Vær villig til å tjene!
«Ditt folk møter villig fram . . . din ungdom [kommer] til deg som dugg.» — SALME 110: 3.
1, 2. Hva gjør Jehovas vitner nå i samsvar med Salme 110: 3?
NÅ REGJERER Jehovas konge, Jesus Kristus! Siden 1914 har han vært klar til handling og har allerede begynt å ’herske blant sine fiender’. (Salme 110: 2) I disse dramatiske siste dager av denne døende ordning oppfordres alle til å møte villig fram og melde seg til tjeneste for kongen uten å nøle.
2 Det er akkurat dette Jehovas vitner gjør. I deres rekker er det mange villige mennesker som arbeider hardt. De funkler som duggdråper. I dag går disse inspirerte ord av salmisten i oppfyllelse: «Ditt folk møter villig fram den dagen du mønstrer din hær. I hellig skrud kommer din ungdom til deg som dugg ut av morgenrødens skjød.» (Salme 110: 3) For en enestående tid å leve i!
3. Hvilken ånd har Jehovas tjenere alltid lagt for dagen når det gjelder tjenesten? Begrunn svaret ved hjelp av Bibelen.
3 Jehovas lojale tjenere har alltid vært preget av en selvoppofrende ånd som har fått dem til å delta villig i tjenesten. Da profeten Jesaja fikk muligheten til å tjene som Guds budbringer, svarte han straks: «Her er jeg. Send meg!» (Jesaja 6: 8) Tidlig i Jesu tjeneste i Galilea gikk han til bestemte gudfryktige jøder og kom med oppfordringen: «Følg meg!» De reagerte positivt uten å nøle og forlot det de arbeidet med, enten de nå var tollere eller fiskere. (Matteus 4: 18—22; Lukas 5: 27, 28) Kvinner med et villig hjerte ofret tid, anstrengelser og materielle ressurser for å dekke Jesu og hans disiplers behov. (Markus 15: 40, 41; Lukas 8: 1—3) Ja, da det oppstod muligheter for å utføre hellig tjeneste, var alle disse menneskene villige til å tjene.
De møtte villig fram
4. Hvordan reagerte Paulus og hans medarbeidere på oppfordringen til å komme til Makedonia?
4 Den kristne apostelen Paulus var også villig til å tjene til Jehovas pris. Ved en anledning hadde han et syn av en mann som kom med denne bønnen: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» Reagerte apostelen og hans medarbeidere positivt? Det gjorde de virkelig, for vi leser: «Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia; for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.» De var villige til å tjene, og Jehova har velsignet deres tjeneste. — Apostlenes gjerninger 16: 8—40.
5. Hva er blitt sagt om de første kristnes tjeneste?
5 Villig tjeneste var et karakteristisk trekk ved den første kristendom. Det er blitt sagt: «Den første kirke gjorde mer enn å støtte misjonærer; den var misjonerende. Den [mente ikke] at den hadde gjort sitt hvis den betalte regningene og lyttet med sløv interesse til det misjonærene fortalte om sin fremgang. Disse små kirkene var selv misjonerende maurtuer. Alle følte seg kalt til å forkynne det gode budskap.» (The Preaching Value of Missions med forelesninger av Helen Barrett Montgomery) Jesu etterfølgere var aktive evangelister. «Beretningen om den første kirke i Apostlenes gjerninger viser at de tok evangeliseringen like alvorlig som de tok den bokstavelig. Evangeliseringen var en hovedsak.» (The Idea of the Laity av David Haney) Og hva var resultatet av dette selvoppofrende arbeidet som Jesu etterfølgere utførte? «De reiste snart på de romerske veiene til fjerne byer og provinser. Med tiden ble hele verdensriket grobunn for den nye religionen. (Imperial Rome av Moses Hadas) Ja, det gode budskap ’ble forkynt for alle skapninger under himmelen’ fordi de første kristne vitner var villige til å tjene! — Kolosserne 1: 23; Matteus 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 1: 6—8.
6. Hvordan har vitner for Jehova i nyere tid alltid betraktet forkynnelsen av Riket?
6 Det hersker en lignende ånd blant vår tids vitner for Jehova. Det var høyst passende at Watch Tower for juli og august 1881 skrev: «Forkynner du? Vi tror at den lille hjord bare vil bestå av forkynnere. . . . Vi ble ikke kalt eller salvet for at vi skulle få ære og samle oss rikdom, men for at vi skulle bruke og bli brukt, og for å forkynne det gode budskap.» Det samme syn kom til uttrykk mange år senere. Under det minneverdige stevnet som ble holdt i Cedar Point i Ohio i 1922, fikk de talsmenn for Riket som var til stede, denne oppfordringen: «Tilbake til feltet, dere sønner av den høyeste Gud! Ta rustningen på! Vær nøkterne, vær årvåkne, vær aktive, vær modige. Vær trofaste og sanne vitner for Herren. Gå på i kampen til hvert spor etter Babylon er utslettet. Forkynn budskapet vidt og bredt. Verden skal få vite at Jehova er Gud, og at Jesus Kristus er kongers konge og herrers herre. Dette er den mest betydningsfulle av alle tider. Se! Kongen regjerer! Dere er hans budbringere! Derfor forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike.» Jehovas vitner fortsetter nidkjært og med glede å forkynne om Riket.
Et stort behov blir dekket
7. Hva opplevde heltidsforkynnerne for mange år tilbake, og hvordan så de på sin tjeneste for Jehova?
7 Mange av Jehovas tjenere har villig deltatt i forkynnelsen på heltid. For mange år siden var det noen som tjente som kolportører (som tilsvarer dagens pionerer), og de hadde det ikke bestandig så lett. Et eldre vitne sa: «Vi hadde kolportører på den tiden som gjennomarbeidet byer og landdistrikter. Noen ganger byttet de [bibelsk litteratur] mot landbruksprodukter, kyllinger, såpe og jeg vet ikke hva, som de brukte eller solgte til andre. I tynt befolkede områder overnattet de av og til hos gårdbrukere, og noen ganger sov de til og med i høystakker . . . Disse trofaste kolportørene fortsatte i årevis helt til alderen satte en stopper for virksomheten.» Noen var unge da de begynte i denne heltidstjenesten. Arbeidet deres tok på kreftene, men de var villige til å tjene og var glad for å kunne gjøre det. En av dem sa det slik: «Vi var unge og glade i tjenesten; vi var lykkelige over å kunne bruke våre krefter til å tjene Jah.»
8. Hvilken tjeneste har mange blant Jehovas folk vært villige til å delta i?
8 Jehovas folk har vært vitne til kriger som savner sidestykke i historien, hungersnød, jordskjelv og andre trekk som utgjør «tegnet» på Kristi «nærvær» som konge i Riket siden 1914. Opp gjennom årene har de likevel fryktløst forkynt det gode budskap. (Matteus 24: 3—14, vers 3 fra NW) Mange av disse har med glede begynt i heltidstjenesten. Er ikke det fint?
9. a) Hvilket betydningsfullt skritt ble tatt i Jehovas vitners historie den 1. februar 1943? b) Hvordan ble det mulig å opprette Gilead-skolen med tanke på en internasjonal utvidelse av forkynnelsen av det gode budskap om Riket?
9 Den 1. februar 1943 raste den annen verdenskrig som verst. Men denne kalde vinterdagen ble det tatt et betydningsfullt skritt i Jehovas vitners historie. Det skjedde på Kingdom Farm i nærheten av South Lansing i staten New York da 49 menn og 51 kvinner — som alle var pionerer — begynte på et fem måneders kurs ved Vakttårnets bibelskole Gilead. Denne opplæringen skulle dyktiggjøre dem til misjonærarbeidet i andre land. Krigstilstanden gjorde det praktisk talt umulig å sende misjonærer til Europa og Asia. Derfor fikk de som ble uteksaminert fra de første klassene ved Gileadskolen, i oppdrag å reise til Cuba, Mexico, Costa Rica, Puerto Rico, Canada og Alaska. Ja, villige pionerer gjorde det mulig å utvide forkynnelsen av det gode budskap om Riket i internasjonal målestokk.
Hva Gilead-skolen har utrettet
10. Hvordan har Gilead-misjonærene bidratt til Rikets vekst i forskjellige land?
10 Over 6000 elever er blitt uteksaminert fra 77 klasser ved Gilead-skolen, som nå holder til ved Jehovas vitners hovedkontor i Brooklyn i New York. Det er tydelig at skolen er effektiv. Vi kan nevne noen eksempler: Da det i 1945 for første gang kom misjonærer fra Gilead til Brasil, var det bare 394 som deltok i forkynnelsen av Riket i det landet. I dag er det over 148 000. I 1949, da de første Gilead-misjonærene kom til Japan, var det bare tre japanere som rapporterte tjeneste som forkynnere av Riket der. Nå er det over 86 000 forkynnere i Japan!
11. Hva har skjedd når det gjelder Rikets vekst verden over, siden Gilead-skolen ble åpnet i 1943?
11 Men hvordan har det gått med Rikets vekst i verdensmålestokk? Da den første klassen fikk sin opplæring ved Gileadskolen i 1943, var det bare 126 329 aktive forkynnere av Riket i 54 land verden over. Nå har vi hatt et høydepunkt på 2 652 323 forkynnere, som kunngjør det gode budskap i 205 land. Denne sterke veksten skyldes for en stor del det gode arbeidet Gileadmisjonærene har utført.
12. Hvordan går Sakarja 8: 23 i oppfyllelse?
12 Disse misjonærene er blitt sendt ut til mange land som «utsendinger for Kristus», og mange steder har de erfart at markene var modne for innhøsting. (2. Korinter 5: 20; Matteus 9: 27, 28) I noen land var det tidligere bare en håndfull forkynnere, men i dag har flere hundre, flere tusen, ja, titusener sluttet seg til Jesu salvede etterfølgere. De har i realiteten sagt: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.» (Sakarja 8: 23) Denne voksende ’store skare’ er også villig til å tjene og fremme kunngjøringen av Riket jorden over. — Åpenbaringen 7: 9.
Villige tjenere for Jehova
13. a) Hva uttalte en misjonær som hadde vært villig til å øke sin tjeneste for Jehova? b) Hvilket spørsmål bør vi alle tenke over?
13 Jehova velsigner dem som viser at de er villige og har en selvoppofrende ånd, og de er svært lykkelige over at de har utvidet sin tjeneste til ære for Gud. En misjonærsøster skrev for eksempel: «Jeg sa opp jobben og brente alle broer bak meg, og i september 1930, midt under en stor økonomisk depresjon, begynte jeg virkelig å løpe på livets løpebane [som pioner]. Jeg har alltid vært så glad for at jeg gjorde det . . . Det har betydd at jeg har fått smake Jehovas godhet og synge hans pris hver eneste dag. Dette har gitt meg en fred i sinnet som gjør at jeg kan se framtiden tillitsfullt i møte.» (Salme 34: 9) Er du villig til å tjene som pioner eller misjonær?
14. Hva har et medlem av det styrende råd sagt om heltidstjenesten?
14 I 1960 skrev en av de første Gileadmisjonærene som kom til Japan, etter 21 år i heltidstjenesten: «Disse årene har vært så stappfulle av gleder og opplevelser at 100 vanlige menneskealdere ikke ville kunne romme dem!» I dag, omkring 24 år senere, tjener denne broren fortsatt med stor glede, nå som medlem av Jehovas vitners styrende råd.
15. a) Hva har noen sagt etter mange års Betel-tjeneste? b) Hvilket tankevekkende spørsmål reiser dette?
15 En ugift bror som har tjent i mange år ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor, sa: «Jeg har aldri angret når det gjelder den kurs jeg valgte da jeg var ung. . . . Gleden ved å se millioner av blad og andre publikasjoner som forkynner om Guds Ord, bli spredt til jordens ender har vært en fantastisk belønning i seg selv.» En søster som har tjent ved Brooklyn Betel siden 1920-årene, sa en gang: «Ordene strekker ikke til hvis jeg skal prøve å uttrykke den tilfredshet og glede jeg har erfart.» Og en bror sa følgende etter å ha brukt mange år i Betel-tjenesten: «Jeg har virkelig levd et lykkelig, givende og velsignelsesrikt liv.» Hvordan er det med deg? Er du villig til å tjene på Betel?
Reager positivt med tro på Jehova
16. Hva har to eldre brødre sagt om det å ta imot oppdrag fra Jehovas organisasjon?
16 En eldre bror som nå tjener i Papua Ny-Guinea, skrev en gang: «Disse årene [i heltidstjenesten] har vært de beste årene, de lykkeligste årene . . . Hvor forstandig var det ikke å gi akt på Herrens løfte i Matteus 6: 33! Hvor fornuftig er det ikke å følge Herrens ledelse slik den kommer til uttrykk gjennom hans organisasjon!» En bror fra Storbritannia som har vært heltidstjener i India siden 1920-årene, sa det på en fin måte: «Verden er nå blitt forholdsvis liten. Det finnes [tjenere for Jehova] i alle land, og de er like hyggelige i det ene landet som i det andre. En blir fort vant til forholdene i fremmede land. Det er bare et spørsmål om å bestemme seg for å tilpasse seg og så be om at Jehovas ånd må lede en til å overvinne hindringene. Mitt råd er: Ta alltid med glede imot et oppdrag fra Jehovas organisasjon og bestem deg for at det skal lykkes.»
17. a) Hvilke muligheter har menighetsforkynnerne til å forbedre eller øke sin tjeneste for Jehova? b) Hvordan reagerte Paulus da han ble oppmerksom på at det åpnet seg «en stor dør for en rik virksomhet»?
17 Hvis du er menighetsforkynner og har familie og forskjellige bibelske forpliktelser, undres du kanskje: ’Hvor mye kan jeg gjøre?’ Det kan ingen andre si deg. Men du kan be til Jehova og anmode ham om å bruke deg i størst mulig utstrekning i hans hellige tjeneste. Kanskje du kan øke den tid du regelmessig bruker i felttjenesten. Hvis du ennå ikke leder et hjemmebibelstudium med en som er interessert, kan du kanskje få i gang et studium. Og vi kan alle forbedre kvaliteten av vår tjeneste for Jehova hvis vi anvender de råd vi får i hans Ord og gjennom hans organisasjon. Hvis du er utnevnt til å være eldste, er det mulig at det kan være større behov for din åndelige støtte i en annen menighet. Hvis din familie flytter til et sted hvor behovet virkelig er stort, kan du og din kone og barna deres finne enda større glede når det gjelder å finne og hjelpe velvillige mennesker. Med tiden kan dere oppleve gleden ved å være med på å opprette en ny menighet, eller dere kan få mange andre velsignelser som langt overgår det dere ventet dere. Da apostelen Paulus ble oppmerksom på at det åpnet seg «en stor dør for en rik virksomhet», var han ivrig etter å øke sin tjeneste til Jehovas pris. (1. Korinter 16: 9; 2. Korinter 2: 12; Kolosserne 4: 2—4) Føler du det på samme måte?
18. a) Hva blir anbefalt hvis en dør til økt kristen virksomhet åpner seg for deg? b) Hva vil resultatet bli hvis du er villig til å tjene?
18 Hva vil du så gjøre når et privilegium i tjenesten for Jehova blir satt fram for deg? Vil du spare deg selv, eller vil du vise en selvoppofrende ånd? Du bør selvfølgelig beregne omkostningene. (Lukas 14: 27—30) Men hvis det åpner seg en dør til økt kristen virksomhet for deg, bør du be til Jehova. Be om bestemte ting og vær våken for hans veiledning. (Salme 37: 5; Filipperne 4: 6, 7) Hvis hans hellige ånd så driver deg til å ta imot et bestemt privilegium, bør du bøye deg for dens ledelse og handle i tro på din himmelske Far. Hvis du følger en selvoppofrende kurs og fremmer Rikets interesser, vil du bli velsignet. Og husk: «Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den.» (Ordspråkene 10: 22, NW; Malaki 3:10) Ja, du vil få del i store og uventede velsignelser hvis du er villig til å tjene!
Hvordan vil du besvare disse spørsmålene?
□ Hva gjør Jehovas vitner nå i harmoni med Salme 110: 3?
□ Hvordan har Jehovas tjenere i nyere tid vurdert forkynnelsen av Riket?
□ Hva har hendt med Rikets vekst verden over etter at Gilead-skolen ble opprettet i 1943?
□ Hvilke muligheter har vi til å forbedre eller øke vår tjeneste for Jehova?
□ Hvordan bør du reagere hvis det åpner seg en dør for deg til å utvide din tjeneste for Riket?
[Bilde på side 18]
Da Paulus ble kalt til Makedonia, var han og hans medarbeidere villige til å tjene til Jehovas pris
[Bilde på side 20]
Den første klassen som ble uteksaminert ved Gilead-skolen i 1943. Disse nidkjære pionerene var villige til å utvide sin tjeneste for Riket