Du kan flytte fjell!

DEN 29. mai 1953 ble Mount Everest besteget. Oppslagsverkene forteller at det var første gang noen stod på toppen av verdens høyeste fjell — 8848 meter over havet. Støttet av en ekspedisjon på mer enn 450 mann trosset Edmund Hillary fra New Zealand og Tenzing Norgay, en sherpa fra Nepal, de farene som glatt is, blendende snø og mangel på oksygen utgjør, for å nå toppen av sitt nesten ni kilometer høye mål.

Å bestige toppen av himmelhøye fjell er ganske visst en eksepsjonell bedrift. Likevel kan det ikke sammenlignes med noe Jesus sa til sine disipler: «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.» Prøv å forestille deg det — du skal ikke bestige et fjell, men flytte det! — Matteus 17: 20.

Hva var det som fikk Jesus til å si dette til disiplene! De hadde nettopp mislykkes i et forsøk på å helbrede en demonbesatt gutt. Jesus fortalte hvorfor de ikke fikk det til: De hadde for lite tro. (Matteus 17: 14—20) Han sammenlignet troen med et sennepsfrø, noe de var godt kjent med. Enda sennepsfrøet er blant de «minste» (NTM) av alle frø, blir det i løpet av noen måneder til en trelignende plante. (Matteus 13: 31, 32) På denne måten understreket Jesus hvor stor yteevne liten tro kan ha, når den blir styrket og gitt næring på rette måte — det som tilsynelatende er umulig, blir mulig.

Men når Jesu disipler hadde framelsket en slik tro, hva slags fjell ville de da være i stand til å flytte? Akkurat som et bokstavelig fjell kan være overveldende, kan fjellignende hindringer virke overveldende og blokkere vår fremgang i tjenesten for Jehova. Hva er det som kan utgjøre slike «fjell», og hvordan kan vi «flytte» dem?

Apostelen Paulus er et eksempel på en kristen som møtte mange hindringer. I 2. Korinter 6: 4—10 og i 2. Korinter 11: 23—28 kan du lese om hva han opplevde når det gjaldt savn, slag, fengsling, skibbrudd og en rekke andre prøvelser og vanskeligheter. I tillegg til dette hadde han en symbolsk «torn i legemet», muligens problemer med synet. (2. Korinter 12: 7; Apostlenes gjerninger 14: 15) Hvordan var det mulig for ham å overvinne slike fjellignende hindringer og greie å utføre det arbeid Gud ville han skulle gjøre? «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk,» skrev Paulus. Det var fordi «den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv». (Filipperne 4: 13; 2. Korinter 4: 7) Paulus hadde ubetinget tillit til Jehovas evne til å gi ham styrke i vanskelige situasjoner. Han hadde tro.

Å flytte fjell i dag

Er det ditt ønske å øke din tjeneste for Jehova? I likhet med de hundretusener som har sluttet seg til de voksende skarer av pionerer (heltidsforkynnere), føler du kanskje at vi lever i en tid da det er et presserende behov for å gjøre en innsats, og du tenker kanskje alvorlig på å utvide din tjeneste. Står det imidlertid en hindring i din vei som ser like uoverstigelig ut som et stort fjell? Kan du i så tilfelle flytte fjell? Tusener har gjort nettopp det i sine anstrengelser for å øke sin tjeneste for Jehova. Her er noen av deres opplevelser.

En ung søster som var i ferd med å avslutte det siste skoleåret, ønsket å bli pioner, men det at hun ikke hadde noe arbeid, var hennes fjell. Hun forteller:

«Min egen negative tankegang og mine tvil med hensyn til mine muligheter for å bli pioner ble en hindring jeg måtte overvinne. Siden jeg var så opptatt med å få meg en jobb før jeg begynte som pioner, hadde jeg ikke full tillit til Jehova og hans evne til å ta hånd om dem som setter tilbedelsen av ham på førsteplassen. Jeg tenkte hele tiden: ’Først vil jeg finne meg en jobb. Så vil jeg søke om å begynne som pioner.’ Jeg tok ikke del i pionertjenesten; jeg sløste egentlig bort verdifull tid. En av de eldste i menigheten gjorde meg imidlertid oppmerksom på at jo lenger jeg ventet med å begynne som pioner, desto mer fristende ville heltidsstillinger virke, ettersom det ikke var noe som hindret meg i å si ja til dem.»

Hva gjorde hun så? «Jeg bad stadig til Jehova om at hans hellige ånd måtte lede mine handlinger og tanker.» Etter at denne søsteren hadde tatt eksamen, begynte hun som hjelpepioner og deretter som alminnelig pioner. Kort tid etter det fant hun et passende arbeid, som gjorde det mulig å følge timeplanen i forbindelse med pionertjenesten.

En eldste, som hadde en kone som var pioner, og to barn å oppdra, følte at han burde gjøre mer enn bare å støtte familien økonomisk. For andre så de omstendigheter som hindret ham i å ta del i pionertjenesten, uoverstigelige ut, og allikevel ønsket han å utvide sin tjeneste. Hva måtte forandres?

«Jeg tror den største hindringen jeg måtte overvinne, var meg selv,» sier han. «Jeg har alltid likt å ta del i felttjenesten, snakke med dem som er i heltidstjenesten, og legge merke til de velsignelser de får. Den fine ånd de la for dagen, smittet. Jeg kunne se meg selv i heltidstjenesten en dag. Problemet var at pionertjenesten var noe jeg bare tenkte på. Men jeg hadde aldri fastsatt en dato da jeg ville begynne å realisere mitt mål.»

Etter å ha tenkt grundig igjennom dette under bønn begynte denne broren å arbeide mot sitt mål — heltidstjenesten. Han oppsøkte sin overordnede på jobben, forklarte hvilke planer han hadde, og spurte om det var mulig å få arbeide færre timer i uken. Når det gjaldt den praksis som var blitt fulgt i firmaet, så hadde det aldri tidligere forekommet at noen hadde hatt en slik arbeidstid som den han ønsket.

Han fortsetter: «Min overordnede avsluttet samtalen med å si at jeg høyst sannsynlig ikke ville få den arbeidstiden jeg bad om. Jeg var temmelig sikker på at hvis det utelukkende stod til ham, ville svaret bli nei. Bare med Jehovas hjelp ville dette lykkes. En og en halv uke senere kom godkjennelsen av min nye arbeidstid fra det administrative plan. Etter at jeg hadde takket min overordnede, gikk jeg ut og satte meg i bilen. Jeg kjørte noen kvartaler og svingte så inn til siden og takket Jehova og gav uttrykk for min verdsettelse. Ja, mitt mål, heltidstjenesten, ville bli en realitet.»

Hvordan greide en gift søster å «flytte» sitt fjell? Hun forteller: «Jeg har fire barn og en ikke-troende mann. Da jeg begynte å tenke på pionertjenesten, hadde jeg temmelig mange hindringer å overvinne. For det første var mannen min midlertidig arbeidsledig, ettersom arbeidet hans var sesongbetont, og jeg arbeidet deltid for å hjelpe til med å betale regningene. Så jeg sa til meg selv at selv om jeg hadde et ønske om å være pioner, gikk det ikke på grunn av omstendighetene. Her var det imidlertid jeg måtte forandre min tenkemåte. Jeg innså at hvis jeg fortsatte å tenke at jeg ikke kunne, ville jeg aldri gjøre meg noen anstrengelser for å prøve. Det neste viktige spørsmålet jeg måtte besvare, var: Hvor vil jeg få styrke fra til å være pioner? Jeg fant svaret i Filipperne 4: 13. Jeg bad ikke bare til Jehova om saken, men jeg begynte å stole mer og mer på ham. Jeg traff også praktiske tiltak for å nå mitt mål ved å sette opp en god timeplan og begynne som hjelpepioner. Etter hvert som tiden gikk, gjorde Jehova det mulig for meg å begynne i pionertjenesten. Mannen min begynte å arbeide igjen, og jeg kunne redusere mitt deltidsarbeid til én dag i uken. Ikke lenge etter ble jeg alminnelig pioner.»

Hun fikk også det privilegium å gjennomgå pionertjenesteskolen, noe som var til stor hjelp for henne i tjenesten. «Jeg ønsker bare å fortelle alle som tenker på å begynne som pionerer, at de må be til Jehova og legge alt i hans hender,» sier hun. «Gjør deg anstrengelser, og han vil velsigne dine forsøk.» — Salme 37: 5.

Hjelper disse eksemplene deg til å se hvordan kristne får hjelp til å overvinne fjellignende hindringer når de viser tro? Hvis det er ditt ønske å være pioner, må du ransake dine omstendigheter. Snakk med slike som er pionerer, og lær av det de har opplevd. Treff praktiske tiltak for å nå ditt mål. Og legg framfor alt ditt ønske fram for Jehova i bønn. Stol så på at han vil velsigne dine anstrengelser. Ja, du kan også flytte fjell!