Åttende kapittel

Beskytt din familie mot skadelig påvirkning

1-3. a) Fra hvilke hold kommer det skadelig påvirkning som truer familien? b) Hvorfor må foreldre finne den gylne middelvei når de skal beskytte familien?

DU SKAL til å sende den lille sønnen din på skolen. Regnet øser ned. Hva gjør du i en slik situasjon? Lar du ham gå uten regntøy? Eller pakker du på ham så mange lag med klær at han knapt kan bevege seg? Du gjør ingen av delene. Du tar bare på ham så mye som han behøver for å holde seg tørr.

² Foreldre må på lignende måte finne en likevektig måte å gå fram på når de skal beskytte barna mot den skadelige påvirkning som regner ned over dem fra mange hold — underholdningsindustrien, massemediene, jevnaldrende og noen ganger til og med skolen. Noen foreldre foretar seg lite eller ingenting for å beskytte familien. Andre betrakter nær sagt all påvirkning utenfra som skadelig og kommer med så mange forbud og restriksjoner at barna føler at de holder på å bli kvalt. Er det mulig å finne den gylne middelvei?

³ Ja, det er det. Det tjener ikke til noe å gå til ytterligheter; det kan lett ende med katastrofe. (Forkynneren 7: 16, 17) Men hvordan finner kristne foreldre den gylne middelvei når de skal beskytte familien? La oss se på tre områder: skolen, omgangsvenner og avkobling.

HVEM SKAL UNDERVISE BARNA DINE?

4. Hvordan bør kristne foreldre se på skoleundervisningen?

⁴ Kristne foreldre setter skoleundervisningen høyt. De sender barna på skolen for at de skal lære å lese, skrive og kommunisere foruten å løse oppgaver. Skolen bør også lære barna å lære. De ferdighetene barna tilegner seg på skolen, kan hjelpe dem til å lykkes i livet. En god utdannelse kan også hjelpe dem til å utføre et godt arbeid. — Ordspråkene 22: 29.

5, 6. Hvordan kan barna bli presentert for forvrengte opplysninger om sex når de er på skolen?

⁵ På skolen kommer barna imidlertid sammen med andre barn — og mange av dem har et forkvaklet syn på en rekke ting. Tenk bare på den holdning de har til sex og moral. På en videregående skole i Nigeria var det en løsaktig jente som pleide å gi andre elever råd om sex. De hørte interessert på henne, men det hun sa, var sludder og vrøvl som hun hadde hentet fra pornografisk lesestoff. Noen av jentene prøvde de rådene de fikk. En av dem ble gravid og døde etter at hun på egen hånd hadde forsøkt å avbryte svangerskapet.

⁶ Noen av de gale opplysningene om sex som barna kan få på skolen, kommer ikke fra andre barn, men fra lærere. Mange foreldre blir dypt rystet når skolen lærer barna om sex uten å lære dem om moralnormer og ansvar. Moren til en tolv år gammel jente sa: «Vi bor i et strøk hvor folk er svært religiøse og konservative, og likevel får ungdommene utdelt kondomer på den videregående skolen her!» Hun og hennes mann ble urolige og engstelige da de fikk vite at gutter på samme alder som datteren kom med uanstendige tilbud til henne. Hvordan kan foreldre beskytte barna sine mot den slags urett påvirkning?

7. Hva er det beste foreldrene kan gjøre for å motvirke feilaktig informasjon?

⁷ Er det best å skjerme barna ved overhodet ikke å nevne seksuelle spørsmål? Nei. Det er bedre at foreldrene selv lærer barna om slike ting. (Ordspråkene 5: 1) Mange steder i Europa og Nord-Amerika kvier foreldre seg for å ta opp dette emnet. Også i noen afrikanske land er det sjelden at foreldre snakker med barna om sex. «Det hører ikke med til den afrikanske kulturen å gjøre det,» sier en far i Sierra Leone. Noen foreldre er av den oppfatning at hvis de lærer barna om sex, gir de dem ideer som vil føre til at de begår umoralske handlinger. Men hvordan ser Gud på dette?

GUDS SYN PÅ KJØNNSLIVET

8, 9. Hvilke fine opplysninger om seksuelle spørsmål blir gitt i Bibelen?

⁸ Bibelen gjør det helt klart at det ikke er noe usømmelig ved å snakke om sex i den rette sammenheng. I Israel fikk Guds folk, også «de små barna», befaling om å komme sammen for å høre på høytlesning fra Moseloven. (5. Mosebok 31: 10—12; Josva 8: 35) Loven snakket åpent om en rekke seksuelle spørsmål, deriblant menstruasjon, sæduttømming, utukt, ekteskapsbrudd, homoseksuelle handlinger, incest og omgang med dyr. (3. Mosebok 15: 16, 19; 18: 6, 22, 23; 5. Mosebok 22: 22) Etter slike høytlesninger fikk foreldrene uten tvil mye å forklare for sine vitebegjærlige barn.

⁹ Det femte, det sjette og det sjuende kapitlet i Ordspråkene overbringer kjærlig foreldreveiledning om farene ved seksuell umoral. Disse versene viser at umoral noen ganger kan være fristende. (Ordspråkene 5: 3; 6: 24, 25; 7: 14—21) Men de viser også at umoral er galt og får fryktelige følger, og de gir veiledning for å hjelpe de unge til å sky umoral. (Ordspråkene 5: 1—14, 21—23; 6: 27—35; 7: 22—27) Umoral blir dessuten framholdt som en kontrast til seksuell nytelse og tilfredsstillelse innenfor den rette ramme, i ekteskapet. (Ordspråkene 5: 15—20) For et fint mønster for foreldre som vil undervise barna sine!

10. Hvorfor vil ikke det at barna får riktige opplysninger om sex, føre til at de begår umoralske handlinger?

¹⁰ Fører det at foreldrene snakker med barna om slike spørsmål, til at barna begår umoralske handlinger? Nei, Bibelen sier tvert imot: «Ved kunnskap blir de rettferdige reddet.» (Ordspråkene 11: 9) Ønsker du ikke å redde barna dine fra påvirkningen fra denne verden? En far sa: «Helt siden barna var ganske små, har vi forsøkt å være helt åpne mot dem når det gjelder sex. På den måten blir de ikke nysgjerrige når de hører andre barn snakke om sex. Det er ikke noe mystisk ved det.»

11. Hvordan kan foreldrene litt etter litt lære barna om mer intime forhold?

¹¹ Som vi har vært inne på i tidligere kapitler, bør foreldrene begynne tidlig med å gi barna seksualundervisning. Når dere lærer små barn hva de forskjellige kroppsdelene heter, så hopp ikke over kjønnsdelene, som om de skulle være noe å skamme seg over. Lær dem de rette navnene. Etter hvert som barna blir større, er det viktig å lære dem at visse ting hører privatlivet til, og at det er nødvendig å sette grenser. Det vil være en fordel om begge foreldrene lærer barna at kjønnsorganene er spesielle og generelt sett ikke skal berøres av eller vises fram for andre og aldri snakkes om på en stygg måte. Med tiden bør de få vite hvordan en mann og en kvinne kommer sammen for å få barn. Når de nærmer seg puberteten, bør de allerede vite hvilke kroppslige forandringer de kommer til å gjennomgå. Som nevnt i femte kapittel, kan det at barna får slik undervisning, også bidra til å beskytte dem mot seksuelle overgrep. — Ordspråkene 2: 10—14.

FORELDRENES HJEMMELEKSER

12. Hvilke forvrengte oppfatninger blir ofte framholdt i skolene?

¹² Foreldrene må være forberedt på å danne en motvekt mot andre feilaktige oppfatninger som barna kan lære på skolen — verdslige filosofier som utviklingslæren, nasjonalisme og den idé at det ikke finnes noen absolutt sannhet. (1. Korinter 3: 19; jevnfør 1. Mosebok 1: 27; 3. Mosebok 26: 1; Johannes 4: 24; 17: 17.) Mange velmenende lærere og rådgivere legger utilbørlig stor vekt på videregående og høyere utdannelse. Valg av utdannelse er naturligvis en privatsak, men noen lærere ser høyere utdannelse som en forutsetning for personlig suksess.a — Salme 146: 3—6.

13. Hvordan kan skolebarn beskyttes mot urette oppfatninger?

¹³ For at foreldrene skal kunne danne en motvekt til ting barna lærer som er gale eller gir et skjevt bilde av virkeligheten, må de vite nøyaktig hva det er barna lærer. Så dere foreldre, husk at dere også har hjemmelekser! Vis ekte interesse for det barna lærer på skolen. Snakk med dem når de kommer hjem. Spør dem om hva de har lært, hva de liker best, hva de synes er den største utfordringen. Se over leksene, notater og prøver som de har fått igjen. Forsøk å bli kjent med lærerne. La lærerne få vite at dere setter pris på det arbeidet de utfører, og at dere gjerne vil være til hjelp.

BARNAS VENNER

14. Hvorfor er det så viktig at gudfryktige barn velger gode venner?

¹⁴ «Hvor i all verden har du lært det hen?» Hvor mange foreldre har ikke stilt nettopp det spørsmålet i forskrekkelse over noe barnet har sagt eller gjort, noe som det slett ikke ligner det å si eller gjøre? Og hvor ofte har ikke svaret vært at det har lært det av en ny venn på skolen eller i nabolaget? Ja, enten vi er unge eller gamle, blir vi sterkt påvirket av dem vi er sammen med. Apostelen Paulus advarte: «Bli ikke villedet. Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» (1. Korinter 15: 33; Ordspråkene 13: 20) Særlig de unge er mottagelige for gruppepress. De føler seg ofte usikre, og noen ganger blir det viktigere for dem enn alt annet å tilfredsstille dem de er sammen med, og gjøre inntrykk på dem. Hvor viktig er det ikke derfor at de velger gode venner!

15. Hvordan kan foreldre rettlede barna i deres valg av venner?

¹⁵ Som alle foreldre vet, treffer ikke barna bestandig et godt valg; de trenger rettledning. Det betyr ikke at foreldrene skal velge venner for dem. Men etter hvert som barna blir eldre, må dere lære dem å vise dømmekraft og hjelpe dem til å se hvilke egenskaper de bør verdsette hos vennene sine. Den viktigste egenskapen er kjærlighet til Jehova og ønsket om å gjøre det som er rett i hans øyne. (Markus 12: 28—30) Lær dem å bli glad i og respektere dem som er ærlige, vennlige, gavmilde og arbeidsomme. Under familiestudiet kan dere hjelpe dem til å se slike egenskaper hos bibelske personer og deretter til å finne de samme egenskapene hos andre i menigheten. Vær gode eksempler ved å bygge på de samme kriterier når dere selv velger venner.

16. Hvordan kan foreldrene følge med når det gjelder dem barna omgås?

¹⁶ Vet dere hvem barnas venner er? Få barna til å ta dem med hjem, så dere kan treffe dem. Dere kan også spørre barna om hva andre barn synes om disse vennene. Er de kjent for å stå fast for det de mener er rett, eller lever de et dobbeltliv? Hvis de lever et dobbeltliv, må dere hjelpe barna til å forstå hvorfor det kan være farlig for dem å være sammen med dem. (Salme 26: 4, 5, 9—12) Hvis dere legger merke til uønskede forandringer hos barnet med hensyn til oppførsel, måte å kle seg på, holdninger eller språk, kan det være nødvendig at dere snakker med det om hva slags venner det har. Det kan hende at barnet har en venn som øver dårlig innflytelse. — Jevnfør 1. Mosebok 34: 1, 2.

17, 18. Hvilken praktisk hjelp kan foreldrene gi, i tillegg til at de advarer mot dårlig omgang?

¹⁷ Det er ikke nok bare å lære barna å sky dårlig omgang. Hjelp dem til å finne gode venner. En far sier: «Vi prøvde alltid å finne på noe annet i stedet. Så da skolen ville ha sønnen vår med på fotballaget, satte min kone og jeg oss ned sammen med ham og snakket om hvorfor det ikke ville være så lurt — på grunn av de nye kameratene han ville få. Men så foreslo vi at vi skulle få tak i noen av de andre ungene i menigheten og dra til et friluftsområde og sparke fotball. Og det løste problemet.»

¹⁸ Kloke foreldre hjelper barna sine med å finne gode venner og søke sunn avkobling sammen med dem. Men for mange foreldre representerer spørsmålet om avkobling en utfordring i seg selv.

HVA SLAGS AVKOBLING?

19. Hvilke bibelske eksempler viser at det ikke er noe syndig ved at familier morer seg?

¹⁹ Fordømmer Bibelen at folk morer seg? Absolutt ikke! Bibelen sier at det er «en tid til å le . . . og en tid til å springe omkring».b (Forkynneren 3: 4) Guds folk i det gamle Israel likte musikk og dans, og de spilte forskjellige spill, lekte leker og gjettet gåter. Jesus Kristus var til stede på en stor bryllupsfest og i «en stor mottagelse» som Matteus Levi holdt for ham. (Lukas 5: 29; Johannes 2: 1, 2) Det er tydelig at Jesus ikke var noe hengehode. Måtte det aldri være slik at latter og moro blir sett på som synd hjemme hos dere!

20. Hva bør foreldrene huske når de planlegger avkobling for familien?

²⁰ Jehova er ’den lykkelige Gud’. (1. Timoteus 1: 11) Tilbedelsen av Jehova bør derfor være en kilde til glede og ikke noe som kaster en gledeløs skygge over livet. (Jevnfør 5. Mosebok 16: 15.) Barn er av natur fulle av livsglede og energi og får utløp for dette i lek og fritidsaktiviteter. Velvalgt avkobling er noe mer enn bare moro. For et barn er det noe som hjelper det til å lære og til å modnes. Familiens overhode må sørge for at familien får dekket sine behov på alle områder, også når det gjelder avkobling. Men likevekt er viktig.

21. Hvilke fallgruver finnes det?

²¹ Nå i disse vanskelige «siste dager» er verden full av mennesker som «elsker nytelser mer enn de elsker Gud,» nøyaktig som forutsagt i Bibelen. (2. Timoteus 3: 1—5) For mange er avkobling det viktigste i livet. Mulighetene for underholdning er så mange at de viktigere ting i livet lett kan bli fortrengt. Mye av vår tids underholdning skildrer dessuten seksuell umoral, vold, narkotikamisbruk og andre laster. (Ordspråkene 3: 31) Hva kan foreldre gjøre for å beskytte barna mot skadelig underholdning?

22. Hvordan kan foreldrene lære barna å treffe forstandige avgjørelser med hensyn til avkobling?

²² Foreldrene må sette grenser. De må framfor alt lære barna å bedømme hva som er skadelig underholdning, og å vite når det blir for mye. Det er ikke gjort i en håndvending. La oss ta et eksempel. En far til to gutter la merke til at den eldste ofte hørte på en ny radiostasjon. En dag mens han satt i bilen på vei til jobben, stilte han radioen inn på den samme stasjonen. Han stanset flere ganger og rablet ned teksten til noen av sangene. Senere satte han seg ned sammen med sønnene og drøftet det han hadde hørt. Han stilte en rekke spørsmål som begynte med: «Hva synes dere?» Han hørte tålmodig på svarene. Etter at de hadde resonnert sammen ved hjelp av Bibelen, sa guttene at de ikke ville høre mer på den stasjonen.

23. Hvordan kan foreldrene beskytte sine barn mot usunn underholdning?

²³ Kloke foreldre undersøker den musikken og de TV-programmene, videofilmene, tegneseriene, videospillene og kinostykkene som interesserer barna deres. De ser på omslagsbildet, teksten og emballasjen, og de leser anmeldelser og ser på utdrag av programmet, filmen eller hva det nå er. Mange er sjokkert over noe av den «underholdningen» barn blir tilbudt i vår tid. De som ønsker å beskytte barna sine mot uren innflytelse, setter seg ned sammen med familien og snakker om farene. I den forbindelse bruker de Bibelen og publikasjoner basert på Bibelen, for eksempel boken De unge spør — tilfredsstillende svar og artikler i bladene Vakttårnet og Våkn opp!c Når foreldrene setter faste grenser og er konsekvente og rimelige, vil de som oftest oppnå gode resultater. — Matteus 5: 37; Filipperne 4: 5.

24, 25. Nevn eksempler på sunne former for avkobling som familier kan glede seg over sammen.

²⁴ Å sette grenser når det gjelder skadelige former for underholdning, er naturligvis bare et skritt på veien. Det som er galt, må kompenseres med noe riktig, ellers kan barna drive inn på gale veier likevel. Mange kristne familier har utallige gode og hyggelige minner om aktiviteter de har vært sammen om — spill og leker, turer i fjellet og i skog og mark, campingturer, reiser til andre steder for å besøke slekt og venner. Noen synes det er fin avkobling å lese høyt for hverandre. Andre liker å fortelle morsomme eller interessante historier. Andre igjen har hobbyer som de dyrker sammen, for eksempel snekring og andre håndverk, eller de spiller musikkinstrumenter, maler eller studerer skaperverket. Barn som lærer å sette pris på slike former for tidsfordriv, blir beskyttet mot uren underholdning, og de lærer at avkobling er noe mer enn bare å sitte passiv og la seg underholde. Det er ofte mye morsommere å delta enn å se på.

²⁵ Å komme sammen i selskaper kan også være hyggelig avkobling. Selskaper som ikke er voldsomt store eller tar for mye tid, og som det blir ført godt tilsyn med, gir ikke barna bare mulighet til å more seg. De kan også bidra til at menighetens medlemmer blir sterkere knyttet til hverandre med kjærlighetens bånd. — Jevnfør Lukas 14: 13, 14; Judas 12.

DIN FAMILIE KAN SEIRE OVER VERDEN

26. Hva er den viktigste egenskapen når en ønsker å beskytte familien mot usunn påvirkning?

²⁶ Det er ingen tvil om at det krever mye hardt arbeid å beskytte sin familie mot den skadelige påvirkningen fra verden. Men det er én ting som mer enn noe annet vil hjelpe dere til å lykkes — kjærlighet! Når alle i familien er glad i hverandre og nær knyttet til hverandre, vil de ha et hjem som er en trygg havn. De vil ha god kommunikasjon, som er en stor beskyttelse mot dårlig påvirkning. Og det er en annen form for kjærlighet som det er enda viktigere at de framelsker — kjærlighet til Jehova. Når denne kjærligheten setter sitt preg på hele familien, kommer barna sannsynligvis til å hate bare tanken på å mishage Gud ved å gi etter for verdslig påvirkning. Og foreldre som elsker Jehova av hjertet, vil gå inn for å etterligne hans kjærlige, rimelige, likevektige personlighet. (Efeserne 5: 1; Jakob 3: 17) Når foreldrene gjør det, vil ikke barna ha noen grunn til å betrakte tilbedelsen av Jehova som en liste over ting de ikke får lov til å gjøre, eller som en livsform blottet for latter og moro, en livsform de ønsker å komme seg bort fra så fort som mulig. Nei, de vil betrakte tilbedelsen av Jehova som det som mer enn noe annet vil gi dem et rikt og tilfredsstillende liv.

27. Hvordan kan en familie seire over verden?

²⁷ Familier som gleder seg over å kunne utføre en likevektig tjeneste for Gud i forening, og som oppriktig bestreber seg på å holde seg «plettfrie og lyteløse» trass i den fordervende påvirkning som verden øver, gleder Jehovas hjerte. (2. Peter 3: 14; Ordspråkene 27: 11) Slike familier følger i fotsporene til Jesus Kristus, som motstod alle de forsøk Satans verden gjorde på å forderve ham. Da hans jordiske liv nærmet seg slutten, kunne han si: «Jeg har seiret over verden.» (Johannes 16: 33) Måtte også din familie seire over verden og glede seg over livet i all evighet!

[Fotnoter]

HVORDAN KAN DISSE BIBELSKE PRINSIPPENE HJELPE . . . FORELDRE TIL Å BESKYTTE FAMILIEN?

Kunnskap fører til visdom, som kan holde et menneske i live. — Forkynneren 7: 12.

«Denne verdens visdom er dårskap for Gud.» — 1. Korinter 3: 19.

Det er viktig å sky dårlig omgang. — 1. Korinter 15: 33.

Avkobling er nødvendig, men må ikke overdrives. — Forkynneren 3: 4.

[Ramme på side 97]

HAN SYNTES IKKE AT HAN GIKK GLIPP AV NOE

Paul og Lu-Ann, to kristne foreldre, har av og til selskap. De sørger for at selskapene ikke blir for store, og at alt går ordentlig for seg. De har god grunn til å tro at barna deres har glede av dette.

Lu-Ann forteller: «Moren til en gutt i klassen til seksåringen min, Eric, kom bort til meg for å si at hun syntes så synd på Eric fordi han satt for seg selv og ikke deltok når klassen skulle feire noen som hadde fødselsdag. Jeg sa til henne: ’Jeg setter virkelig pris på at du bryr deg om sønnen min på den måten. Det sier mye om hva slags menneske du er. Og det er vel ikke noe jeg kan si som kan overbevise deg om at Eric ikke føler at han går glipp av noe.’ Hun var enig i det. Så sa jeg: ’Kan du ikke da for din egen skyld spørre Eric om hvordan han føler det, så du kan bli beroliget?’ En gang da jeg ikke var der, spurte hun Eric: ’Synes du ikke det er leit at du ikke kan være med i disse hyggelige fødselsdagsselskapene?’ Han så overrasket opp på henne og sa: ’Kaller du ti minutter, noen muffins og en sang for et selskap? Du skulle komme hjem til oss og se hvordan et ordentlig selskap er!’» Guttens uskyldige begeistring gjorde det helt klart — han følte ikke at han gikk glipp av noe.

[Bilde på side 99]

Velvalgt avkobling, for eksempel en campingtur for hele familien, kan hjelpe barna til å lære og til å vokse åndelig sett