Rapport fra Rikets forkynnere

Ulastelige trass i forbud

I ET land i det sørøstlige Asia har Jehovas vitners forkynnelsesarbeid vært forbudt av myndighetene i 11 år. Men i de senere år har brødrene hatt grunn til å tro at noen ansvarlige personer i regjeringen gjerne vil gjøre det lettere for dem. Det ser ut til at forbudet skyldes sterk innflytelse fra kristenhetens religioner i regjeringskretser.

Til tider er brødrene blitt holdt under oppsikt, arrestert og tatt i intense forhør. Brødre som er ansatt i staten, er blitt truet med degradering eller oppsigelse hvis de ikke slutter seg til statens politiske parti. En gruppe forkynnere ble alvorlig slått.

Jehovas vitner er også blitt fratatt sine juridiske rettigheter, for eksempel sivilrettens tjenester og retten til å forrette begravelser. (Myndighetene oppnevner en prest til å gjøre det.) Noen steder blir vitnene til og med nektet å få registrert sitt ekteskap!

Likevel sier de som har tilsyn med arbeidet der: «Når brødrene frimodig besvarer spørsmålene og respektfullt avlegger vitnesbyrd ut fra Bibelen, stopper forhørene til slutt, og de blir ikke holdt så mye under oppsikt lenger. Det gjør det mulig for brødrene å fortsette å forkynne effektivt og gjøre disipler.» — Matteus 28: 19, 20.

En søster ble for eksempel under et forhør spurt om hvor vi har navnet Jehova fra. Modig slo hun opp i Bibelen i 2. Mosebok 15: 3, hvor navnet Jehova står i hennes bibeloversettelse.a Forhørslederen, en militær sjef, fulgte med i Bibelen og sa: «Ja, sannelig. Det står i Bibelen.» Så vendte han seg til en prest som også tok del i forhøret, og spurte: «Hvorfor forteller du ikke folk om navnet?» Presten svarte usikkert: «Å ja, navnet står i Det gamle testamente. Men fordi dette landet ikke har diplomatiske forbindelser med Israel, bruker vi ikke navnet.» Søsteren fikk straks gå!

Politiet fulgte et råd de fikk av en «interessert», og trakk tillatelsen til å holde det første av tre områdestevner tilbake kvelden før det skulle begynne. Men flere vennligsinnete personer i politiet bidrog til at de etterfølgende forhørene ble stanset. Brødrene holdt fryktløst de to andre stevnene.

Trass i den sterke religiøse motstanden i dette landet er det likevel noen som elsker rettferdighet. En arbeidsgiver, for eksempel, som hadde lagt merke til at brødrene lojalt holdt fast ved sin tro og sine prinsipper, har også fått større tillit til brødrene. De får større ansvar på arbeidsplassen.

Noe lignende hender barn av Jehovas vitner som går på skolen. Oppriktige lærere beundrer dem for deres faste standpunkt når det gjelder deres tro.

Selv om situasjonen i distriktet ikke lenger er så spent, fortsetter kirkene med å sjikanere brødrene og bruker alle midler i sine forsøk på å stoppe forkynnelsesarbeidet. Noen ganger forsøker de å skade dem som studerer Bibelen sammen med Jehovas vitner. Likevel fortsetter interesserte å strømme til Jehovas organisasjon. En opplevelse handler om en 70 år gammel bestemor. Etter at hun hadde tatt en øyeoperasjon, sa hun at hun ønsket å være hjelpepioner. Men på grunn av sin alder syntes hun først at kravet om 60 timer var for mye for henne. Men etter å ha prøvd det, oppdaget hun at hun kunne klare det. I løpet av de første ti dagene brukte hun faktisk 38 timer i felttjenesten, leverte to bøker, tre brosjyrer og to blad og startet to bibelstudier i et vanskelig distrikt. Hun var overlykkelig!

Generelt går det svært bra i felttjenesten i landet. Spesielt etter parlamentsvalget har brødrene kunnet delta i forskjellige grener av tjenesten. Dette har virkelig satt fart i arbeidet. En menighetsforkynner kan ha fra sju til ti bibelstudier. Før var beboerne svært nysgjerrige etter å få vite hvem vi er, hvor vi kom fra, og så videre. Nå behøver brødrene nesten ikke å presentere seg. Folk hungrer etter tilfredsstillende åndelig føde. Markene er virkelig klare til innhøstning. — Matteus 9: 37, 38.

Brødrene i dette landet har virkelig bevart sin ulastelighet under prøve. Nylig kunne de glede seg over en sju prosents økning i antall forkynnere! De tar det samme standpunkt som salmisten David tok da han sa: «Jeg for min del skal vandre i min ulastelighet.» — Salme 26: 11, NW.

[Fotnote]