i Aten? Hvordan reagerte de?

¹² Legg merke til hvordan Paulus grep an en slik situasjon i det avgudsdyrkende Aten. Han ble med én gang rystet da han så alle avgudsbildene. Men gikk han umiddelbart til angrep på atenernes avgudsdyrkelse da han stod fram og talte på Areopagos? Innledningen hans lød: «Atenske menn ! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg et alter med denne innskrift: ’For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne det, forkynner jeg dere.» — Apostlenes gjerninger 17: 16—23.

¹³ Støtte Paulus sine tilhørere fra seg med disse åpningsordene? På ingen måte. Han gikk taktfullt fram, ikke dogmatisk. Han fordømte dem ikke, selv om deres tilbedelse var nytteløs sett fra Guds synspunkt. Han var der for å forkynne budskapet om Riket for dem og ikke for å gå til angrep på dem. Han var klar over deres sterke religiøse følelser og brukte dem som et grunnlag for å komme inn på sitt tema, nemlig den sanne Gud og hans representant, den oppstandne Jesus. Hva ble resultatet av denne taktfulle fremgangsmåten? Selv om noen gjorde narr av paulus, sa andre: «Vi hører deg gjerne tale mer om dette en annen gang.» Ja, her ble han innbudt til å komme på gjenbesøk! — Apostlenes gjerninger 17: 22—32.

14. Hvordan kan vi anvende Paulus’ eksempel i vår tjeneste?

¹⁴ Hvordan kan vi anvende denne fremgangsmåten i vår tjeneste i dag? For det første bør vi være oppmerksom på eventuelle tegn som kan røpe noe om folks religiøse oppfatning. Det kan være en religiøs gjenstand som de har på seg, som henger på døren, eller som vi ser i entreen. Dermed kan vi, akkurat som Paulus, ofte danne oss et godt bilde av deres religiøse synspunkt. Dette baner veien for en vennlig, interessevekkende, men ikke-kontroversiell innledning. Husk at vi først og fremst besøker folk for å snakke om Guds rike — ikke for med én gang å bli innblandet i diskusjoner om lærespørsmål. Vi ønsker å vinne mennesker, ikke bare diskusjoner. — Jevnfør 2. Timoteus 2: 23—26.

15. Hvilke andre nyttige ting kan vi lære av Jesu tjeneste? (Lukas 10: 38—42)

¹⁵ Hva annet kan vi lære av Kristi eksempel? Når vi gransker hans tjeneste, kan vi ikke unngå å legge merke til hvor overbevisende og enkelt han la fram budskapet. Han mistet ikke fatningen i noen situasjon, men talte om Guds rike under alle slags omstendigheter, enten de var gunstige eller ugunstige. Han kunne forkynne i private hjem eller stå fram foran en stor mengde og holde en preken — uten notater, bibel eller forsterkerutstyr! Han beholdt også kontakten med folket. Småkårsfolk følte at de kunne gå til ham. Han talte deres eget språk og snakket om åkrer og avlinger, om garn og fiske. Illustrasjonene hans var dagligdagse, selv om de hadde et dypt innhold. Framelsker vi disse gode egenskapene i vår tjeneste? — Matteus 4: 18—25; 13: 1—33; Lukas 5: 1—3.

Hvordan vi kan nå hjertet

16. Hvorfor må vi være kvalifiserte lærere?

¹⁶ Vanligvis krever det tid og grundig studium å bli overbevist om Bibelens budskap om Guds rike. Det er grunnen til at vi har ordningen med regelmessige hjemmebibelstudier. Alle som ønsker å undersøke Guds løfter gjennom Kristus, kan få et slikt gratis, uforpliktende studium. Et slikt studium strekker seg over ganske lang tid og tar opp mange emner og spørsmål. Det betyr at vi i høyeste grad må være kvalifiserte lærere. Men hva er egentlig det vesentligste ved god undervisning? — 1. Timoteus 4: 16.

17. Hva var én fremgangsmåte som Jesus brukte for å nå hjertet?

¹⁷ Nok en gang vender vi oss til Jesus for å få svar. Hvordan underviste han andre? Se om du kan oppdage hvordan han gjorde det, ved å undersøke disse skriftstedene: Lukas 6: 9, 32—34, 39—42. Hvordan gjorde han det? Han stilte ransakende spørsmål. Hvorfor gjorde han det? For å hjelpe sine tilhørere til å resonnere og til å granske seg selv i lys av det han lærte. Han nådde deres hjerte på en taktfull måte med spørsmålene sine. De måtte vise hvorvidt de oppriktig ønsket å være hans etterfølgere eller bare hadde overfladiske motiver for å lytte til ham. — Matteus 13: 10—17; Markus 8: 34—38.

18. a) Hvorfor bruker Jehovas vitner så ofte spørsmål i sine publikasjoner? b) Hva bør vi ikke ha for vane å gjøre når vi underviser andre?

¹⁸ Nesten alle de hjelpemidlene til bibelstudium som Jehovas vitner bruker i sin tjeneste, har spørsmål til hvert avsnitt i teksten. Dette hjelper dem som studerer Bibelen, til å uttrykke seg med egne ord. Når de gjør det, fremgår det om de har forstått stoffet. Men selv om Jesus stilte spørsmål ved mange anledninger, gjorde han det aldri til en gjettelek ved å si det første ordet eller den første stavelsen i svaret. Har du av og til tatt deg i å gjøre dette litt for ofte med noen du studerer Bibelen med? Hvorfor er det ikke bra å bruke denne fremgangsmåten i noen særlig utstrekning? Fordi den kunnskap om Gud og Kristus som fører til frelse, må være basert på fornuft og logikk, og ikke på triviell gjetting. — Johannes 17: 3, NW; 1. Johannes 5: 20.

Disipler av hvem?

19, 20. Hvilke advarende ord er på sin plass her? Hvorfor?

¹⁹ Her er det på sin plass med noen advarende ord. Hvis vi forkynner og underviser effektivt i et fruktbart distrikt, vil vi til slutt frembringe disipler. Men hvem er de disipler av? Bør vi føle at de er «våre sauer»? Og bør vi tillate at de setter oss på en slags pidestall og nærer overdreven beundring for oss som forkynnere? Legg merke til hvordan Paulus og Barnabas reagerte da innbyggerne i Lystra ville behandle dem som guder. De ropte ut til mengden: «Hva er det dere finner på, folk? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Og vi forkynner at dere må vende om fra disse avgudene som ingenting duger, til den levende Gud.» — Apostlenes gjerninger 14: 14, 15.

²⁰ Paulus og Barnabas forsøkte ikke å henlede oppmerksomheten på seg selv. Selv om Paulus oppfordret de kristne til å etterligne ham, slik han etterlignet Kristus, ønsket han ikke at de skulle være hans etterfølgere. Den tjeneste vi utfører, må alltid være til Guds ære, ikke til menneskers ære. — 1. Korinter 3: 6, 7; 11: 1.

21. Hvorfor blir disipler også forkynnere?

²¹ Med tiden blir disipler forkynnere. Hvordan går det til? Vel, hva skjer når vi har fått høre noen virkelig gode nyheter? Kan vi holde dem for oss selv? Nei, vi kan ikke vente med å fortelle andre om dem. Som Jesus sa: «Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd . . . For det som hjertet er fullt av, taler munnen.» Det er slik det er med det gode budskap om Riket. En disippel som har fått sannheten innplantet i sitt hjerte, ønsker å undervise andre og ta regelmessig del i tjenesten av fri vilje. Deretter følger innvielse til Gud og dåp. Slik fortsetter rekken av Ordets tjenere å vokse, i tråd med prinsippet i Paulus’ veiledning til Timoteus: «Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du overgi til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre.» — Lukas 6: 45; 2. Timoteus 2: 2.

22. a) Hvorfor har Jehova frembrakt en organisasjon av lærere og evangelister? b) Hvilket arbeid må utføres i framtiden?

²² Jehova Gud har verden over i dag den best opplærte organisasjon av lærere, evangelister og forkynnere i det 20. århundre. Det er over 2 600 000 av dem, og de er alle med på å avlegge det avsluttende vitnesbyrd før enden på denne onde ordning kommer. Men denne voksende gruppen forberedes på en enda større utfordring — å undervise de milliarder av mennesker som skal komme opp igjen i oppstandelsen. Er du forberedt til å ta del i et slikt enestående privilegium? Er din tjeneste produktiv nå? La oss alle be om at vårt lys må fortsette å skinne til Guds ære, mens vi virker som effektive Ordets tjenere. — Matteus 5: 16; Johannes 5: 28, 29.

Punkter du har gjennomgått

□ Hva er den mest effektive måten å forkynne det gode budskap på?

□ Hva må vår undervisning være grunnlagt på? Hva går budskapet ut på?

□ Hvilke egenskaper må vi ha for at folk skal lytte til oss?

□ Hvordan nådde Jesus sine tilhøreres hjerte?

□ Hva må vi passe på når vi underviser andre?