’Mange av de helliges legemer ble reist opp’
«JORDEN skalv, og klippene revnet. Og minnegravene ble åpnet, og mange av legemene til de hellige som var sovnet inn, ble reist opp (og folk som kom fra minnegravene etter at han var blitt oppreist, gikk inn i den hellige by), og de ble synlige for mange.» (Matteus 27: 51—53, NW) Den katolske teologen Karl Staab omtaler denne hendelsen som fant sted da Jesus døde, som «høyst mystisk». Hva skjedde?
Epifanios og andre tidlige kirkefedre lærte at de hellige bokstavelig talt ble levende og kom til himmelen sammen med den oppstandne Jesus. Augustinus, Teofylaktus og Zigabenus trodde at disse døde fikk en midlertidig oppstandelse og senere vendte tilbake til gravene. Men den sistnevnte oppfatningen «ble ikke alminnelig anerkjent,» sier den greskkyndige Erich Fascher. Mange moderne bibeloversettelser gjengir Matteus 27: 52, 53 slik at en får inntrykk av at det fant sted en oppstandelse. Det gjør imidlertid ikke New World Translation, som peker på virkningene av et jordskjelv. Hvorfor gjør den det?
Matteus sa for det første ikke om ’de hellige’ at de ble reist opp, hvem de enn måtte være. Han sa det var deres legemer, eller likene, som ble reist opp. For det andre sa han ikke at disse legemene ble levende. Han sa at de ble reist opp, og det greske verbet e·geiʹro, som betyr «reise opp», sikter ikke alltid til en oppstandelse. Det kan blant annet også bety å ’dra opp’ fra en grøft eller å ’reise seg’. (Matteus 12: 11; 17: 7; Lukas 1: 69) Jordskjelvet som fant sted da Jesus døde, åpnet gravene, og livløse kropper ble kastet ut i det fri. Den greske skribenten Ælius Aristeides skrev om slike hendelser i forbindelse med jordskjelv i det andre århundre etter Kristus, og det har også forekommet i nyere tid, nemlig i Colombia i 1962.
Et slikt syn på det som skjedde, harmonerer med Bibelens lære. I 1. Korinter, kapittel 15, gir apostelen Paulus overbevisende vitnesbyrd om oppstandelsen, men han ser helt bort fra Matteus 27: 52, 53. Det gjør også alle andre bibelskribenter. (Apostlenes gjerninger 2: 32, 34) Likene som ble reist opp da Jesus døde, kan ikke ha blitt levende på den måten Epifanios trodde, ettersom Jesus ble «den førstefødte av de døde» på den tredje dagen etter dette. (Kolosserne 1: 18) Salvede kristne, også kalt «hellige», ble lovt at de skulle få del i den første oppstandelse, ikke i det første århundre, men under Kristi nærvær. — 1. Tessaloniker 3: 13; 4: 14—17; se NW.
De fleste bibelkommentatorer har problemer med å forklare vers 53, selv om mange av dem antyder at vers 52 beskriver at gravene ble åpnet av jordskjelvet og de nylig begravde likene kom til syne. Den tyske greskkyndige Theobald Daechsel oversetter for eksempel verset slik: «Og gravene åpnet seg, og mange lik av hellige som var stedt til hvile, ble reist opp.»
Hvem var de som «gikk inn i den hellige by» en god stund senere, nemlig etter at Jesus var blitt oppreist? Som vi har sett ovenfor, forble de legemene som kom til syne, livløse, og Matteus må derfor ha ment personer som besøkte gravene og brakte nyheten om det som hadde skjedd, med seg til Jerusalem. Måten New World Translation gjengir disse versene på, bidrar således til en dypere forståelse av Bibelen og forvirrer ikke leserne med hensyn til oppstandelsen.