Bestreb deg på å leve i fred med dine medmennesker

HVIS du skal kunne leve i fred med andre, må du først ha fred med deg selv. Det fremgår av noe Jesus Kristus sa: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Matteus 22: 39) Hvis du skal kunne elske din neste, må du elske deg selv. Du elsker ikke deg selv fordi du er fullkommen. Du vet at du ikke er det. Du har svakheter, gjør feil og føler deg skyldbetynget. Du kjenner til alt dette. Men du vet også at du er lei deg når du gjør feil, at du ber om tilgivelse, og at du forsøker å forbedre deg. På denne måten blir du befridd for tyngende skyldfølelse.

Det hjertet er fullt av, taler munnen, og det påvirker våre handlinger. (Matteus 12: 34, 35) Hvis vårt hjerte er fullt av skyldfølelse og selvbebreidelse, vil vi overføre slike negative, ukjærlige følelser til andre. Hvis du skal kunne elske andre, må du ha selvfølelse og selvrespekt; du må kunne godta deg selv. Du må til og med kunne le av deg selv. Hvis du på denne måten elsker deg selv, vil ikke ditt forhold til andre bli ødelagt av personlige konflikter. Når du har en slik indre trygghet, vil du ikke være mistenksom og usikker overfor andre, og du kan vise dem kjærlig omtanke. For å kunne ha en fredelig holdning til andre må du ha fred med deg selv.

I vår moderne verden, som er full av stress og jag og mas, er den indre freden imidlertid i fare, og det blir mindre og mindre vanlig å være hyggelig mot andre. Folk trekker seg inn i det trygge skallet sitt og tør bare så vidt stikke fram hodet. Åpenhet og vennlighet har måttet vike plassen for frykt og ensomhet. Det er beklagelig, men likevel forståelig, når en tenker på at vi lever i en slik farlig tid. — 2. Timoteus 3: 1—5.

Hvis en tar initiativet til å være vennlig, vil ikke desto mindre andre vanligvis reagere positivt. En kan snakke til en nabo som går forbi på fortauet. En kan stoppe opp og si noen få ord til noen som holder på med noe foran huset sitt. En kan slå av en liten prat med noen på en benk i parken. Slike øyeblikk kan bli hyggelige innslag i det daglige liv. Hvis vi følger de prinsippene som er nevnt nedenfor, vil slike anledninger kunne bli gledebringende og hjelpe oss til å oppnå et fredelig forhold til våre medmennesker.

Vær en god tilhører

Vis respekt. Se på den som snakker til deg. Hvis du lar blikket vandre, forteller du ham i virkeligheten: ’Jeg er ikke interessert i deg eller i det du har å si.’ Og det ønsker du helt sikkert ikke å gjøre. Så hør etter hva han sier, og vis at du gjør det. Avbryt ikke, med mindre det er for å spørre om detaljer eller for å stille passende spørsmål. «At noen svarer før han har hørt, er dumt og til skam for ham.» (Ordspråkene 18: 13) Du bør høre etter på en slik måte at du kan forstå hans tankegang, hans holdninger og følelser. Hør ikke bare etter med ørene, men også med hjertet. Vær «snar til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint». — Jakob 1: 19.

Du bør kommunisere og konversere

Å kommunisere betyr «å overbringe informasjon, tanker eller følelser slik at det blir mottatt eller forstått på en tilfredsstillende måte». Vær tydelig og kortfattet. Ikke bruk en mengde usammenhengende ord. Forviss deg om at motparten forstår hva du mener. Å konversere betyr «å utveksle tanker og meninger gjennom samtale». En konversasjon er ikke et foredrag; det er et replikkskifte. Når du har sagt noe, bør du høre på den andres svar. Når noen forteller en opplevelse eller gir en rapport, er du en tilhører. I en konversasjon er du en deltager. Kom med dine bidrag og la andre få anledning til å komme med sine. Og vær fleksibel og åpen for nye tanker. En forutinntatt, dogmatisk holdning gjør deg blind og døv og ditt hjerte hardt. — Matteus 13: 15.

Vær vennlig, oppriktig og omtenksom

Ikke vær tilbakeholden. Ta kontakt med andre. Hvis du er vennlig mot andre, vil de vanligvis reagere på samme måte. Dine følelser kan påvirke andre. Gi derfor uttrykk for slike følelser som du vil at andre skal gi uttrykk for. Oppfør deg slik du vil at andre skal oppføre seg. Bestreb deg på å behandle andre slik du ønsker å bli behandlet selv. Så det du ønsker å høste. Vær deg selv. Vær oppriktig interessert i andre, ha omtanke for dem og stå til tjeneste for dem.

Vær oppmerksom mot andre

I en av sine romaner forteller Booth Tarkington om noen barn som boltret seg på en gressplen. Ett av barna, lille Orvie, syntes ikke at han fikk nok oppmerksomhet, og begynte derfor å hoppe og springe mens han ropte: «Se på meg! Se på meg!» De voksne ønsker også å få oppmerksomhet, selv om de ikke gir så tydelig uttrykk for det. Du bør derfor se på folk, lytte til dem og legge merke til dem! Bli kjent med dine medmennesker. Vær vennlig mot dem. Snakk om hunden deres, rosene deres, de nye klærne deres, men gjør det på en oppriktig måte, uten å si noe du ikke mener.

Unngå kritikk

Det tjener absolutt ingen hensikt å komme med kritikk. Du sårer andres stolthet og vekker harme. De oppfatter det som et angrep og inntar en forsvarsposisjon. De forsøker å rettferdiggjøre seg selv og gir igjen med samme mynt. Hvis du kommer med kritikk, våger du deg ut på tynn is. Husk at folk ofte lar seg lede mer av følelser enn av logikk. Det er særlig tilfellet når de føler at de blir angrepet — og det er slik de oppfatter kritikk. Du bør ikke fordømme andre, men heller forsøke å forstå dem. Noen oppmuntrende ord kan gjøre underverker. Legg merke til deres gode sider i stedet for å fremheve de dårlige. «[Et menneskes] ære er det å tilgi feil.» — Ordspråkene 19: 11, MMM.

Gi råd

Vær varmhjertet, vennlig og kjærlig. La den andre få snakke først og la ham få holde på en stund. Finn ut hvorfor han tenker og handler som han gjør. Forsøk å forstå hvordan han føler det. Se det fra hans synspunkt. Finn ut hvilke følelser det er som får ham til å oppføre seg slik han gjør. Fortell ham at du også gjør feil, at du også er ufullkommen. Og forsøk så «å reise et slikt menneske opp igjen i en mildhetens ånd, mens du holder øye med deg selv, av frykt for at også du kan bli fristet». (Galaterne 6: 1, NW) Begrens dine råd til å omfatte det problemet dreier seg om. Tilpass rådene til den du snakker til, og forsøk på en vennlig og taktfull måte å få ham til å skjønne poenget. «Tal alltid vennlige ord, men la dem ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.» (Kolosserne 4: 6) Gi ham din fulle støtte og ros ham når han gjør fremskritt.

Vis empati

Å vise empati innebærer at du må kunne sette deg i den andres sted. Vær våken for hans behov. Sett deg inn i hvordan han føler det. Hvordan skulle du ønske at du ble behandlet hvis du var i hans situasjon? Du må sette deg inn i alt dette hvis du skal kunne følge den gylne regel: ’Alt du vil at andre skal gjøre mot deg, skal også du gjøre mot dem.’ (Matteus 7: 12) Det er ikke så enkelt. Av og til kan det være umulig å vise dine følelser eller din empati i ord — bare tårer kan vise hva du virkelig føler. Apostelen Paulus anbefalte oss å gi uttrykk for vår empati på denne måten. Han sa: «Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter.» — Romerne 12: 15.

Da Lasarus hadde dødd, gikk Maria for å møte Jesus. Beretningen sier videre: «Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet, og han sa: ’Hvor har dere lagt ham?’ ’Herre, kom og se,’ sa de. Jesus gråt.» (Johannes 11: 33—35) Jesus visste hva han kom til å gjøre, men da han så de andres sorg, gråt han sammen med dem. Han viste empati.

Gjengjeld ikke ondt med ondt

Du bør ikke ’gjøre mot andre som de gjør mot deg’, slik noen forvrenger den gylne regel. Du bør ikke gjengjelde ondt med ondt, men i stedet overvinne det onde med det gode. Jehova tilskynder oss til å vise kjærlighet ved at han viser oss kjærlighet. «Vi elsker fordi han elsket oss først.» (1. Johannes 4: 19) Dette er ikke bare teori, noe som er umulig å anvende i praksis; det er naturlig for oss å reagere slik. Et mildt svar demper vrede. Når en snur det andre kinnet til, kan en stoppe et angrep. Akkurat som en i gammel tid brukte kull for å få jernet i malmen til å smelte, kan du få en fiendtlig persons vrede til å «smelte» ved at du overvinner det onde med det gode. Det kan på den annen side være at han fortsetter med sin onde handlemåte, og at det går ut over deg, men du har i hvert fall gjort hva du kunne for å stifte fred. Du har også gjort det som er rett overfor deg selv og overfor dine prinsipper. Du har ikke latt den andre få deg til å gjøre det som er ondt. — Romerne 12: 17—21.

Hold fred med alle, så langt det står til dere

Du bør gå inn for å «leve i fred med alle». (Hebreerne 12: 14) Det er ikke noe som kommer av seg selv. Det er ikke alltid mulig å leve i fred med alle. Noen ganger må du oppgi det. «Vær ikke venn med en sinnatagg, og slå ikke lag med en bråsint mann.» (Ordspråkene 22: 24) Men «hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere». — Romerne 12: 18.

Det greske ordet for den slags kjærlighet Jesus sa vi skulle vise vår neste, er agápe. Apostelen Paulus beskriver hvordan denne egenskapen kommer til uttrykk, og understreker dermed hva vi bør la oss lede av hvis vi skal leve i fred med våre medmennesker: «Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort.» — 1. Korinter 13: 4—8.

[Ramme på side 5]

Hvordan vi bør behandle andre mennesker ifølge Ordspråkene:

«Milde svar demper sinne, sårende ord vekker vrede.» — 15: 1.

«Visdom i hjertet gir klokskap i tale, en får mer og mer kunnskap å bære fram.» — 16: 23.

«Vennlige ord er som dryppende honning, søte for sjelen og sunne for kroppen.» — 16: 24.

«Den som dekker over skyld, legger vinn på vennskap, den som farer med sladder, skiller venn fra venn.» — 17: 9.

«Å yppe strid er som å åpne for vann. Stans før tretten bryter løs!» — 17: 14.

«Klok er den som sparer på ord, den kaldblodige er en fornuftig mann.» — 17: 27.

«Klokskap gjør mennesket langmodig, å bære over med urett er en pryd for mannen.» — 19: 11.

«Å holde seg fra trette er en ære for mannen, men hver dåre ypper strid.» — 20: 3.

«Som dypt vann er tankene i mannens hjerte; den som er forstandig, kan øse av dem [drar det opp, EN].» — 20: 5.

«Før bare saken med din neste, men røp ikke andres hemmeligheter.» — 25: 9.

«Sett sjelden foten i din venns hus, ellers blir han lei deg og legger deg for hat.» — 25: 17.

«Ser du en mann som har hastverk når han taler, er det større håp for dåren enn for ham.» — 29: 20.