Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g87 22.3. s. 5–8
  • Hvorfor er det så mange som blir Jehovas vitner?

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Hvorfor er det så mange som blir Jehovas vitner?
  • Våkn opp! – 1987
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Intervju med forhenværende katolikker
  • Spørsmål som folk stiller angående Jehovas vitner
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1970
  • Fjerde avsnitt: Vitner til den fjerneste del av jorden
    Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike
  • En jesuitt finner sannheten
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1983
  • Hvorfor en katolsk prest forlot kirken
    Våkn opp! – 2015
Se mer
Våkn opp! – 1987
g87 22.3. s. 5–8

Hvorfor er det så mange som blir Jehovas vitner?

NETTOPP dette skjer nemlig i mange land. I Bologna i Italia arrangerte for eksempel kirkelige myndigheter med pavens velsignelse en kongress for å utrede hvordan de kunne bekjempe Jehovas vitners fremgang. Avisen La Repubblica hevder at den katolske kirke kom med et «varselrop» fordi det hvert år er 10 000 katolikker i Italia som blir Jehovas vitner.

Jesuitten Giusseppe De Rosa har uttalt: «Fra et religiøst synspunkt er Jehovas vitner de farligste. De er godt opplært når de kommer, og de har alltid Bibelen i hånden.»

Det jesuittiske tidsskriftet La Civiltá Cattolica inneholdt den 18. februar 1984 en lederartikkel som dreide seg om Jehovas vitner. I denne artikkelen het det:

«Den første grunnen til bevegelsens fremgang ligger i propagandateknikken [det vil si, i forkynnelsesarbeidet]. På den ene siden dreier det seg om et samvittighetsfullt arbeid som foregår fra dør til dør. Det blir utført av folk som er grundig skolert i dette arbeidet, og som har en sterk overbevisning . . .

Den andre grunnen til Jehovas vitners fremgang ligger i at jehovistbudskapet virker appellerende ved at det viser menneskene i vår tid hvordan de kan få dekket sine behov og oppfylt sine krav og forventninger. Det dekker først og fremst behovet for å ha noe som er sikkert, og dette setter mange stor pris på i en tid da alt er usikkert og utrygt. . . . Framfor alt utgjør det en absolutt sikker åpenbaring med hensyn til framtiden, og alle som tar imot det, blir derfor befridd for all frykt og bekymring. De kan se framtiden i møte med glede i vissheten om at de vil overleve den onde verdens ødeleggelse på Guds veldige dommens dag og få leve i evig lykke på jorden. Dessuten er jehovistbudskapet en hjelp til å overvinne den personlige engstelse mange føler midt oppe i denne verdens elendighet, ettersom det går ut på at vår tids uholdbare situasjon snart skal forandres, og at en ny tid er nær — det skal bli født en ny verden som er befridd for alle de onde som nå har overtaket. . . .

Den tredje grunnen til Jehovas vitners fremgang ligger i at bevegelsen gir sine medlemmer en nøyaktig og sterk identitet, og at det finnes et sted for dem hvor de blir tatt imot med varme og en følelse av brorskap og solidaritet.»

Det vatikanske dokumentet inneholdt en analyse av menneskenes behov i vår tid, og ovenstående sitat fra det jesuittiske tidsskriftet La Civiltá Cattolica påpeker at det er Jehovas vitners budskap som dekker disse behovene. Dette blir ytterligere bekreftet av den katolske forfatteren Vittorio Messori i hans nylig utkomne bok Scommessa sulla morte, hvor han skriver:

«Du begynner uvilkårlig å tenke når det går opp for deg at en av disse apokalyptiske sektene — Jehovas vitner — er den hurtigst voksende konfesjon eller religion i verden. I mange land er den blant de religioner som har flest utøvere . . . og den står kanskje i første rekke når det gjelder glød, nidkjærhet og aktivitet og evnen til å vinne proselytter.

Deres stadig tydeligere nærvær begrenser seg heller ikke til land med kristne tradisjoner, men gjør seg gjeldende i hele verden hvor de i Jehovas navn på kort tid har oppnådd resultater som ofte overgår de resultater som katolske, protestantiske og ortodokse misjonærer har oppnådd ved flere hundre års arbeid.

Denne imponerende ekspansjonskraften er ufattelig bare for den som ikke vil innrømme at . . . Jehovas vitners måte å lese Bibelen på, tydeligvis dekker reelle behov som andre teologier ikke lenger dekker.

Man kan ikke unnvike spørsmålet ved å insinuere at vitnene har fremgang fordi de benytter seg av skremsler. Det motsatte er tilfellet: I motsetning til de ’offisielle’ kirkene påstår de at det ikke finnes noe helvete. De forkynner at de onde og vantro skal utslettes og forsvinne for godt når de er døde. Dette er kanskje ingen hyggelig utsikt, men avgjort mindre skremmende enn trusselen om grusom pine i all evighet.»

Ja, Jehovas vitners Gud er en kjærlig Gud, ikke en Gud som slår folk med skrekk.

Følgende sitat er hentet fra det katolske tidsskriftet Mondo erre for mars 1986: «Det bør sies at Jehovas vitner er de første til å leve i samsvar med den troen de forkynner: De blir ikke sinte, de røyker ikke, de samler seg ikke rikdommer, de holder seg utenfor politiske diskusjoner, . . . de betaler sine skatter, de følger en dydig og ærlig livsstil, og de er glade og forekommende. Alt dette har ført til at de er godt likt.»

Intervju med forhenværende katolikker

Det er interessant å se hva to forhenværende katolikker selv sier om hvorfor de gikk over til en annen religion.

Rosanna C. er en ung, gift kvinne som bor i Parma i Nord-Italia. Hun sier:

«Jeg hadde en sorgløs barndom. Foreldrene mine viste meg stor hengivenhet, og jeg gikk på de vanlige katolske skolene. I ungdomsårene fikk jeg etter hvert et ønske som er felles for mange unge mennesker: Jeg ønsket å gjøre nytte for meg i tjenesten for Gud. Dette ønsket fikk næring da jeg leste en utgave av evangeliet, som jeg kjøpte i en bokhandel. Jeg hadde aldri lest det før. Det jeg leste, gjorde at jeg fikk kjærlighet til Jesus. Jeg forstod at han hadde et håpets budskap til menneskene, selv om jeg ikke fattet hva det innebar. Jeg forstod også at hans disipler må legge for dagen en inderlig kjærlighet til Gud og til sine medmennesker.»

Våkn opp!: Var du tilfreds med den måten du utøvde din religion på?

Rosanna: Egentlig ikke. Da jeg var 17 år, underviste jeg 10—12 år gamle barn i katekismen. Jeg var med i Katolsk aksjons ungdomsgruppe og var i den forbindelse med på møter og åndelig meditasjon. Jeg var sterkt religiøst engasjert. Men det var to ting jeg ikke likte. Bibelen, den boken jeg hadde så stor respekt for, ble aldri gransket, og innen den gruppen jeg tilhørte, var det ingen virkelig uselvisk kjærlighet og enhet. Dessuten bekymret det meg at en homoseksuell mann og en lesbisk kvinne ble akseptert og nøt stor anseelse i gruppen. En ettermiddag brøt jeg sammen og gråt.

Våkn opp!: Var det lett for deg å bli et av Jehovas vitner?

Rosanna: Nei, absolutt ikke. Da foreldrene mine begynte å få besøk av Jehovas vitner, hadde jeg til å begynne med ingen lyst til å være til stede. Men fordi jeg likte deres tiltalende fremtreden, bestemte jeg meg senere for å bli kjent med dem og begynte å delta i bibelske samtaler med dem. Dette fikk avgjørende betydning for meg. Det som gjorde størst inntrykk på meg, var at de gav meg et tydelig svar fra Bibelen hver gang jeg kom med en innvending.

Våkn opp!: Rådspurte du noen prester etter disse samtalene?

Rosanna: Ja, flere, og dessuten en nonne. De var ikke spesielt ivrige etter å hjelpe et ’fortapt får’. Etter å ha foretatt et grundig studium av Bibelen lot jeg meg døpe i 1977 som et symbol på min innvielse til Jehova Gud.

Claudio C. er 30 år gammel og kommer fra Isérnia i de midtre deler av Italia. Han sier:

«Da jeg var ti år gammel, begynte jeg av egen fri vilje på skole hos kapusinermunkene. Jeg ville gjerne tjene Gud som misjonær. Livet på skolen hadde sine problemer på grunn av visse forhold i miljøet der, men det som spesielt forvirret meg, var at mine overordnede nektet å la meg få et eksemplar av Bibelen, en bok jeg hadde et sterkt ønske om å lese. Min bekymring ble enda sterkere da en prest sa til oss at menneskene var blitt til som et resultat av en utvikling. Jeg forstod at jeg ikke kunne nå mitt mål, det å tjene Gud, ved å fortsette på klosterskolen, og dermed sluttet jeg da jeg var 15 år gammel.»

Våkn opp!: Hvordan kom du i forbindelse med Jehovas vitner?

Claudio: De kom hjem til meg. Jeg kan huske at jeg stilte dem direkte spørsmål, og de gav meg direkte og presise svar. De leverte meg to bøker, Er mennesket blitt til ved utvikling eller ved skapelse? og Er Bibelen virkelig Guds Ord? Da jeg hadde lest dem, forstod jeg at utviklingslæren savner et holdbart grunnlag, og at Bibelen er inspirert av Gud. Min bror begynte å lete etter sannheten sammen med meg, og nå lurte vi på om det kanskje var Jehovas vitner som representerte den sanne kristendom. Vi måtte undersøke deres lære nærmere.

Våkn opp!: Hva gjorde dere da?

Claudio: Vi hadde samtaler med tre katolske prester og med forstandere i flere protestantiske trossamfunn. Etter å ha foretatt grundige undersøkelser ble vi så overbevist om at det var Jehovas vitner som virkelig hjalp folk til å forstå Bibelen. Vi ble døpt som Jehovas vitner, og jeg har endelig nådd det mål jeg satte meg som barn, å bli en Guds tjener.

Er du villig til å sammenholde dine religiøse oppfatninger med Bibelen, Guds Ord? Har du mot til å gjøre det med et åpent sinn?

[Uthevet tekst på side 5]

«De har alltid Bibelen i hånden.» — Jesuitten Giusseppe De Rosa

[Uthevet tekst på side 6]

«Jehovas vitner er de første til å leve i samsvar med den troen de forkynner.» — Det katolske bladet Mondo erre

[Bilde på side 6]

«De gav meg et tydelig svar fra Bibelen»

[Bilde på side 7]

«Jeg har endelig nådd det mål jeg satte meg som barn, å bli en Guds tjener»

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del