La dine slektninger få del i sannhetens vann
«SOM kaldt vann for en tørstende strupe [den trette, EN] er gode nyheter fra fremmed land,» sa Salomo. (Ordspråkene 25: 25) For en stimulerende virkning det har på en som er trett, å høre deg fortelle om muligheten til å oppnå evig liv i et framtidig paradis! På den måten kan din munn bli «en kilde til liv». — Ordspråkene 10: 11; Jesaja 52: 7.
Vann væter jorden og får planter til å vokse, men en flom kan være katastrofal. Vann servert i form av en avkjølt drikk er forfriskende, men hvem har lyst til å komme ut for en snøstorm eller et haglvær? Siden det vi sier, er blitt sammenlignet med vann, er det nødvendig å vie vår gjerning som lærer stor oppmerksomhet. (1. Timoteus 4: 16) Vi må spesielt være klar over dette ’vannets’ forskjellige virkninger når vi forkynner for slektninger.
’Lesk’ dine slektninger
I gammel tid gjorde Rahab sitt til at familien hennes fikk muligheten til å overleve, og Kornelius forkynte for sine slektninger. (Josva 2: 13; 6: 23; Apostlenes gjerninger 10: 24, 30—33) Andreas hjalp sin bror Peter til å bli en disippel av Jesus. (Johannes 1: 40—42) Og i dag gjør mange Jehovas vitner Bibelens sannhet kjent for sine slektninger. Ordspråkene 11: 25 (EN) sier: «Den som lesker andre, han blir selv lesket.»
En kvinne i Vest-Tyskland ville gjerne fortelle om sin nye tro til foreldrene, brødrene og søstrene sine, som bodde i Filippinene. Hun forteller: «Jeg gjorde det i hvert eneste brev jeg skrev til dem. Før jeg ble døpt, sendte jeg også bøker til dem og spurte om de ville ha besøk av Jehovas vitner.» Til hennes store glede gikk de med på det, og nå er åtte av dem tilbedere av Jehova. Noen Jehovas vitner har oppnådd gode resultater ved at de har sendt gaveabonnementer på Vakttårnet og Våkn opp! til slektningene sine.
Men hva kan vi gjøre hvis medlemmer av vår familie ikke viser interesse? Jesus opplevde det, for en tid ’trodde heller ikke brødrene hans på ham’. Men senere ’holdt de sammen’ med apostlene og var utholdende i bønn. (Johannes 7: 5; Apostlenes gjerninger 1: 14) Hvorfor forandret de hjertetilstand? Jesus hjalp tydeligvis sine slektninger før han fór opp til himmelen. På hvilken måte? Ved å vise seg for sin halvbror Jakob hjalp han dem til å komme til troen. (1. Korinter 15: 7) Gi derfor ikke opp når du forsøker å hjelpe dine slektninger. Mange Jehovas vitner har fått anledning til å snakke med sine ikke-troende slektninger om Bibelens sannhet etter at de tålmodig har ventet på det rette tidspunkt.
Å ’leske’ sine slektninger betyr imidlertid ikke at man overøser dem med en flom av ord. Et ektepar i Jugoslavia sier: «Det er alltid en fare for at man forkynner for mye for dem.» En reisende tilsynsmann sier: «Brødrene overdriver ofte og viser dermed en misforstått iver.» Ludwig tenker tilbake på den tiden da han begynte å studere Bibelen, og sier: «Jeg overøste mor i timevis med forklaringer på omtrent alt jeg hadde lært fra Bibelen. Det førte ofte til diskusjoner, spesielt med far.»
Vær en «visdommens kilde»
Bibelen sier at «vismenns tunge gir god kunnskap, men dumhet strømmer fra dårers munn», og at «den rettferdige tenker før han taler». (Ordspråkene 15: 2, 28) Det er derfor nødvendig å ha visdom, innsikt og et sunt sinn hvis vi skal si noe som er forfriskende og oppbyggende. Hva vi sier, hvor mye vi sier, og når vi sier det, er alt sammen av betydning.
Hvor forfriskende er ikke et glass kaldt vann på en varm dag for en som er tørst! (Matteus 10: 42) Men ingen ville drømme om å helle en bøtte vann over vedkommende. Den kretstilsynsmannen som er sitert ovenfor, sier: «De som vekker nysgjerrighet hos slektningene ved å forkynne i små porsjoner, oppnår de beste resultatene.» Når en slektning som har motarbeidet oss, blir «tørst» og begynner å stille spørsmål, vil det ofte føre til en fruktbar, bibelsk drøftelse.
Det opplevde Huriye, et av Jehovas vitner fra Tyrkia. Hun lot bibelsk litteratur ligge oppslått på emner som hun trodde ville interessere hennes ikke-troende ektemann. Hun leste bibelske fortellinger for barna, og hvis mannen hørte på, kom hun med forklaringer som han kunne ha nytte av. Noen ganger sa hun bare: «Jeg lærte det og det på studiet i dag. Hva synes du om det?» Hun sier også om de regler for oppførsel hun alltid hadde i tankene: «Bevar fatningen og ikke la deg provosere eller bli fornærmet. Ikke lat som om du vet alt. Vær ydmyk og hold deg beskjedent i bakgrunnen.» Mannen hennes tok til slutt imot sannheten om Guds rike og er nå en heltidsforkynner.
Marijan hjalp flere av sine slektninger til å ta imot sannheten. «Ikke framskynd prosessen, men vent til det rette øyeblikk,» er det rådet han gir. «Vi bør respektere det når de sier at de ikke vil at vi skal snakke med dem om sannheten. Vi må være tålmodige og kjærlige.» Rådet i Forkynneren 3: 7 er spesielt aktuelt når vi møter motstand fra slektninger. Der står det at det er «en tid til å tie, en til å tale». Det forutsetter at vi er villige til å lytte tålmodig uten å avbryte, og at vi respekterer andres meninger. «Det er ikke fornuftig å hisse seg opp når vi snakker med slektninger,» sier Petar, som en gang var sterk motstander av sannheten, men som nå har forandret standpunkt.
La din gode oppførsel tale
I mange år skapte en ikke-troende ektemann vanskeligheter for sin kristne kone. Det hendte til og med at han ikke ville slippe henne inn i huset. En gang ble han så sint at han rev i stykker en bok som hun hadde glemt å legge bort. Hvorfor forandret han holdning? Han forklarer: «Jeg spurte stadig meg selv om hvorfor min kone var så standhaftig og fortsatte å stole på Jehova. Jeg fant ingen feil ved henne. Hun holdt huset i orden, hun var en god kone, og hun var en god mor for barna våre.» En dag da han lette etter stoff som han skulle fremføre i en femminutters presentasjon på et seminar, gav hun ham to numre av Våkn opp! Han så motvillig igjennom dem, og til hans store overraskelse fant han en nyttig artikkel om fremstilling av blyanter. Slik ble hans interesse for bladene vakt. I dag er hele familien forent i tilbedelsen av Jehova.
Apostelen Peters råd til kristne hustruer om at de kan vinne sin ikke-troende mann, ’ikke ved ord, men ved sin rene og gudfryktige livsførsel’, får også sin anvendelse når det gjelder å vinne andre i familien. (1. Peter 3: 1, 2) Et rumensk ektepar møtte sterk motstand da de tok avstand fra sine foreldres religion og dens gamle, ubibelske tradisjoner. Moren til ektemannen gikk til og med til angrep på svigerdatteren og forsøkte å drepe henne. «Vi ble ikke motløse og lot oss ikke provosere. Vi kastet alle våre bekymringer på Jehova,» forteller Nikolic. Elleve år senere er foreldrene til mannen og begge søstrene hans og deres ektemenn døpte vitner for Jehova. Hva var det som brøt isen? «Et godt eksempel og kristen oppførsel. Vi brukte med andre ord ikke mye tid på å snakke med dem om sannheten. Vi forsøkte isteden å leve i samsvar med den.»
Gi ikke opp håpet!
Det er en stor glede å se at ens slektninger begynner å tilbe den sanne Gud, men hva om de fortsetter å motarbeide deg? Hvordan bør du reagere? Jesus forutsa at den sanne tilbedelse fra tid til annen ville skape store splittelser mellom slektninger. (Matteus 10: 34—37) Ingen i familien ville ha noe å gjøre med Marica da hun ble et av Jehovas vitner. Hun inngikk ikke kompromiss når det gjaldt tilbedelsen, men hun innså «at ens slektninger har rett til å ha sine egne synspunkter og meninger». Hennes holdning tilskyndte dem til å respektere henne, slik de tidligere hadde gjort.
Ludwig innså at han var forpliktet til å elske sine foreldre, selv om de kanskje valgte en annen måte å leve på. Han minnet seg selv til stadighet om det gjennom skriftsteder fra Bibelen, for eksempel: «Du skal hedre din far og din mor», «tal alltid vennlige ord, men la dem ha salt og kraft», «vær alltid beredt til forsvar . . . Men gjør det ydmykt og med frykt [dyp respekt, NW]», og «en Herrens tjener må ikke ligge i strid». (Efeserne 6: 2; Kolosserne 4: 6; 1. Peter 3: 15, 16; 2. Timoteus 2: 24) «Hver gang jeg ringte til foreldrene mine eller besøkte dem, bad jeg Jehova om visdom, og gradvis ble forholdet mellom oss bedre og mer avslappet,» forteller han.
Gi ikke opp håpet om at sannhetens sæd til slutt vil slå rot og vokse i dine slektningers hjerte. En mann som ble døpt som et av Jehovas vitner 31 år etter sin kone, sier: «I ettertid må jeg innrømme at min kone var svært tålmodig med meg. Jeg visste utmerket godt at hun ofte bad til Jehova på mine vegne.»
Måtte det vi sier, alltid være like forfriskende og leskende som friskt vann! Ja, fortell alle mennesker, også dine slektninger, om «det herlige gode budskap om den lykkelige Gud». (1. Timoteus 1: 11, NW; Åpenbaringen 22: 17) Da vil Jesu ord få sin anvendelse: «Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.» — Johannes 7: 38.