22, 23. Hvilke andre utgaver er blitt utgitt, og hva er noen av særtrekkene ved dem?

²² Andre utgaver. I 1969 ble The Kingdom Interlinear Translation of the Greek Scriptures utgitt, og i 1985 kom den i ny utgave. Den inneholder en bokstavelig oversettelse til engelsk av Westcott og Horts greske tekst og dessuten teksten på moderne engelsk fra 1984-utgaven av New World Translation. Den gir dermed dem som studerer Bibelen, mulighet til å finne ut hva det ordrett eller bokstavelig står på gresk.

²³ En andre revidert utgave av New World Translation ble utgitt i 1970, og i 1971 kom det en tredje revidert utgave med fotnoter. På Jehovas vitners områdestevner med temaet «Rikets vekst» i 1984 kom det ut en revidert referanseutgave på engelsk. Den inneholder de opprinnelige marginalhenvisningene som kom på engelsk mellom 1950 og 1960, i fullstendig ajourført og revidert form. Denne utgaven er beregnet på dem som ønsker å gå i dybden i sitt bibelstudium, og inneholder over 125 000 marginalhenvisninger, over 11 000 fotnoter, en omfattende konkordans, diverse kart og et tillegg med 43 artikler. I 1984 kom det også ut en utgave av 1984-revisjonen i vanlig størrelse. Den har også marginalhenvisninger, men er uten fotnoter.

24. a) Nevn noen av fordelene ved både den vanlige utgaven og referanseutgaven. b) Gi et eksempel på bruken av kolumnetitler.

²⁴ Noen fordeler. For å hjelpe leseren til raskt å finne fram til det han leter etter, er både den vanlige utgaven og referanseutgaven utstyrt med nøye uttenkte kolumnetitler øverst på hver side. Disse kolumnetitlene beskriver stoffet på siden og er laget spesielt med tanke på å hjelpe forkynnere av Riket til raskt å finne fram til skriftsteder som besvarer spørsmål folk stiller. Det kan for eksempel være at han forsøker å finne veiledning om barneoppdragelse. Idet han kommer til side 858 (i den vanlige utgaven) i Ordspråkene, ser han den første delen av kolumnetittelen, nemlig «Chastise son» (Tukt sønnen). Ettersom dette er det første stikkordet i overskriften, viser det at dette emnet er å finne på begynnelsen av siden, og det er nettopp der han finner det, i Ordspråkene 19: 18. Den midterste delen av kolumnetittelen på samme side, «Listen to counsel» (Hør på råd), viser til et skriftsted som finnes litt lenger nede i første spalte, nemlig vers 20. Disse kolumnetitlene øverst på hver side kan være til stor hjelp for en Rikets forkynner som vet omtrent hvor han skal finne de skriftstedene han leter etter. Ved hjelp av dem kan man raskt finne fram i Bibelen.

25. Hva slags konkordans inneholder New World Translation, og hvordan kan den brukes i praksis?

²⁵ Bakerst i både den vanlige utgaven og i referanseutgaven er det en liten konkordans eller bibelordbok som heter «Bible Words Indexed». Her finnes tusenvis av viktige ord i Bibelen sammen med et utsnitt av sammenhengen de står i. Den omfatter blant annet de mange nye, uttrykksfulle ordene som er brukt i teksten. For dem som er vant til ordlyden i King James Version eller andre bibler, gis det hjelp til å finne ut hvilke mer moderne uttrykk som er blitt brukt. Vi kan for eksempel ta ordet «grace» (nåde) i King James Version. Dette er tatt med i konkordansen med henvisning til «undeserved kindness» (ufortjent godhet), det mer moderne uttrykket som brukes i New World Translation. Denne konkordansen gjør det mulig å finne skriftsteder som berører viktige lærepunkter, for eksempel «sjelen» eller «løsepenge», slik at man kan foreta et detaljert studium av disse emnene ut fra Bibelen. En Rikets forkynner som blir bedt om å gjøre rede for et av disse emnene, kan med én gang benytte seg av de korte utdragene av sammenhengen som finnes i denne konkordansen. Det finnes også henvisninger til viktige skriftsteder i forbindelse med betydningsfulle egennavn — både geografiske navn og navn på fremtredende bibelske personer. Bibellesere som bruker denne oversettelsen, får på den måten uvurderlig hjelp.

26. Nevn et eksempel på hvordan tillegget til New World Translation er til nytte.

²⁶ I det gjennomarbeidede tillegget finnes det mer nøyaktig informasjon som kan komme til nytte i undervisningen. Artiklene i tillegget er lagt opp slik at de kan brukes som en hjelp til å forklare grunnleggende bibelske læresetninger og beslektede emner. I den artikkelen som handler om sjelen, blir det under åtte forskjellige overskrifter trukket fram skriftsteder som viser de forskjellige måtene ordet «sjel» (hebraisk: neʹfesj) blir brukt på. Det finnes også tabeller og kart i artiklene i tillegget. Referansebibelen har et mer omfattende tillegg og dessuten nyttige fotnoter som på en enkel måte gir viktige opplysninger om teksten. New World Translation inneholder altså et enestående spekter av hjelpemidler som setter leserne i stand til raskt å finne fram til nøyaktige opplysninger.

27. Forklar hvordan New World Translation angir uttalen av egennavn.

²⁷ Hjelp til å uttale bibelske navn. Alle utgavene av New World Translation gir i selve teksten hjelp til å uttale egennavnene. Systemet som benyttes, er det samme som det som ble utarbeidet av en ekspert til Revised Standard Version, som kom ut i 1952. Trykkmarkeringstegnet (ʹ) står etter den stavelsen som skal betones eller ha hovedtrykket. Navnet Steʹfanus uttales altså med trykk på første stavelse. I navnet Timoʹteus faller trykket på andre stavelse. Det samme gjelder navnet Fileʹmon.

28. Er New World Translation bare en revisjon av tidligere oversettelser? Begrunn svaret.

²⁸ En ny oversettelse fra grunnspråkene. New World Translation er en ny oversettelse fra Bibelens grunnspråk — hebraisk, arameisk og gresk. Den er ikke på noen måte en revisjon av tidligere engelske oversettelser, og den etterligner heller ingen andre oversettelser når det gjelder stil, ordvalg eller rytme. Den hebraisk-arameiske delen er oversatt fra Rudolf Kittels Biblia Hebraica, 7., 8., og 9. utgave (1951—1955), en godt gjennomarbeidet og allment anerkjent tekst. En ny utgave av den hebraiske tekst som er kjent som Biblia Hebraica Stuttgartensia, fra 1977, ble brukt til å ajourføre opplysningene i fotnotene i New World Translation—With References. Den greske delen er hovedsakelig oversatt fra Westcott og Horts greske standardtekst, som ble utgitt i 1881. Oversettelseskomiteen konsulterte imidlertid også andre greske tekstutgaver, deriblant Nestles greske tekst (1948). Disse utmerkede tekstutgavene er nærmere omtalt i leksjon fem og seks i denne boken. Oversettelseskomiteen har laget en levende og nøyaktig oversettelse av Bibelen, og dette har resultert i en klar og livfull tekst som gjør det mulig å få en dypere og mer tilfredsstillende forståelse av Guds Ord.

29. Hvordan vurderte en kritiker denne oversettelsen?

²⁹ Legg merke til hvordan en kritiker vurderte denne oversettelsen: «Det finnes ytterst få originaloversettelser av de hebraiske skrifter til engelsk. Det er derfor en glede å kunne ønske velkommen første del av New World Translation [av de hebraiske skrifter], fra 1. Mosebok til Ruts bok. . . . Det er tydeligvis blitt lagt særlig vekt på at denne oversettelsen skal være lettlest. Ingen kan si at den mangler noe når det gjelder friskhet og originalitet. Dens terminologi er på ingen måte basert på tidligere oversettelser.»b

30. Hvordan vurderte en hebraiskkyndig New World Translation?

³⁰ Den hebraiskkyndige israelske professor dr. Benjamin Kedar vurderte New World Translation på følgende måte i et intervju med en representant for Selskapet Vakttårnet: «I min språkvitenskapelige forskning i forbindelse med den hebraiske bibel og oversettelser av den går jeg ofte til den engelske utgaven av New World Translation. Når jeg gjør det, får jeg stadig bekreftet det inntrykk at dette verket gjenspeiler et oppriktig forsøk på å nå fram til en forståelse av teksten som er så nøyaktig som mulig. Den vitner om stor kjennskap til grunnspråket og gjengir grunntekstens ord på en forståelig måte på et annet språk uten å avvike unødig fra det hebraiske språks spesielle struktur. . . . Enhver språklig ytring gir et visst spillerom når den skal tolkes eller oversettes. Den språklige løsning som velges i hvert enkelt tilfelle, kan derfor alltid diskuteres. Men i New World Translation har jeg aldri oppdaget forutinntatte forsøk på å legge noe i teksten som den ikke gir rom for.»c

31. I hvilken utstrekning er New World Translation en bokstavelig oversettelse, og hvilke fordeler innebærer dette?

³¹ En bokstavelig oversettelse. At dette er en trofast og nøyaktig oversettelse, fremgår også av at den er bokstavelig. I en bokstavelig oversettelse svarer teksten nærmest ord for ord til den hebraiske og greske tekst. Oversettelsen bør være så bokstavelig som idiomene på grunnspråket tillater. I en bokstavelig oversettelse må også rekkefølgen av ordene i så stor utstrekning som mulig være den samme som på hebraisk og gresk, slik at det som fremheves i grunnteksten, også blir fremhevet i oversettelsen. Når grunnteksten blir bokstavelig oversatt, blir dens ånd, særpreg og rytme overbrakt på en nøyaktig måte.

32. Hvordan angis avvik fra den bokstavelige teksten?

³² Av og til har man avveket fra tekstens bokstavelige ordlyd for å kunne gjengi vanskelige hebraiske eller greske idiomer på en forståelig måte. I referanseutgaven av New World Translation blir man imidlertid gjort oppmerksom på disse idiomene ved hjelp av fotnoter som oppgir den bokstavelige gjengivelsen.

33. a) Hva har det ført til når bibeloversettere har unnlatt å velge en bokstavelig oversettelse? b) Illustrer.

³³ Mange bibeloversettere har unnlatt å velge en bokstavelig oversettelse for å oppnå det de anser som et vakkert språk. De framholder at bokstavelige gjengivelser er stive, unaturlige og snevre. Men når de unnlater å oversette teksten bokstavelig og i stedet lager parafraser og tolker teksten, blir resultatet ofte avvik fra den nøyaktige og opprinnelige fremstilling av sannheten. De har i virkeligheten utvannet Guds tanker. En tidligere dekanus ved et stort amerikansk universitet anklaget en gang Jehovas vitner for å ha ødelagt Bibelens skjønnhet og eleganse. Med Bibelen siktet han til King James Version, som lenge er blitt betraktet som en norm for vakkert engelsk. Han sa: ’Se hva dere har gjort med Salme 23. Dere har ødelagt rytmen og skjønnheten ved å si «Je/ho/vah/ is/ my/ shep/herd» [Je/ho/va/ er/ min/ hyr/de]. Sju stavelser i stedet for seks. Det er sjokkerende. Det gir ingen balanse. Det gir ingen rytme. King James gjengir det riktig med sine seks avbalanserte stavelser — «The/ Lord/ is/ my/ shep/herd» [Her/ren/ er/ min/ hyr/de].’ Det ble innvendt overfor professoren at det var viktigere å si det slik som David, bibelskribenten, sa det. Brukte David den generelle betegnelsen «Herren», eller brukte hans Guds navn? Professoren innrømmet at David brukte Guds navn, men han framholdt fortsatt at ordet «Herren» var berettiget av hensyn til skjønnhet og eleganse. For en dårlig unnskyldning for å fjerne Jehovas strålende navn fra denne salmen til hans pris!

34. Hva kan vi takke Gud for, og hva håper vi og ber vi om?

³⁴ På denne måten er tusenvis av korrekte gjengivelser blitt ofret til fordel for hva mennesker anser for å være vakkert språk, og det har ført til unøyaktigheter i mange bibeloversettelser. La oss takke Gud for at han har skaffet til veie New World Translation med dens klare og nøyaktige bibeltekst! Måtte hans store navn, Jehova, bli helliget i hjertene til alle som leser den!

Leksjoner om de inspirerte skrifter og deres bakgrunn

Leksjon nummer 8: Fordeler ved «New World Translation»

En orientering om denne oversettelsens moderne språk, dens konsekvente måte å oversette på, dens nøyaktige gjengivelse av verbene og dens dynamiske måte å uttrykke Guds inspirerte Ord på.

1. a) Hvilken tendens går New World Translation imot, og hvordan? b) Hvorfor brukes formen «Jehova» og ikke «Jahve»?

I DE senere år er det blitt utgitt en rekke moderne bibeloversettelser som i høy grad har hjulpet dem som elsker Guds Ord, til lett å få tak i meningen i det som står i grunnteksten. Mange oversettelser har imidlertid fjernet Guds navn fra den hellige beretning. New World Translation derimot opphøyer og ærer den høyeste Guds navn ved å gjeninnføre det der det hører hjemme i teksten. Navnet forekommer nå 6973 ganger i de hebraiske skrifter og 237 ganger i de greske skrifter, til sammen 7210 ganger. Hebraiskkyndige foretrekker gjerne formen Jahve (på engelsk Yahweh), men det er ikke mulig i dag å si med sikkerhet hvordan navnet opprinnelig ble uttalt. Den latiniserte formen Jehova (på engelsk Jehovah) blir fortsatt benyttet ettersom den er blitt brukt i mange hundre år og er den mest alminnelige gjengivelsen av tetragrammet, de fire hebraiske bokstavene som utgjør navnet, יהוה. Den hebraiskkyndige R. H. Pfeiffer har sagt: «Uansett hva som kan sies om denne formens usikre herkomst, er ’Jehovah’ den rette engelske gjengivelse av Yahweh og bør fortsatt være det.»a

2. a) Finnes det andre oversettelser som tidligere har gjeninnført Guds navn i de kristne greske skrifter? b) Hvilken uklarhet blir dermed fjernet?

² New World Translation er ikke den første oversettelsen som gjeninnfører Guds navn i de kristne greske skrifter. I hvert fall fra og med det 14. århundre har mange oversettere følt behov for å gjeninnføre Guds navn i teksten, særlig der hvor de kristne greske skrifters skribenter siterer fra steder i de hebraiske skrifter som inneholder Guds navn. I mange nyere misjonæroversettelser av de greske skrifter til språk som tales i Afrika, Asia, Amerika og på Stillehavsøyene, blir Jehovas navn brukt i stor utstrekning, og det samme gjelder enkelte oversettelser til europeiske språk. Der hvor Guds navn blir brukt, er det ikke lenger tvil om hvilken «herre» det siktes til. Det er himmelens og jordens Herre, Jehova. New World Translation of the Holy Scriptures