Ær håpets Gud

«Nå lyder ordet fra [Jehova]: . . . Jeg vil ære dem som ærer meg, men de som ringeakter meg, skal bli til skamme.» — 1. SAMUELSBOK 2: 30.

1. Hvilke grunner har vi for å ønske å ære Jehova? (1. Timoteus 1: 17; Åpenbaringen 4: 11)

DET er både fornuftig og på sin plass at vi ærer «håpets Gud», «den Gud som gir håp» (NW), når vi tenker på de framtidsutsikter vi ifølge Bibelen kan ha. (Romerne 15: 13) Men hvordan kan vi små, ufullkomne mennesker ære den store Skaper av hele universet? Og vil han ære oss til gjengjeld?

2. Hvordan følte Jesus det med hensyn til det å ære Gud?

² Vi kan lære av det som hendte Jesus. Ingen av oss vil benekte at Jesus alltid ønsket at hans Far skulle bli æret og herliggjort. (Johannes 5: 23; 12: 28; 15: 8) Jesus kritiserte da også fariseerne og de skriftlærde som ’æret Gud med leppene, men hvis hjerte var langt borte fra ham’. Legg merke til at det at de ikke æret Gud, kunne knyttes til urette motiver og urette handlinger. (Matteus 15: 7—9) Kan vi si at når Kristus æret Gud, hadde det tilknytning til hans håp? Og hvordan reagerte Jehova på å bli æret på den måten?

3. Hvordan vet vi at Jesus satte sitt håp til Jehova?

³ Jesus gjorde Davids ord i Salme 16: 10 (NW) til sine: «Du skal ikke forlate min sjel i sheol. Du vil ikke tillate at din lojale ser graven.» Fordi Jesus hadde håp om å bli oppreist fra de døde, kunne han komme med sin oppsiktsvekkende uttalelse til en forbryter som var pælfestet ved siden av ham: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» (Lukas 23: 39—43, vers 43 fra NW) Forbryteren døde like etter, og han var derfor ikke vitne til at Jesu håp om å bli oppreist ble oppfylt tre dager senere. Men et øyenvitne avla følgende rapport: «Gud oppreiste denne Jesus, og vi er alle vitner om det.» (Apostlenes gjerninger 2: 31, 32) Det var et faktum.

4. Hvilken velfortjent ære fikk Jesus? (Åpenbaringen 5: 12)

⁴ Mange av de menneskene som Jesus forkynte for, var klar over at han fortjente å bli høyt aktet eller æret. (Lukas 4: 15, EN; 19: 36—38; 2. Peter 1: 17, 18) Så døde han som en forbryter. Forandret det saken? Nei, for Jesus var godkjent av den Gud han satte sitt håp til. Jehova gav ham derfor livet tilbake. Den kjensgjerning at «håpets Gud» oppreiste sin Sønn til liv og ikledde ham udødelighet i åndeverdenen, viser at Faderen fortsatte å ære sin Sønn. Paulus sier: «Vi ser at Jesus . . . er kronet med herlighet og ære, fordi han led døden. Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle.» — Hebreerne 2: 7, 9; Filipperne 2: 9—11.

5. På hvilken spesiell måte ble Jesus æret, og hvilken ytterligere ære fikk Gud som et resultat av det?

⁵ Jesus, som hadde æret Jehova, nevnte en spesiell måte som Faderen hadde æret ham på. Da han ved en anledning viste seg for de trofaste apostlene, sa han: «Jeg har fått all myndighet i himmel og på jord. Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjoner, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn . . . Se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matteus 28: 18—20, NW) Faderen æret derfor sin Sønn ved å gi ham en enestående myndighet. Den skulle bli brukt til gagn for mennesker som utførte et arbeid som brakte ære til Ham som Jesus søker å ære. Betyr det at vi ufullkomne mennesker på en eller annen måte kan ære Faderen og bli æret av ham?

Mennesker som ærer Gud

6. Er det på sin plass å ønske å bli æret? Hvilken fare ligger det imidlertid i dette? (Lukas 14: 10)

⁶ De fleste mennesker tenker ikke på å ære Gud først. De er mer interessert i å oppnå ære selv. Noen sier kanskje at det er normalt å ønske å bli æret. Det er en viss sannhet i det, for det er normalt at vi ønsker å ha godt ord på oss, noe som medfører en viss ære. (1. Timoteus 3: 2, 13; 5: 17; Apostlenes gjerninger 28: 10) Men ønsket om å bli æret av mennesker kan lett ta overhånd. Det blir tydelig vist ved at mange streber etter berømmelse for enhver pris, eller gjør alt for ikke å tape ansikt.

7. Hvorfor er det å bli æret av mennesker av svært begrenset verdi?

⁷ Ved nærmere ettertanke er selv den største ære fra mennesker kortvarig fordi vi alle før eller siden dør. Minnet om enkelte helter blir kanskje æret en stund, men de fleste døde blir glemt. Hvor mange husker sine oldeforeldres navn eller vet hvem som regjerte i det landet de bor i, for 100 år siden? Om en eller annen har levd eller ikke, forandrer egentlig ikke saken. Vi er alle som et bitte lite støvgrann, som en liten dråpe i livets strøm. Og selv om noen blir vist en viss ære etter sin død, er de ikke selv klar over at de blir det. (Job 14: 21; 2. Krønikebok 32: 33; Forkynneren 9: 5; Salme 49: 13, 21) Det eneste som kan utgjøre en forskjell, er hvis en setter sitt håp til Gud, ærer ham og blir æret av ham. Det fremgår av det to personer som levde på samme tid i det gamle Israel, opplevde.

8. Hvilken felle gikk Eli i hva det å gi ære angår?

⁸ Den ene av dem var Eli. Han tjente Gud i en spesiell stilling som øversteprest i 40 år og hadde også det privilegium å dømme Israel. (1. Samuelsbok 1: 3, 9; 4: 18) Ikke desto mindre viste han seg etter hvert svak i forholdet til sønnene Hofni og Pinehas. De var prester, men de misbrukte sin stilling ved å stjele fra det som ble ofret, og ved å begå seksuell umoral. Da deres far bare nøyde seg med å komme med mild kritikk mot dem, sa Gud at Eli ’æret sine sønner mer enn Gud’. Jehova hadde lovt å bevare det aronittiske presteskap, men han ville ikke la Elis hus tjene som øversteprester. Hvorfor ikke? Gud sa: «Jeg vil ære dem som ærer meg, men de som ringeakter meg, skal bli til skamme.» — 1. Samuelsbok 2: 12—17, 29—36; 3: 12—14.

9. Hvordan fikk Samuel anledning til å ære Jehova?

⁹ Samuel utgjorde en kontrast til Eli. Du husker sikkert at foreldrene tok den unge Samuel med til tabernaklet i Sjilo for å la ham tjene der. En kveld talte Jehova til gutten Samuel. Du har kanskje lyst til å lese beretningen i 1. Samuelsbok 3: 1—14. Forestill deg hvordan gutten våkner, ikke av en tordenrøst, men av en lavmælt stemme som han feilaktig antar er den gamle Elis stemme. Tenk så over hvor skremmende det måtte føles for den unge Samuel å måtte fortelle den gamle øverstepresten at Gud hadde besluttet å straffe Elis hus. Men Samuel gjorde det; han var lydig og æret Gud. — 1. Samuelsbok 3: 18, 19.

10. Hvordan gjengjeldte Gud den ære Samuel gav ham?

¹⁰ Samuel æret Jehova Gud i mange år som profet, og Gud æret ham. Legg merke til det som blir sagt i 1. Samuelsbok 7: 7—13. Jehova besvarte raskt Samuels bønn om hjelp til å slå filisterne. Ville du ikke ha følt deg beæret over å bli anerkjent av Gud på den måten? Da Samuels sønner ikke fulgte sin far, forkastet ikke Gud Samuel, slik han hadde gjort med Eli. Det var tydeligvis fordi Samuel gjorde alt han kunne for å ære Gud. Det gjorde han også da han tydelig viste at han mislikte folkets ønske om å få en menneskelig konge over seg. (1. Samuelsbok 8: 6, 7) Gud brukte Samuel til å salve både Saul og David. Da Samuel døde, æret Israel ham ved å sørge over ham. Enda mer betydningsfullt var det imidlertid at Gud æret ham ved å regne ham med blant de troens menn som skal få en oppstandelse og få del i alt det gode som Gud har i beredskap for dem. (Salme 99: 6; Jeremia 15: 1; Hebreerne 11: 6, 16, 32, 39, 40) Viser ikke dette at det er av stor betydning å ære «håpets Gud»?

Vil du ære «håpets Gud»?

11, 12. Hva må vi tenke over når det gjelder det å ære Jehova? Nevn én måte vi kan gjøre det på.

¹¹ Det som hendte Jesus og Samuel, for bare å nevne to bibelske eksempler, slår fast at mennesker kan sette det å ære «håpets Gud» på førsteplassen i sitt liv. Det viser også at vi ved å gjøre det kan søke ære hos Gud og bli æret av ham. Men hvordan kan du gjøre det med en rimelig forsikring om at det vil behage Gud, og at han vil ære deg og oppfylle ditt håp, som er basert på Bibelen?

¹² Én måte å gjøre det på er å ha en ekte, respektfull frykt for å mishage Gud. (Malaki 1: 6) Sannsynligvis er du uten videre enig i det. Men husk Elis sønner. Hvis du hadde spurt dem om de ønsket å ære Gud ved respektfullt å frykte ham, ville de høyst sannsynlig ha svart ja. Problemet oppstår når vi skal overføre vårt ønske om å ære Jehova ved å frykte ham på det vi gjør i det daglige liv.

13. Vis hvordan et ønske om å ære Jehova ved å frykte ham kan være til hjelp for oss.

¹³ Hvis vi kommer i en situasjon der vi blir fristet til å stjele eller begå en urett seksuell handling uten at det vil bli allment kjent, vil vårt ønske om å tjene Gud da påvirke vår handlemåte? Vi bør framelske holdningen: ’Selv om ingen skulle få vite om en gal handling, vil bare det at jeg gir etter for synden, vanære «håpets Gud», hvis navn jeg bærer.’ Den gale handlingen vil dessuten ikke forbli skjult, like lite som Elis sønners handlemåte forble det. Det blir bekreftet av Paulus’ ord angående ’Guds rettferdige dom’: «Han skal lønne enhver etter det han har gjort: De som utrettelig gjør det gode og søker ære, herlighet og uforgjengelighet, skal få evig liv. Men de som bare tenker på seg selv, som lar seg lede av uretten og er ulydige mot sannheten, har vrede og harme i vente.» — Romerne 2: 5—8.

14. Nevn en annen måte vi kan ære Jehova på, og hvilket spørsmål kan vi stille oss selv?

¹⁴ På den annen side sier Paulus at vi kan ’gjøre det gode’, noe som ærer Gud og fører til at han ’ærer og herliggjør’ oss. En viktig god gjerning i dag er å gjøre det Jesus sa ifølge Matteus 28: 19, 20 (NW): ’Gjør disipler av mennesker av alle nasjoner, idet dere døper dem og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.’ Over hele jorden er millioner av Jehovas vitner opptatt i dette forkynnelses- og undervisningsarbeid, som bringer ære til Gud. Mange gjør seg også store anstrengelser i heltidstjenesten som pionerer, enten regelmessig eller når de har fri fra skolen eller fra sitt verdslige arbeid. Med dette i tankene kan hver enkelt av oss med rette tenke over hvor vi står når det gjelder dette arbeidet. Du kan for eksempel spørre deg selv: ’Ærer jeg «håpets Gud» ved å ha en full andel i forkynnelsesarbeidet?’

15. Hva har skjedd med enkelte kristne når det gjelder å ære Jehova ved å ta del i den offentlige tjeneste?

¹⁵ Enkelte kristne som i årevis har vært aktive forkynnere, har gradvis satt ned tempoet. De har kommet inn i et livsmønster som innebærer at de sjelden tar del i det viktige arbeid som består i å gjøre disipler, eller at de bare har en liten andel i det. Vi tenker ikke da på slike som har fysiske begrensninger og må trappe ned på grunn av høy alder. Men andre Jehovas vitner i forskjellige aldere har også begynt å trappe ned. Det er interessant å legge merke til at Paulus ikke siktet til en spesiell aldersgruppe da han advarte de kristne mot å «bli trette». Poenget er at en regelmessig deltagelse i tjenesten krever at vi anstrenger oss, uansett hvor gamle vi er. I likhet med det som tydeligvis skjedde på Paulus’ tid, resonnerer også enkelte i dag på følgende måte: ’Jeg har gjort min del i de årene som har gått; nå kan de som er nyere i sannheten, gjøre en innsats.’ — Galaterne 6: 9; Hebreerne 12: 3.

16. Hvorfor kan vi ha gagn av å granske oss selv i denne henseende?

¹⁶ De som reagerer på denne måten, er selvfølgelig i mindretall, men spør deg selv: ’Har jeg en tendens til å reagere på den måten? Hvor mye gjør jeg i tjenesten nå i forhold til det jeg gjorde før?’ Uansett om vi har trappet ned eller ikke, bør vi alle huske at «håpets Gud» har lovt å gi ’herlighet og ære og fred til alle som gjør det gode’. (Romerne 2: 10) Paulus brukte her et gresk ord som betyr «å arbeide, utføre noe, produsere noe». Hvor viktig er det ikke at vi unnlater å gjøre som fariseerne og de skriftlærde, som bare æret Gud med leppene! (Markus 7: 6; Åpenbaringen 2: 10) Når vi på den annen side oppriktig tar aktivt del i den offentlige tjeneste, viser vi overfor oss selv og andre at vi har et virkelig håp. Vi ærer vår Skaper og Livgiver. Da vil vi bli æret av ham nå og for evig. — Lukas 10: 1, 2, 17—20.

Med våre verdier

17, 18. Nevn enda en måte vi kan ære Gud på, og hvorfor er det ikke riktig å nøle med å gjøre det?

¹⁷ Ordspråkene 3: 9 (NW) nevner en annen måte vi kan ære «håpets Gud» på. «Ær Jehova med dine verdier og med førstegrøden av hele din avling!» En annen oversettelse gjengir dette verset slik: «Ær Jehova med din rikdom og med det beste av hele din tilvekst.» — A Translation of the Old Testament Scriptures from the Original Hebrew.

¹⁸ Siden forskjellige geistlige er blitt beryktet for sin umettelige griskhet og overdådige livsstil, nøler mange med å gi bidrag til kirker og religiøse organisasjoner som tydeligvis har som mål å bli rike. (Åpenbaringen 18: 4—8) Et slikt misbruk rokker imidlertid ikke ved holdbarheten i Ordspråkene 3: 9 (NW). Hvordan kan vi så bruke våre verdier for å ’ære Jehova’, «håpets Gud», i samsvar med det inspirerte rådet i Ordspråkene?

19. Hvordan har noen handlet i samsvar med Ordspråkene 3: 9 (NW)?

¹⁹ Økningen i antallet av dem som reagerer positivt på Rikets budskap, gjør det nødvendig å utvide og bygge nye Rikets saler. Det gir oss også en mulighet til å ’ære Jehova med vår rikdom’. Unge og gamle har hatt en andel i dette ved for eksempel å bestemme seg for å gi bidrag til byggearbeidet. Det å holde fast ved en slik personlig beslutning krever at en tukter seg selv eller til og med bringer visse offer, spesielt hvis planleggingen og fullføringen av byggeprosjektet tar lang tid. (2. Korinter 9: 6, 7) Men det å bruke sine midler på denne måten bringer virkelig ære til Jehova, for Rikets sal er et sted hvor de kristne tilber ham, og hvor de og de som kommer sammen med dem, tilegner seg kunnskap om Gud. Jesu ord i Matteus 6: 3, 4 gir oss god grunn til å stole på at Gud vil ære dem som har æret ham på denne måten.

20. a) Hvorfor er det på sin plass å ransake seg selv når en handler i samsvar med Ordspråkene 3: 9? b) Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv?

²⁰ Men vi bør ha fariseernes og de skriftlærdes advarende eksempel i tankene. Jesus sa om dem at de ikke satte det å ære Gud på førsteplassen i sitt liv. De sørget for å være de første til å høste gagn av sin velstand. Matteus 15: 4—8 råder oss derfor til å ransake oss selv når vi ’ærer Jehova med våre verdier’. (Jeremia 17: 9, 10) En kristen som for eksempel er blitt forholdsvis velstående gjennom sin forretningsvirksomhet, fortsetter kanskje å arbeide på heltid, fordi han mener han har gode grunner til å tjene enda mer. Han tenker kanskje: ’Andre begynner som pionerer eller flytter til steder hvor det er større behov for forkynnere, men min måte å tjene Jehova på er å tjene flere penger, slik at jeg kan gi store bidrag.’ De bidragene han gir, kommer kanskje til god nytte. Men han kan med rette spørre seg selv: ’Gjenspeiler min livsførsel at det å ære Gud ved å gi penger er mitt fremste motiv for stadig å tjene mer? (Lukas 12: 16—19; jevnfør Markus 12: 41—44.) Kan jeg ordne mine forretninger slik at jeg kan ha en større andel i det viktigste arbeid som blir utført i vår tid — forkynnelsen av det gode budskap?’ I virkeligheten kan vi alle, uansett hvilke omstendigheter vi lever under, granske våre motiver og det vi gjør, og spørre oss selv: ’Hvordan kan jeg i enda høyere grad ære min Livgiver og «håpets Gud»?’

21. Hvilke framtidsutsikter har vi hvis vi ærer Jehova nå?

²¹ Jehova vil ikke skuffe oss. Hvilke strålende framtidsutsikter innebærer det ikke at han nå og i framtiden kan si det samme om oss som han sa om det trofaste Israel: «Fordi du er dyrebar i mine øyne, er du blitt æret, og jeg elsker deg»! (Jesaja 43: 4, NW) Han lover at ’de som søker ære og herlighet, skal få evig liv’. Han gir dette løftet til dem «som utrettelig gjør det gode». For en «håpets Gud»!

Hva vil du svare?

◻ Hva kan vi lære av Jesu eksempel hva det å ære Jehova angår?

◻ Hvilken forskjell var det på Samuels og Elis måte å ære Gud på?

◻ Nevn noen av de måter du i enda større grad kan ære Jehova Gud på, og hvordan vil han reagere?

◻ Hvilken framtid venter dem som setter det å ære «håpets Gud» på førsteplassen i sitt liv?

[Ramme på side 20]

BREV ANGÅENDE BIDRAG

Her er noen utdrag fra brev som Selskapet Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn i New York har mottatt:

«Jeg heter Abijah. Jeg er ni år gammel. Jeg vil gjerne gi dere fire dollar til de brødrene som bygger Rikets saler. De kan bruke pengene til materialer eller til sukkertøy — det er det samme for meg.» — Oregon.

’Jeg sender hermed en sjekk. Jeg er over 96 år gammel og har problemer med hørselen, men jeg gleder meg over å kunne spare penger som jeg kan gi som bidrag. Ja, jeg vet godt at jeg ikke har noen fin bil eller tilbringer vintrene i Florida eller California. Jeg kan ikke gjøre stort når det gjelder å forkynne det gode budskap fra hus til hus, men når jeg sparer penger og sender dem til dere, føler jeg at jeg fremdeles har en andel i dette arbeidet.’ — Ohio.

’Takk for alt dere gjorde for Rikets sal. Pengene [fem dollar] er til å hjelpe dere med å trykke bøker og Vakttårnet som vi kan lese. Pengene har jeg tatt fra sparegrisen min. Takk for skolebrosjyren som forteller om narkotika.’

«Jeg sender hermed en sjekk. To hundre dollar skal gå til Selskapets Rikets sal-fond. Resten kan dere bruke til å fremme forkynnelsesarbeidet på den måten dere mener er best.» — Missouri.