Spørrespalten
◼ Hvordan bør vi utvise forsiktighet i forkynnelsesarbeidet når vi samarbeider med eller får kontakt med noen av det annet kjønn?
Vi har grunn til å vente at våre brødre og søstre er innstilt på å følge høye moralnormer. Men vi lever i en uren verden som tillater mye på det moralske område. Selv om vi har de beste intensjoner, må vi hele tiden være på vakt, så vi ikke gjør noe upassende og gir andre noe å utsette på oss. Det betyr blant annet at vi må være forsiktige når vi deltar i forkynnelsen.
I felttjenesten treffer vi ofte personer av det annet kjønn som ser ut til å vise oppriktig interesse for sannheten. Hvis vi kommer til en slik person alene og det ikke er noen andre hjemme, vil det som regel være best å avlegge et vitnesbyrd ved døren framfor å gå innenfor. Hvis beboeren er interessert, kan vi avtale å komme tilbake når vi har en annen forkynner med oss, eller når det er flere hjemme. Hvis dette ikke er mulig, vil det være klokt å overlate besøket til en forkynner som er av samme kjønn som beboeren. Dette gjelder også det å lede bibelstudier med noen av det annet kjønn. — Matt. 10: 16.
Vi må være forsiktige når vi velger hvem vi skal samarbeide med i tjenesten. Selv om forkynnere av motsatt kjønn kan samarbeide fra tid til annen, er det best at det gjøres sammen med en gruppe. I alminnelighet er det klokt av oss ikke å være alene sammen med en av det annet kjønn som vi ikke er gift med, ikke engang når vi er ute i forkynnelsen. Den broren som har ansvaret for gruppen, bør derfor vise god dømmekraft når han gir to forkynnere i oppdrag å samarbeide, også tenåringer.
Hvis vi alltid viser god dømmekraft, vil vi unngå å gjøre noe som kan få oss selv eller andre til å snuble. — 2. Kor. 6: 3.