Tal om Guds herlige kongedømme

«De taler om ditt herlige kongedømme, forteller om din veldige kraft.» — SALME 145: 11.

1. Hva er den viktigste grunnen til at Jehova har gitt oss evnen til å tale?

JEHOVA hadde en hensikt med å gi oss evnen til å tale. (2. Mosebok 4: 11) Det var først og fremst for at ’lovsangen skulle strømme’ fra våre lepper. (Salme 119: 171, 172) Som salmisten David sa: «Hele din skapning takker deg, [Jehova], de som holder din pakt, lover deg. De taler om ditt herlige kongedømme, forteller om din veldige kraft, for at menneskene skal få kjenne din velde og den strålende herlighet i ditt rike. Ditt rike står gjennom alle tider, ditt herrevelde gjennom alle slekter.» — Salme 145: 10—13.

2. På hvilke måter blir vi ansporet til å la «lovsangen strømme»?

² Jesu Kristi salvede etterfølgere og deres medarbeidere i den ’store skare’ er ivrige etter å lovprise Jehova, «evighetens Konge». (Åpenbaringen 7: 9; 15: 3, NW) Ved at vi omhyggelig studerer Bibelen ved hjelp av Vakttårnet og andre kristne publikasjoner, kan vi få nøyaktig kunnskap om Gud. Denne kunnskapen er som en kilde med rent, forfriskende, livgivende vann. I vårt tilfelle blir derfor ’visdommens kilde lik en bekk som veller fram’. (Ordspråkene 18: 4) Vi blir ansporet til å la «lovsangen strømme» i forkynnelsen fra hus til hus og andre former for felttjeneste. Men det er også et bibelsk grunnlag for uformell forkynnelse.

Bibelske eksempler

3. Nevn et eksempel på at Jesus Kristus forkynte uformelt.

³ Etter at Jesus var blitt salvet med den hellige ånd, forkynte han først der hvor han bodde. Dit inviterte han Johannes, Andreas og øyensynlig Peter. De tilbrakte dagen der, og det ble tydeligvis avlagt et stort vitnesbyrd for dem under disse uformelle omstendighetene. (Johannes 1: 35—42) Det var også under uformelle omstendigheter — «da Jesus gikk videre» — at han så Matteus i tollboden og oppnådde positive resultater da han sa: «Følg meg!» — Matteus 9: 9.

4. Hva sa Jesus da han forkynte for en samaritansk kvinne, og hva førte det til?

⁴ Jesus var det beste eksempel på en ’visdommens bekk som veller fram’. Selv om han var sulten og sliten da han satt ved Jakobs brønn i nærheten av Sykar, forkynte han for en samaritansk kvinne som kom for å hente vann. «Den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste,» sa Jesus. «Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv.» Denne uformelle forkynnelsen førte til at Jesus fikk forkynt for en gruppe som kvinnen ildnet opp til å komme sammen og høre hva han hadde å si. — Johannes 4: 6—42.

5. Hvilke eksempler viser at evangelisten Filip og apostelen Paulus forkynte uformelt?

⁵ Evangelisten Filip sprang bort til en forbipasserende vogn og forkynte uformelt for ham som satt i den, og som leste Jesajas profeti. Filip ble invitert opp i vognen og forklarte «evangeliet om Jesus» for denne etiopiske hoffmannen, som ble så takknemlig for det han fikk høre, at han lot seg døpe. (Apostlenes gjerninger 8: 26—38) Da apostelen Paulus’ fangelenker falt av under et stort jordskjelv i Filippi, forkynte han uformelt for fangevokteren. Hva ble resultatet? «Han ble straks døpt med alle sine.» — Apostlenes gjerninger 16: 19—34.

6. I hvilken virksomhet som Jesu disipler utførte etter at Stefanus var blitt steinet, spilte sannsynligvis uformell forkynnelse en rolle?

⁶ I dag er uformell forkynnelse én måte å forkynne det gode budskap på der hvor vårt kristne arbeid er underlagt restriksjoner. Selv om vi blir forfulgt, tilskynder vårt hjerte oss til å tale om Guds herlige kongedømme. Etter at Stefanus var blitt steinet i hjel, ble de fleste av de forfulgte disiplene spredt. Likevel fortsatte de å forkynne det gode budskap, og de bestrebelsene de gjorde seg for å forkynne om Riket, omfattet utvilsomt uformell forkynnelse. — Apostlenes gjerninger 8: 4—8; 11: 19—21.

7. Hva gjorde Paulus da han var i fangenskap, og hvilket spørsmål reiser dette?

⁷ Uformell forkynnelse er én måte vi kan tale om Guds herlige kongedømme på hvis vi sitter i fengsel eller er nødt til å holde oss hjemme på grunn av sykdom eller skrøpelighet. Paulus var i fangenskap i to år under romersk bevoktning. Men istedenfor å vansmekte sendte han bud etter tilhørere og «tok imot alle som kom til ham. Han forkynte Guds rike og lærte frimodig om Herren Jesus Kristus». (Apostlenes gjerninger 28: 16—31) For et fint eksempel! Hvis du er et vitne for Jehova som ikke kan gå ut, kan du da gjøre noe lignende?

8. Hvor effektiv var Paulus’ uformelle forkynnelse?

⁸ De som byttet på å holde vakt over Paulus, fikk høre at han snakket med andre om Guds herlige kongedømme. Men vi kan være sikre på at han også forkynte direkte for disse vaktene. Denne uformelle forkynnelsen var så effektiv at Paulus kunne skrive: «Dere skal vite at det som har hendt meg, heller er blitt til fremgang for evangeliet. Det er blitt kjent i hele borgen og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker. De fleste av brødrene har gjennom mitt fangenskap fått en slik tillit til Herren at de enda mer uredd enn før våger å forkynne Guds ord.» (Filipperne 1: 12—14) Hvis vi i likhet med Paulus skulle bli fengslet eller fratatt muligheten til å forkynne på den vanlige måten, kan vi likevel snakke om Guds kongedømme. Dette vil gi våre brødre stort mot.

9, 10. Hvilke opplysninger viser at de første kristne forkynte uformelt?

⁹ Det var så vanlig at de første kristne benyttet seg av uformell forkynnelse, at det til og med om kristne i senere år kunne sies: «Fra en kristen skribent, sannsynligvis i Kartago rundt år 200, får vi et bilde . . . [som] angår folk som hadde høy utdannelse. Tre unge advokater, nære venner, tilbringer en feriedag ved sjøen. To er kristne, den tredje hedning. Samtalen kommer snart inn på religion . . . Beretningen om den lange diskusjonen slutter slik: ’Vi gikk lykkelige hjem, alle tre. Én var lykkelig fordi han var kommet til den kristne tro, og de andre fordi de hadde ledet ham til den.’ Skriftet foregir ikke å berette om noe som virkelig hadde hendt; det er et forsvarsskrift, skrevet av Minucius Felix. Men det gir likevel en fremstilling av noe som skjedde blant de mer privilegerte.» (Church History 1 — The First Advance: AD 29—500 av John Foster, sidene 46, 48) Ja, og denne beretningen viser at uformell forkynnelse ikke hadde dødd ut blant dem som hevdet at de var kristne på den tiden.

¹⁰ Om de første kristne er det også blitt sagt: «Det var simpelthen et stadig økende antall kristne troende som forkynte om Kristus hvor de enn gikk, enten de var opptatt med sine vanlige gjøremål eller var presset av forfølgelse . . . Det var mange som gjorde sitt fag, sitt yrke, sin daglige beskjeftigelse, uansett slag, til det middel de benyttet til å utbre sin tro.» (The Missionary Enterprise av Edwin Munsell Bliss, side 14) Ja, de første Rikets forkynnere forkynte også på en uformell måte.

Forutseenhet og forberedelse

11. Hva kan vi lære av Jesu måte å forkynne på?

¹¹ I likhet med Jesus og hans første etterfølgere bør vi også forkynne uformelt i tillegg til at vi forkynner fra hus til hus. For å kunne gjøre det på en effektiv måte må vi være forutseende og forberede oss. Når Jesus forkynte uformelt eller gav veiledning, snakket han for eksempel om barn, mat, klær, fugler, blomster, værforhold og yrker. (Matteus 4: 18, 19; 6: 25—34; 11: 16—19; 13: 3—8; 16: 1—4) Vi kan også bruke nær sagt et hvilket som helst emne som grunnlag for å henlede oppmerksomheten på Guds sannhet.

12. Hvordan kan vi forberede oss på uformell forkynnelse når vi planlegger en reise?

¹² Vi kan forkynne uformelt for folk som sitter i parker, står i kø i varehus, og så videre. I Aten talte Paulus «med dem han hver dag traff på torget». (Apostlenes gjerninger 17: 17) Men vi må forberede oss på uformell forkynnelse. Har du for eksempel planer om å reise med fly, tog eller buss? Ta da med deg en bibel og noen traktater, blad eller brosjyrer. Når en leser kristne publikasjoner på offentlige transportmidler eller andre steder, kommer det ofte i gang en samtale.

13. Vis hvordan du kan begynne å forkynne for en eldre mann eller kvinne når du er på reise.

¹³ Først kommer vi selvfølgelig med en vennlig innledning. Håndboken Resonner ut fra skriftene kommer med forslag til innledninger vi kan bruke i felttjenesten, men noen av dem kan gjøres litt om, så vi kan bruke dem når vi forkynner uformelt. Hvis du for eksempel sitter ved siden av en eldre mann eller kvinne når du reiser, kan du kanskje si: «Mitt navn er —. Jeg har tenkt mye på hva som er meningen med livet. Mange er så opptatt med sitt daglige arbeid at de nesten ikke har tid til å tenke på hva som er meningen med livet. Men når vi kommer opp i årene, innser vi at livet er nokså kort, og vi lurer kanskje på om det ikke er meningen at livet skal være noe mer. Tror du Gud har en hensikt med vårt liv?» La den andre få svare. Så kan du kanskje snakke om Guds hensikt med menneskene og si noe om de storslåtte løftene i Åpenbaringen 21: 3, 4. For at den uformelle forkynnelsen skal bli virkningsfull, kan du også bruke andre fine punkter som du har lært på menighetens møter og i kristne publikasjoner.

Du kan regne med gode resultater

14. Hvilke gode resultater oppnådde en bror som forkynte uformelt på en reise?

¹⁴ Vi kan i likhet med Jesus og hans første disipler oppnå gode resultater når vi forkynner uformelt. Vi kan nevne et eksempel: Under en flytur snakket et Jehovas vitne med en oberst som hadde vært gift i 20 år. Denne mannens kone var avhengig av narkotika, hadde prøvd å begå selvmord flere ganger og var nå i ferd med å dra sin vei sammen med en yngre mann. Da vitnet fortalte om den hjelpen han fikk fra Bibelen gjennom Vakttårnet og søsterorganet Våkn opp!, abonnerte obersten på bladene og ville at de skulle bli sendt til hans kone. Andre passasjerer hørte det vitnet sa. Hva førte det til? Jo, fordi han forkynte ved denne anledningen, tegnet han 22 abonnementer og leverte 45 blad og 21 bøker!

15, 16. a) Nevn noen eksempler på uformell forkynnelse for arbeidskamerater som har brakt gode resultater. b) Hva synes du vi kan lære av dette?

¹⁵ Hva med å forkynne uformelt for arbeidskolleger? En bror lot det ligge noen eksemplarer av bladene våre på vaskerommet på arbeidsplassen. En arbeidskamerat leste bladene, kontaktet broren og abonnerte på bladene. Mannen tok også imot et bibelstudium og sluttet å leve et utsvevende liv, men hans kone gikk ut av huset hver gang Guds navn ble nevnt. Da mannen ville melde seg ut av kirken, kom presten for å snakke om dette, men han fant bare mannens kone hjemme. Prestens mangel på tro og de løgnene han fortalte om Jehovas vitner, sjokkerte henne, for hun hadde sett at mannen hennes hadde forandret seg til det bedre. Hun sa til presten: «Du kan skrive en utmeldelsesattest for meg og barna også!» Med tiden ble denne mannen og hans kone døpte vitner.

¹⁶ En bror som nå bor i USA, forkynte for mange år siden uformelt for en arbeidskamerat i England og tok den unge mannen med på en filmfremvisning som ble arrangert av Jehovas vitner. Etter 31 år fikk broren dette brevet: «Jeg vil gjerne fortelle at det vitnesbyrdet du avla [for den unge mannen], brakte resultater, for omkring to år senere snakket en annen bror med ham, leverte blad og tok ham med til den lokale Rikets sal . . . Han ble et vitne, ble døpt i 1959 og er nå eldste i sin menighet . . . Etter cirka 14 år ble også hans kone et vitne og ble døpt. To år senere ble hans datter døpt og er nå alminnelig pioner i North Derbyshire . . . På grunn av det du forkynte den gangen i Ashford, er både denne karen, hans kone og datter, en kusine og hennes datter, denne datterens mann og fem barn og et av barna til kusinens andre datter blitt Jehovas vitner. . . . Jeg vil gjerne si tusen takk, Ted, for det er jeg som er stålarbeideren, og det jeg nettopp har fortalt, er min egen historie om din forkynnelse for meg og hvordan det hele endte.»

17. Hvilke muligheter til uformell forkynnelse har yngre tjenere for Jehova?

¹⁷ Dere yngre tjenere for Jehova har også et fint distrikt å forkynne i — dere kan forkynne for skolekamerater og lærere. Forkynner dere uformelt i stiler, muntlige besvarelser og så videre? En elev i den videregående skole i Ecuador som det ble ledet et bibelstudium med, brukte Våkn opp! om «Hiroshima — er tragedien blitt glemt?» (nummeret for 22. desember 1985 på norsk) som kildestoff til en stil. Stilen hennes ble godt likt av dommerne i en internasjonal konkurranse, og det førte til en gratis reise til Japan. Hensikten med kristne publikasjoner er selvfølgelig ikke at en skal vinne konkurranser. Men dette viser hvor verdifull slik litteratur er, og hvor effektiv den er når det gjelder å forkynne til Guds pris på skolen.

18. Hva ble resultatet av at en søster ganske kort forkynte for en som var interessert i å leie et rom?

¹⁸ Av økonomiske grunner måtte en søster leie ut et rom. Da en kvinne ringte for å forhøre seg om det, fortalte søsteren at hun var et av Jehovas vitner og ikke kunne tillate et utsvevende liv i sitt hjem. Gjester som kom på besøk, måtte gå tidlig på kvelden, og mannlige gjester måtte kunne bli sett til enhver tid. Hun som ringte, betenkte seg litt, men så sa hun: «Jeg studerte da jeg var i tenårene, men det gjorde ikke inntrykk på meg. Så jeg begynte på college.» Da hun ble spurt om hun hadde lyst til å begynne å studere Bibelen igjen, svarte hun: «Ja.» Med tiden ble både hun, moren hennes og søsteren hennes innviede tjenere for Jehova — fordi en søster forkynte uformelt.

19. Hva førte uformell forkynnelse til i tilfellet med en kvinne i Bahamas?

¹⁹ I Bahamas hadde en katolsk kvinne dårlig samvittighet fordi hun ikke hadde gått i kirken på fem år. En regnfull søndag formiddag begynte hun derfor å gå på vei til kirken. Tre Jehovas vitner kom kjørende og lot henne få sitte på — og forkynte for henne. Da de kom til kirken, ville hun høre mer, så hun fortsatte å sitte på da de kjørte for å hente en de studerte Bibelen med. De kjørte forbi kirken igjen, men hun ville høre mer og ble derfor med til Rikets sal. Det offentlige foredraget handlet om akkurat det samme som de hadde snakket om i bilen. Det ble startet et bibelstudium med kvinnen, som sendte bort den mannen hun bodde sammen med (faren til de fire barna hennes), og hun ble døpt på et stevne i Nassau i 1986. Hvor glad er hun ikke for at noen forkynte uformelt for henne!

Fortsett å tale om Guds kongedømme!

20. a) Hvordan bør vi se på uformell forkynnelse i forhold til felttjenesten? b) Hva blir en anbefalt å gjøre hvis en kvier seg for å forkynne uformelt?

²⁰ Uformell forkynnelse er ingen erstatning for den felttjenesten Jehovas vitner utfører. Det er tydelig at forkynnelsen fra hus til hus både er bibelsk og effektiv. (Apostlenes gjerninger 5: 42, NW; 20: 20, 21, NW) Ikke desto mindre bærer uformell forkynnelse frukt, og Jehovas tjenere bør ha en andel i denne form for forkynnelse. Alle de steder det er folk — slektninger, skolekamerater, arbeidskamerater eller andre — er det anledninger til å tale om Guds herlige kongedømme. La derfor verken frykt eller engstelse hindre deg. (Ordspråkene 29: 25; 2. Timoteus 1: 6—8) Hvis du kvier deg for å forkynne uformelt, hvorfor ikke da be slik Jesu forfulgte disipler bad? De bad: «Herre, . . . la dine tjenere forkynne ditt ord med frimodighet.» Ble bønnen deres besvart? Ja, for «da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet». — Apostlenes gjerninger 4: 23—31.

21. Hva vil motivere en person til å forkynne under alle omstendigheter?

²¹ Framelsk derfor en positiv holdning til uformell forkynnelse. La kjærligheten til Gud anspore deg til å forkynne under alle slags omstendigheter. Vær begeistret; la sannheten strømme over ved enhver anledning. Ja, fortsett å tale om Guds herlige kongedømme.

Hva svarer du?

◻ Hvilket bibelsk grunnlag er det for uformell forkynnelse?

◻ Kan du nevne noen måter vi kan forberede oss til uformell forkynnelse på?

◻ Hvilke resultater kan vi regne med hvis vi forkynner uformelt?

◻ Hvordan bør vi se på uformell forkynnelse i forhold til felttjenesten?

[Bilde på side 23]

Forkynner du hvis du er nødt til å holde deg inne, akkurat som Paulus gjorde da han var i fangenskap?

[Bilde på side 25]

Hvis vi forbereder oss, vil vi kunne forkynne uformelt på en effektiv måte

Rikets arbeid har fremgang i Gibraltar

STADIONET er godt synlig fra Gibraltar — bare omkring halvannen kilometer borte. Likevel har befolkningen der i over 13 år måttet reise i over ti timer for å komme dit. Først måtte de reise over havet til Nord-Afrika, derfra over havet igjen til Spania og til slutt et stykke med buss. Men hvorfor måtte de reise så langt for å komme til dette stadionet, som ligger like i nærheten?

I 1969 stengte regimet under general Franco i Spania grensen mellom Spania og Gibraltar, som går langs en lang, smal tange. Det skjedde på grunn av en uoverensstemmelse mellom Spania og Storbritannia angående herredømmet over Klippen, som Gibraltar ofte kalles. Men slike problemer var ikke noe nytt for befolkningen. Festningen Gibraltar har ofte vært isolert fra omkringliggende nasjoner på grunn av sin enestående strategiske beliggenhet.

I begynnelsen av det åttende århundre erobret maurerne under ledelse av Tarik dette landområdet og kalte det «Jabal al-Tarik» (Tariks fjell), som senere er blitt til «Gibraltar». Maurerne befestet Klippen, som rager omkring 430 meter over havet. Opp gjennom århundrene var landområdet årsak til utallige kriger mellom maurerne og spanjerne. I 1462 fikk endelig spanjerne herredømmet over Gibraltar og beholdt det