Trøst og oppmuntring — dyrebare goder
DE FLESTE av oss har hatt perioder da vi har følt oss forferdelig fattige — ikke nødvendigvis økonomisk sett, men i åndelig forstand. Vi kan ha vært nedtrykte, ja, kanskje dypt deprimerte. Men i slike situasjoner har vi kanskje hatt noe dyrebart innen rekkevidde, noe som kunne gjøre oss inderlig godt, nemlig oppmuntring.
I Bibelen blir det samme greske ordet brukt for «oppmuntre» og «trøste». Begge disse ordene leder tanken hen på det å sette mot i noen, det å styrke dem, det å gi dem håp. Når vi føler oss svake eller nedtrykte, er derfor trøst og oppmuntring nettopp det vi trenger. Hvor kan vi få det?
Bibelen forsikrer oss om at Jehova er «all trøsts Gud». (2. Korinter 1: 3) Den forteller oss også at han «ikke er langt borte fra en eneste av oss». (Apostlenes gjerninger 17: 27) Det er derfor mulig å få trøst og oppmuntring. La oss se på fire måter Jehova gir oss oppmuntring på.
Gjennom et personlig forhold til Gud
Den største kilden til trøst er et personlig forhold til Jehova Gud. At det i det hele tatt er mulig å komme i et slikt forhold, er i seg selv oppmuntrende. Hvilken hersker i verden ville vel ta imot våre telefoniske henvendelser eller vise personlig interesse for våre problemer? Jehova er uendelig mye mektigere enn slike mennesker. Likevel er han ydmyk — mer enn villig til å ha med små, ufullkomne mennesker å gjøre. (Salme 18: 36) Jehova har til og med tatt initiativet til å vise oss kjærlighet. I 1. Johannes 4: 10 heter det: «Kjærligheten er i denne henseende ikke at vi har elsket Gud, men at han elsket oss og utsendte sin Sønn som et sonoffer for våre synder.» Dessuten drar Jehova oss i sin kjærlighet til sin Sønn. — Johannes 6: 44.
Har du reagert på dette og søkt trøst i et vennskap med Gud? (Jevnfør Jakob 2: 23.) Hvis du har en kjær og nær venn, er det ikke da en glede å være en stund alene sammen med denne vennen og snakke fritt ut om din uro og dine bekymringer, dine forhåpninger og dine gleder? Jehova innbyr deg til å gjøre det samme med ham. Han setter ingen grense for hvor lenge du kan snakke med ham i bønn — og han lytter virkelig. (Salme 65: 3; 1. Tessaloniker 5: 17) Jesus bad regelmessig og inderlig. Ja, før han valgte ut sine tolv apostler, bad han en hel natt. — Lukas 6: 12—16; Hebreerne 5: 7.
Vi kan alle av og til sørge for å være alene med Jehova. Vi kan for eksempel ha anledning til å åpne vårt hjerte i bønn til Jehova når vi sitter i ro ved et vindu eller tar en fredelig spasertur. Det kan være en kilde til stor lettelse og trøst for oss å gjøre dette. Hvis vi kan betrakte en eller annen side ved Jehovas skaperverk mens vi mediterer — om det så bare er en skydott, noen trær eller noen fugler — kan dette utgjøre en trøsterik påminnelse om Jehovas kjærlighet og hans omsorg for oss. — Romerne 1: 20.
Gjennom et personlig studium av Guds Ord
Det er imidlertid gjennom et personlig studium av Bibelen at Jehovas egenskaper virkelig avdekkes for oss. Bibelen åpenbarer gang på gang at Jehova er «en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet». (2. Mosebok 34: 6; Nehemja 9: 17; Salme 86: 15) Det er en spesiell side ved Jehovas personlighet at han ønsker å trøste sine jordiske tjenere.
Tenk for eksempel på Jehovas ord i Jesaja 66: 13: «Som moren trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere.» Jehova har tilrettelagt det slik at en mors kjærlighet til sine barn skal være selvoppofrende og lojal. Hvis du noen gang har sett en kjærlig mor trøste et av barna sine som har fått noen skrammer, forstår du hva Jehova mener når han sier at han vil trøste sine tjenere.
Mange beretninger i Bibelen gir eksempler på slik trøst. Da profeten Elia ble truet med dødsstraff av den onde dronning Jesabel, mistet han motet og løp for livet. Han var så mismodig at han gikk en dagsreise ut i ødemarken, tydeligvis uten å ta med seg vann. I sin fortvilelse sa Elia til Jehova at han ønsket å dø. (1. Kongebok 19: 1—4) Hva gjorde Jehova for å trøste og oppmuntre sin profet?
Jehova refset ikke Elia fordi han følte seg alene, uverdig og redd. Tvert imot, profeten hørte «en rolig, lav stemme». (1. Kongebok 19: 12, NW) Hvis du leser 1. Kongebok, kapittel 19, vil du legge merke til hvordan Jehova trøstet Elia, beroliget ham og bygde opp hans tro. Denne trøsten var ikke overfladisk. Den gikk rett til Elias urolige hjerte og oppmuntret profeten til å fortsette sin tjeneste. (Jevnfør Jesaja 40: 1, 2.) Han var snart i full virksomhet igjen.
På lignende måte trøster og oppmuntrer Jesus Kristus sine lojale etterfølgere. Ja, Jesaja profeterte slik om Messias: «[Jehova] . . . har sendt meg . . . for å lege dem som har et knust hjerte, . . . trøste alle som sørger.» (Jesaja 61: 1—3) Da Jesus levde på jorden, lot han det ikke være noen tvil om at disse ordene gjaldt ham selv. (Lukas 4: 17—21) Hvis du føler behov for trøst, bør du meditere over hvor mildt og kjærlig Jesus behandlet folk som led og var i nød. Ja, et omhyggelig studium av Bibelen er en rik kilde til trøst og oppmuntring.
Gjennom menigheten
De dyrebare godene som trøst og oppmuntring er, lyser oss i møte på mange måter i den kristne menighet. Apostelen Paulus skrev under inspirasjon: «Fortsett . . . å trøste hverandre og oppbygge hverandre.» (1. Tessaloniker 5: 11) Hvordan kan vi finne trøst og oppmuntring på menighetsmøtene?
Når vi går på kristne møter, gjør vi det naturligvis først og fremst for å bli «lært av Jehova», for å få undervisning om ham og hans veier. (Johannes 6: 45) Det er meningen at slik undervisning skal være oppmuntrende og trøsterik. I Apostlenes gjerninger 15: 32 leser vi: «Judas og Silas . . . oppmuntret . . . brødrene med mang en tale og styrket dem.»
Har det noen gang hendt at du har gått til et kristent møte når du har vært nedtrykt, og at du så har følt deg mye bedre da du gikk hjem igjen? Kanskje noe som ble sagt i en tale, i en kommentar eller i en bønn rørte ved hjertet ditt og gav deg den trøst og oppmuntring du hadde behov for. Hold deg derfor ikke borte fra kristne møter. — Hebreerne 10: 24, 25.
Det å være sammen med våre brødre og søstre i tjenesten og ved andre anledninger kan ha en lignende virkning. Flere hebraiske verb som betyr «å binde sammen», kom også til å få betydningen «styrke» — tydeligvis fordi noe blir sterkere når det blir bundet sammen. Dette prinsippet gjelder også i menigheten. Vi blir trøstet og oppmuntret, ja, styrket, ved at vi kommer sammen med hverandre. Og vi er bundet sammen med kjærlighet, det sterkeste av alle bånd. — Kolosserne 3: 14.
Noen ganger er det våre åndelige brødres eller søstres trofasthet som er til oppmuntring for oss. (1. Tessaloniker 3: 7, 8) Noen ganger er det den kjærlighet de viser. (Filemon 7) Og noen ganger er det bare det at vi samarbeider, skulder ved skulder, når vi snakker med andre om Guds rike. Hvis du føler deg svak eller føler at du har behov for oppmuntring i forbindelse med tjenesten, kunne det kanskje være en tanke å ordne det slik at du kan samarbeide med en eldre eller mer erfaren Rikets forkynner? Du vil sannsynligvis finne mye trøst i å gjøre dette. — Forkynneren 4: 9—12; Filipperne 1: 27.
Gjennom «den tro og kloke slave»
Hvem er det som organiserer de stimulerende trekkene ved vår tilbedelse? Jesus har utnevnt en klasse mennesker til å være en ’tro og klok slave’ som skal dele ut åndelig «mat i rette tid». (Matteus 24: 45) I det første århundre var denne gruppen av åndssalvede kristne allerede i virksomhet. Det styrende råd i Jerusalem, som var en gruppe eldste, sendte ut brev med orientering og veiledning til menighetene. Hvilken virkning hadde dette? Bibelen forteller hvordan menighetene reagerte på et slikt brev: «Etter at de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.» — Apostlenes gjerninger 15: 23—31.
Også nå i de kritiske, siste dager er den tro og kloke slave opptatt med å dele ut åndelig føde som er til stor trøst og oppmuntring for Jehovas folk. Tar du til deg av denne føden? Den er lett tilgjengelig i form av litteratur som slaveklassen skaffer til veie over hele verden. Bladene Vakttårnet og Våkn opp! og de bøker, brosjyrer og traktater som Selskapet Vakttårnet utgir, har vært til trøst for utallige lesere.
En reisende tilsynsmann skrev i et brev: «De fleste av våre brødre og søstre ønsker å gjøre det som er rett, men mange kjemper med frustrasjoner og frykt og en følelse av at de ikke makter å hjelpe seg selv. Forskjellige artikler i bladene våre hjelper mange til å gjenvinne kontrollen over sitt liv og sine følelser. Artiklene gir også de eldste noe mer å tilby enn overfladisk trøst.»
Utnytt fullt ut den litteraturen som kommer fra den tro slave-klasse. Bladene, bøkene og andre publikasjoner som kommer i rette tid, kan hjelpe oss til å finne trøst når vi har det vanskelig. Hvis du på den annen side er i en slik stilling at du kan trøste en som er nedtrykt, kan du bruke de bibelske opplysningene i disse bladene. Artiklene er skrevet med stor omhu, ofte etter mange ukers eller måneders omhyggelig granskning, studium og bønn. Veiledningen er basert på Bibelen, den er utprøvd og sann. Noen har funnet at det hjelper godt å lese en passende artikkel eller to sammen med en som føler seg nedtrykt. Dette kan føre til stor trøst og oppmuntring.
Hvis du fant dyrebare edelstener, ville du da hope dem opp hos deg selv, eller ville du gavmildt dele noe av rikdommen med andre? Sett deg som mål å være en kilde til trøst og oppmuntring for dine brødre og søstre i menigheten. Hvis du bygger opp og ikke river ned, roser og ikke kritiserer, snakker med «en disippels tunge» og ikke fører en tale som «stikker som sverd», kan du bidra til å gjøre livet lysere for andre. (Jesaja 50: 4; Ordspråkene 12: 18) Ja, du kan komme til å bli betraktet som en juvel selv — en kilde til sann trøst og oppmuntring.
[Ramme på side 20]
Trøst for dem som trenger trøst
MANGE har uttalt seg om hvordan visse artikler i Vakttårnet og Våkn opp! har styrket deres personlige forhold til Jehova. En av dem skriver: «Da jeg hadde lest denne artikkelen, følte jeg at Jehova i all sin makt og storhet var hos meg. Jeg følte at han er en virkelig person.» I et annet brev heter det: «Vårt hjerte og vårt sinn har forandret seg så dramatisk når det gjelder vårt syn på Jehova, at vi ikke er de samme menneskene som før. Det er som om noen skulle ha pusset brilleglassene våre, slik at vi nå kan se alt meget klart.»
Noen skriver og forteller hvordan bladene hjelper dem til å gå løs på bestemte problemer eller utfordringer og derved gir dem en forvissning om at Jehova har personlig interesse for dem. En leser uttrykker seg på denne måten: «Mange takk for at dere enda en gang hjelper oss til å forstå Jehovas store omsorg for og kjærlighet til sitt folk.» En kvinne i Japan som har mistet et barn, sier følgende om noen artikler i Våkn opp! om en slik situasjon: «Etter hvert som jeg leste side etter side, fikk jeg et overveldende inntrykk av Guds inderlige barmhjertighet, og jeg gråt og gråt og gråt. Jeg har lagt disse artiklene på et sted hvor jeg straks kan gå og lese dem når som helst jeg føler meg nedfor og alene.» En annen sørgende kvinne skriver: «Artiklene i Vakttårnet og Våkn opp! og brosjyren Når noen du er glad i, dør har gitt meg den styrke jeg trengte for å holde ut i min sorg.»
Bibelen er den viktigste kilden til trøst. (Romerne 15: 4) Vakttårnet har Bibelen som sin autoritet, og det samme gjelder dets søsterorgan, Våkn opp! Det er grunnen til at disse bladene har vist seg å være til trøst og oppmuntring for sine lesere.
[Bilde på side 23]
All trøsts Gud er også den Gud som hører bønner