Tror du på reinkarnasjon?

«HUSKER du den nabojenta du var forelsket i under oppveksten her i India?» skrev Mukundbhai til sin sønn som studerte ved et universitet i USA. «Hun skal gifte seg om noen uker. Jeg syntes du burde få vite det.»

Hvorfor fortalte faren denne nyheten til sønnen? Det var jo nettopp Mukundbhai som for mange år siden resolutt og effektivt hadde satt en stopper for at denne ungdomsforelskelsen fikk utvikle seg. Dessuten hadde sønnen studert i USA i seks år. Han hadde ikke hatt kontakt med jenta i løpet av denne tiden, og det visste Mukundbhai.

Hvorfor var faren opptatt av dette? Det var fordi han trodde på reinkarnasjon, eller gjenfødelse.a Hvis det tilfeldigvis skulle ha vært slik at forelskelsen mellom de to skyldtes at de hadde vært ektefeller i et tidligere liv, ville det være grusomt å holde dem fra hverandre nå da de var gifteferdige. Mukundbhai ville bare gjøre sønnen oppmerksom på situasjonen før piken giftet seg med en annen i dette liv.

Tenk på et annet tilfelle. En fire år gammel jente hadde flere smertefulle opphold på et sykehus i Bombay i India. Hun hadde feil på en hjerteklaff. Hennes velstående foreldre var knust av fortvilelse over barnets lidelser. Men de tenkte som så: «Vi må akseptere det. Hun må ha gjort noe i sitt tidligere liv som gjør at hun fortjener dette.»

Troen på reinkarnasjon spiller en viktig rolle for millioner av mennesker innen hinduismen, buddhismen, jainismen, sikhismen og andre religioner som har sin opprinnelse i India. Menneskers opplevelser — fra forelskelser til intense lidelser — blir betraktet som følger av handlinger som er begått i et tidligere liv.

Mange i vestlige land føler seg også tiltrukket av reinkarnasjonslæren. Den amerikanske skuespillerinnen Shirley MacLaine bekjenner seg til den. Forfatterinnen Laurel Phelan i Vancouver i Britisk Columbia i Canada hevder at hun har minner fra 50 forutgående liv. Ifølge en gallupundersøkelse som ble foretatt i 1994 for den amerikanske nyhetskanalen CNN og dagsavisen USA Today, sa 270 av 1016 voksne at de trodde på reinkarnasjon. Troen på reinkarnasjon er også utbredt i New Age-bevegelsen. Men hvilke beviser finnes det til støtte for denne troen?

«Minner fra et tidligere liv!» sier de som tror på reinkarnasjonslæren. Da en tre år gammel jente i Bangkok som heter Ratana, begynte å «huske episoder fra sitt tidligere liv som en religiøs kvinne som døde i 60-årsalderen», godtok de fleste som observerte henne, dette tilfellet som et gyldig bevis for reinkarnasjon.

Men mange er skeptiske. Og det finnes andre forklaringer på angivelige minner fra tidligere liv.b Den hinduiske filosofen Nikhilananda sier i sin bok Hinduism: Its Meaning for the Liberation of the Spirit at ’opplevelser etter døden ikke kan bevises fornuftsmessig’. Men han forsikrer likevel at «læren om gjenfødelse er mer sannsynlig enn usannsynlig».

Men støtter Bibelen denne læren? Og hvilket håp for de døde gir Guds inspirerte Ord?

Bør man tro på reinkarnasjon?

DEN greske filosofen Platon forbandt det å bli forelsket med reinkarnasjonstanken. Han trodde at sjelen var udødelig og vandret til det som kalles «ideenes verden», når legemet døde. Der ville den være en tid uten legeme og skue ideene. Når så sjelen senere ble reinkarnert i et annet legeme, ville den i underbevisstheten huske og lengte etter ideenes verden. Ifølge Platon blir folk forelsket fordi de i sin elskede gjenkjenner den virkelige skjønnhet som de svakt kan huske fra ideenes verden, og som de søker.

Kilden og grunnlaget for reinkarnasjonslæren

Forutsetningen for reinkarnasjonslæren er troen på at sjelen er udødelig. Opprinnelsen til reinkarnasjonslæren må derfor spores tilbake til de folk eller nasjoner som trodde på sjelens udødelighet. Noen mener derfor at den oppstod i det gamle Egypt. Andre mener at den hadde sin opprinnelse i fortidens Babylon. Det babylonske presteskap søkte å øke den babylonske religions prestisje ved å utbre læren om sjelevandring. Ved hjelp av den kunne de hevde at deres religiøse helter var reinkarnasjoner av berømte forfedre som lenge hadde vært døde.

Det var imidlertid i India at troen på reinkarnasjon slo ut i full blomst. De hinduiske vismenn tumlet med de universelle problemer som gjaldt det onde og menneskenes lidelser. «Hvordan kan vi få dette til å stemme med troen på en rettferdig Skaper?» spurte de. De forsøkte å forklare motsetningsforholdet mellom Guds rettferdighet og de uforutsette katastrofer og ulikheter i verden. Med tiden utviklet de «karma-loven», loven om årsak og virkning — ’det et menneske sår, skal han også høste’. De utarbeidet en detaljert ’oversikt’ over hvordan gode og dårlige handlinger i det ene liv blir belønnet eller straffet i det neste.

«Karma» betyr ganske enkelt «handling» eller «atferd». En hindu anses for å ha god karma hvis han lever i samsvar med de sosiale og religiøse normer, og dårlig karma hvis han ikke gjør det. Hans handlinger, eller karma, bestemmer hans framtid i etterfølgende gjenfødelser. Filosofen Nikhilananda sier: «Alle mennesker er født med fastlagte karaktertrekk som hovedsakelig er bestemt av deres handlinger i tidligere liv, selv om deres fysiske trekk er bestemt ved arv. En mann er derfor sin egen skjebnes arkitekt og byggmester.» Det endelige mål er imidlertid å bli frigjort fra dette kretsløp av gjenfødelser og bli forent med brahman — den absolutte virkelighet. Dette er noe man tror det er mulig å oppnå ved å bestrebe seg på å ha en sosialt akseptabel atferd og spesiell hinduisk kunnskap.

Reinkarnasjonslæren bygger altså på læren om sjelens udødelighet og læren om karma. La oss se hva Guds inspirerte Ord, Bibelen, har å si om disse forestillingene.

Er sjelen udødelig?

Dette spørsmålet kan vi få svar på ved å vende oss til den høyeste autoritet på området — Skaperens inspirerte Ord. Av Bibelens første bok, 1. Mosebok, kan vi lære hva en «sjel» egentlig er. Bibelen sier følgende om skapelsen av det første menneske, Adam: «Jehova Gud gikk i gang med å forme mennesket av støv fra jorden og å blåse livspust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.» (1. Mosebok 2: 7) Sjelen er altså ikke hva et menneske har, men hva det er. Det hebraiske ordet som her er oversatt med «sjel», er nẹ·fesj. Det forekommer omkring 700 ganger i Bibelen, og det henspiller aldri på en atskilt og immateriell del av et menneske, men sikter alltid til noe håndgripelig og fysisk. — Job 6: 7; Salme 35: 13; 107: 9; 119: 28.

Hva skjer med sjelen når vi dør? Tenk over hva som skjedde med Adam da han døde. Da han syndet, sa Gud til ham: «Du vender tilbake til jorden, for av den ble du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» (1. Mosebok 3: 19) Tenk på hva dette innebærer. Før Gud skapte Adam av støvet, eksisterte ikke Adam. Da Adam døde, vendte han tilbake til den samme tilstand av ikke-eksistens.

Enkelt sagt lærer Bibelen at døden er det motsatte av liv. I Forkynneren 9: 5, 10 kan vi lese: «De levende vet at de skal dø; men de døde vet slett ingen ting, og de har ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. Alt det din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft, for det er verken virksomhet eller planlegging eller kunnskap eller visdom i Sjeol, det sted som du går til.»

Dette betyr at de døde ikke er i stand til å gjøre eller føle noe. De har ikke lenger noen tanker, og de husker ikke noe. Salmisten sier: «Sett ikke deres lit til fornemme eller til en menneskesønn, hos hvem det ikke er frelse. Hans ånd farer ut, han vender tilbake til sin jord; på den dagen går hans tanker til grunne.» — Salme 146: 3, 4.

Bibelen viser tydelig at sjelen ikke går over til et annet legeme når et menneske dør, men at den dør. «Den sjel som synder — den skal dø,» sier Bibelen uttrykkelig. (Esekiel 18: 4, 20; Apostlenes gjerninger 3: 23; Jakob 5: 20; Åpenbaringen 16: 3) Bibelen støtter derfor ikke læren om sjelens udødelighet — selve grunnlaget for reinkarnasjonslæren. Uten dette grunnlaget faller reinkarnasjonslæren sammen. Hva er da forklaringen på de lidelsene vi ser omkring oss i verden?

Hvorfor lider menneskene?

Den underliggende årsaken til menneskenes lidelser er den ufullkommenheten vi alle har arvet fra den syndige Adam. «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet,» sier Bibelen. (Romerne 5: 12) Det at vi er født som Adams etterkommere, fører til at vi alle blir syke og eldes og dør. — Salme 41: 1, 3; Filipperne 2: 25—27.

Dessuten heter det i Skaperens morallov, som ikke er til å komme utenom: «Bli ikke villedet: Gud kan ikke holdes for narr. For hva et menneske enn sår, det skal han også høste; for den som sår med henblikk på sitt kjød, skal høste fordervelse av sitt kjød.» (Galaterne 6: 7, 8) En løsaktig livsførsel kan føre til følelsesmessige forstyrrelser, uønskede svangerskap og seksuelt overførte sykdommer. Tidsskriftet Scientific American opplyser: «Hele 30 prosent av alle krefttilfeller [i USA] med dødelig utgang skyldes i første rekke røyking, og et tilsvarende antall skyldes folks livsstil, spesielt spisevaner og mangel på mosjon.» Noen katastrofer som fører til lidelser, er en følge av menneskenes misbruk av jordens ressurser. — Jevnfør Åpenbaringen 11: 18.

Ja, menneskene har skylden for mange av sine plager. Men siden sjelen ikke er udødelig, kan den loven som går ut på at ’vi høster det vi sår’, ikke anvendes til å knytte menneskenes lidelser til ’karma’ — handlinger som er begått i et antatt tidligere liv. «Den som har dødd, er blitt frikjent fra sin synd,» sier Bibelen. (Romerne 6: 7, 23) Syndens frukt blir derfor ikke overført til et liv etter døden.

Også Satan Djevelen forårsaker mange lidelser. Ja, denne verden ligger i Satans makt. (1. Johannes 5: 19) Og som Jesus Kristus forutsa, skulle hans disipler bli ’gjenstand for alles hat for hans navns skyld’. (Matteus 10: 22) Dette har ført til at de rettferdige ofte blir utsatt for flere problemer enn de onde.

I denne verden inntreffer det også hendelser som det ikke umiddelbart er lett å påvise grunnen til. Den raskeste løperen kan snuble og tape løpet. En mektig hær kan lide nederlag overfor underlegne styrker. En forstandig mann kan være ute av stand til å få seg et godt arbeid og kan derfor komme til å sulte. Folk med stort forretningstalent kan på grunn av omstendighetene bli hindret i å anvende sine kunnskaper og derfor bli fattige. Kunnskapsrike mennesker kan pådra seg sine overordnedes vrede og falle i unåde. Hvorfor er det slik? Fordi «tid og uforutsett hendelse rammer dem alle,» sier den vise kong Salomo. — Forkynneren 9: 11.

Menneskene var hjemsøkt av lidelser lenge før hinduiske vismenn forsøkte å forklare hvorfor lidelsene eksisterer. Men finnes det noe håp om en bedre framtid? Og hvilket løfte gir Bibelen angående de døde?

En fredelig framtid

Skaperen har lovt at han snart skal gjøre ende på det nåværende verdenssamfunn som står under Satans ledelse. (Ordspråkene 2: 21, 22; Daniel 2: 44) Et rettferdig, nytt menneskesamfunn — «en ny jord» — vil da bli en realitet. (2. Peter 3: 13) Når den tiden kommer, blir det slik at «ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk’». (Jesaja 33: 24) Til og med døden skal bli fjernet, for Gud «skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet». — Åpenbaringen 21: 4.

Salmisten kom med følgende forutsigelse om dem som skal bo i Guds lovte, nye verden: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» (Salme 37: 29) Ja, de saktmodige skal «finne sin dypeste glede i den store fred». — Salme 37: 11.

Mukundbhai, som ble nevnt i den forrige artikkelen, har sovnet inn i døden uten å kjenne Guds gode løfter. Men millioner av mennesker som har dødd uten å kjenne Gud, kan bli oppreist til liv i en slik fredelig, ny verden, for Bibelen lover at «det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige». — Apostlenes gjerninger 24: 15; Lukas 23: 43.

Ordet «oppstandelse» som er brukt her, er en bokstavelig oversettelse av det greske ordet a·nạ·sta·sis, som også kan gjengis med «gjenoppståen». Det innebærer at den enkeltes livsmønster blir satt i virksomhet på nytt.

Himmelens og jordens Skaper er i besittelse av en uendelig visdom. (Job 12: 13) Det å huske de dødes livsmønster er ikke noe problem for ham. (Jevnfør Jesaja 40: 26.) Gud er også rik på kjærlighet. (1. Johannes 4: 8) Han kan derfor bruke sin fullkomne hukommelse til å bringe de døde tilbake til liv på en paradisisk jord med den personligheten de hadde før de døde — og ikke til å straffe dem for det onde de har gjort.

For millioner av mennesker i likhet med Mukundbhai vil oppstandelsen bety at de får se sine kjære igjen. Men tenk også på hva det kan bety for dem som lever nå. Ta for eksempel Mukundbhais sønn, som er blitt kjent med den strålende sannheten om Gud og hans hensikter. For ham er det en stor trøst å vite at hans far ikke er fanget i en nærmest uendelig rekke gjenfødelser som alle er preget av ondskap og lidelser. Faren sover ganske enkelt i døden i påvente av en oppstandelse. Sønnen fryder seg over å tenke på den mulighet at han en dag vil kunne fortelle sin far det han selv har lært fra Bibelen.

Det er Guds vilje at «alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Timoteus 2: 3, 4) Du har nå anledning til å lære hvordan det vil være mulig for deg og millioner av andre mennesker som allerede gjør Guds vilje, å få leve evig på en paradisisk jord. — Johannes 17: 3.